Don
Don er ei elv i Russland. Den er 1 980 km lang og er Europas femte lengste elv.
Don | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Lipetsk oblast, Rostov oblast, Tula oblast, Volgograd oblast, Voronezj oblast | ||
Lengde | 1 980 km | ||
Nedbørfelt | 425 600 km² | ||
Middelvannføring | 935 m³/s | ||
Start | Ved Novomoskovsk i Tula oblast | ||
– Høyde | 180 moh. | ||
– Koord. | 54°01′15″N 38°16′36″Ø | ||
Munning | Azovhavet ved Rostov-na-Donu | ||
– Koord. | 47°03′39″N 39°17′15″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Krasivaja Metsja, Bystraja Sosna, Tikhaja Sosna, Tsjir, Donets | ||
– Venstre | Voronezj, Bitjug, Khopjor, Medveditsa, Ilovlja, Sal, Manytsj | ||
Don 54°00′44″N 38°16′40″Ø | |||
Elvens kilder ligger ved byen Tula sør for Moskva og munner ut i Azovhavet, ved nordre del av Svartehavet. Don er en viktig transportvei og forbundet med Volga gjennom Volga-Donkanalen. Den har også flere bielver, den viktigste er Donets som forbinder Don med den viktige industriregionen Donbas. Den største byen langs elva er Rostov-na-Donu («Rostov ved Don»).
Navn
redigerIfølge Snorre Sturlason i Ynglingesaga i Den yngre Edda ble elva Tanais tidligere kalt Tanakvisl eller Vanakvisl; området rundt ble følgelig kalt «Vanaland» eller «Vanaheim».[1]
Historie
redigerGrekerne kalte Don for Tanais, det er også navnet på en by ved elva. De opprinnelige skytiske og sarmatiske nomadefolkene snakket forskjellige iranske språk, og det var de som ga elva sitt nåværende navn. I antikken var det en del geografer, blant annet Strabon, som forsto Don som den nordlige grensen mellom Europa og Asia.[2][3] Også Snorre Sturlason plasserer grensen mellom Asia og Europa i Tanais.[1] I dag anses Uralfjellene som den naturlige grensen.
Referanser
rediger- ^ a b Sturlason, Snorre: «Snorres kongesagaer». Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Stavanger (1975), Gyldendal. s. 3.
- ^ Davies, Norman (1997): Europe: A History. ISBN 0-7126-6633-8. s. 8.
- ^ Strabon: Geographica 11.1.1, 11.1.5