Wikipedia

Det østafrikanske fellesskap

Det østafrikanske fellesskap (engelsk: East African Community, EAC; swahili: Jumuiya ya Afrika ya Mashariki) er et overstatlig samarbeidsorgan mellom syv østafrikanske stater: Kenya, Uganda, Tanzania, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen ble opprinnelig dannet i 1967, mellom Kenya, Uganda og Tanzania, men kollapset i 1977. I år 2000 ble samarbeidet gjenopptatt etter initiativ fra Kenya. I 2007 ble også Rwanda og Burundi innlemmet i føderasjonen, Sør-Sudan ble med i 2016 og DR Kongo ble med i 2022. Organisasjonens mål er å danne en politisk føderasjon, som skal omfatte en tollunion og en valutaunion.

Det østafrikanske fellesskap
East African Community
Jumuiya ya Afrika ya Mashariki
Det østafrikanske fellesskaps flagg
Det østafrikanske fellesskaps flagg
Sang: "Wimbo wa Jumuiya Afrika Mashariki"
Hovedkvarter Tanzanias flagg Arusha, Tanzania
Medlemskap 7 medlemsstater
Generalsektær Peter Mathuki
Areal 4 810 363 km²
Befolkning
 – totalt
 – befolkningstetthet
312 362 653
58.4 innb./km²
BNP (2005)
 – totalt
 – per capita (PPP)
923,5 milliarder US-dollar
332,8 US-dollar
Valuta East African shilling (EAS)
Tidssone EAT (UTC +3)

Organisasjonens hovedkvarter ligger i Arusha, Tanzania.

Fellesskapet lanserte i januar 2023 planer for å utstede en felles valuta i løpet av de neste fire årene.[1]

Medlemsstater

rediger

Organer

rediger

Blant EACs organer finnes blant annet en lovgivende forsamling og en domstol. Representanter til den lovgivende forsamling velges av medlemslandenes parlamenter:

Historie

rediger
 
Fra venstre til høyre, Ugandas president Yoweri Museveni, Kenyas president Mwai Kibaki og Tanzanias president Jakaya Kikwete ved det åttende toppmøte i EAC i Arusha, november 2006.

Kenya, Tanzania og Uganda har siden begynnelsen av 1900-tallet hatt flere former for samarbeid. Kenya og Uganda hadde en tollunion fra 1917, der også Tanganyika ble med i 1927, og senere ble det etablert East African High Commission (1948–1961), East African Common Services Organisation (1961–1967), East African Community (1967–1977) og East African Co-operation (1993–2000).

I 1948 ble det første interterritoriale samarbeidet mellom Kenya (som da var britisk koloni), Uganda (som da var britisk protektorat) og Tanganyika-territoriet formalisert. Da ble East African High Commission etablert. Dette var en tollunion, med felles toll, valuta og porto, og behandlet også felles tjenester innen transport og kommunikasjon, forskning og utdanning. Da medlemslandene ble uavhengige land ble disse integrerte oppgavene rekonstituert, og East African High Commission ble erstattet av East African Common Services Organisation, som mange observatører trodde ville føre til en politisk føderasjon mellom de tre områdene. Den nye organisasjonen fikk problemer på grunn av mangel på felles planlegging og finanspolitikk, separate politiske retningslinjer, og Kenyas dominerende økonomiske stilling. I 1967 ble derfor East African Common Services Organisation erstattet av East African Community. Dette organet hadde som mål å styrke båndene mellom medlemmene gjennom et felles marked, felles tolltariff og en rekke offentlige tjenester for å oppnå balansert økonomisk vekst i regionen.[2]

I 1977 kollapset East African Community etter ti år, bl.a. på grunn av Kenyas krav om flere seter enn Uganda og Tanzania i besluttende organer.[3] Etter dette forhandlet medlemslandene fram en avtale for å fordele eiendeler og gjeld, denne avtalen ble signert i 1984.

Imidlertid ble de tre medlemslandene enige om å jobbe videre med mulighetene for et framtidig samarbeid. Disse møtene resulterte i at presidentene Daniel arap Moi i Kenya, Ali Hassan Mwinyi i Tanzania og Yoweri Museveni i Uganda senere undertegnet en avtale som sikret etableringen av Permanent Tripartite Commission for East African Co-operation, 30. november 1993. Avtalen ble signert i Arusha i Tanzania. En prosess med re-integrasjon ble innledet, med programmer for samarbeid innen politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle områder, forskning og teknologi, forsvar, sikkerhet, juridiske og rettslige saksområder. Dette samarbeidet var i drift fra 14. mars 1996, da Sekretariatet for den Permanente Tresidige Kommisjonen (Secretariat of the Permanent Tripartite Commission) startet sin virksomhet i Arusha i Tanzania.

For å oppnå ytterligere konsolidering instruerte statslederne i medlemslandene Sekretariatet til å utvide kommisjonen til å bli en traktat. Dette arbeidet pågikk i tre år, og 30. november 1999 signerte de traktaten for etableringen av East African Community. Denne trådte i kraft 7. juli 2000. En tollunion ble inngått i mars 2004, som var effektiv fra 1. januar 2005, men Kenya, som regionens største eksportør, fortsatte å betale toll på varer inn til de fire andre landene, med en synkende rate fram til 2010. Et felles tollsystem gjelder for varer som importeres fra land utenfor fellesskapet.

I 2007 ble også Rwanda og Burundi tatt opp som medlemmer, i et seremoni på Sheraton Hotel i Kampala i Uganda. De nye medlemslandene var her representert ved Pierre Nkurunziza for Burundi og Paul Kagame for Rwanda.

I 2022 ble Den demokratiske republikken Kongo også medlem.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Ecofin, Agence. «La Communauté d'Afrique de l'Est prévoit l'émission d'une monnaie unique d’ici quatre ans». Agence Ecofin (på fransk). Besøkt 25. januar 2023. 
  2. ^ Crwflags – East African Economic Community (besøkt 14. januar 2011)
  3. ^ MS ActionAid Denmark – Born in anonymity Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 14. januar 2011)

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_østafrikanske_fellesskap&oldid=23259044»