Donatister
Donatistene var en gruppe eller bevegelse innen tidlig kristendom som gikk imot at en prest som ikke fulgte en god livsførsel likevel skulle kunne forrette sakramenter. De var særlig utbredt i Afrika. Donatistene ble til på 300-tallet og opponerte mot det som var den gjeldende oppfatningen innen kirken på den tiden. De hevdet at sakramentenes gyldighet var avhengig av prestens oppførsel.
Under den diokletianske kristenforfølgelse 303–305 hadde mange kristne falt fra,[1] og spørsmålet gjaldt hvem som kunne gjenopptas i kirkens sakramentale fellesskap etter at de hadde angret og forholdene var blitt bedre. Ifølge donatismen kunne ikke frafalne prester lengre forrette gyldige sakramenter, ettersom de anså at presten måtte være ubesudlet av slik alvorlig synd. Man forkastet den offisielle kirkes mildhet mot de en gang frafalne og dannet en motkirke som anså seg å være den ene rette. De ble sterke i Nord-Afrika, fremst blant berberne.[2]
Augustin argumenterte imot donatistene ved å hevde at kirken alltid ville omfatte en blanding av rettferdige og syndere, og at dåpen er gyldig uavhengig av den døpende prests personlige kvaliteter.
Donatistene ble utsatt for forfølgelse på 400-tallet. De hevdet seg allikevel mot motstanden, og eksisterte helt frem til 600-tallet da gruppen bukket under for islamsk undertrykkelse.[2]
Referanser
rediger- ^ «Keiser Diokletian (236-311)», Katolsk.no
- ^ a b Rasmussen, Tarald; Thomassen, Einar (2007): Kristendomen − En historisk introduktion, Artos. ISBN 978-91-7580-336-4, s. 109, 127.
Eksterne lenker
rediger- «Donatists», Catholic Encyclopedia, går i en del detaljer om politikken i den tidlige kirke som var bakgrunn for donatismens framgang.
- Donatism. Online Dynamic Bibliography