Dvergspett
Dvergspett (Picoides minor) er en liten spette som lever i den den palearktiske sone. Det fins flere underarter av dvergspetten. I Norge ble dvergspetten satt på Norsk rødliste for arter i kategorien sårbar (VU), men er senere kategorisert som livskraftig (LC).[1]
Dvergspett | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Picoides minor Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
[Dendrocopos minor] | |||
Populærnavn | |||
dvergspett | |||
Hører til | |||
spetter, spettefugler, moderne fugler | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | |||
Beskrivelse
redigerDvergspetten kan være vanskelig å få øye på, på grunn av deres foretrukne tilholdssted i tretoppene, og størrelsen på fuglen (om lag 16 cm). Den er merkbart mindre enn andre svart-kvit spetter i Norge. I fjærdrakta skiller den seg fra kvitryggspetten ved at den kvite bakryggen er tverrstripa i svart, og at undersida er kvit med bruntoner. Hannen har rød isse, mens hunnen har svart. Nebbet og føttene er grå-svarte.
Atferd
redigerHabitatet til dvergspetten ligner flaggspettens, og han har den samme nesten treangulære bolleaktige formen når den flyr fra tre til tre. Den er vanlig i løv- og blandingsskog i hele landet, utenom på Vestlandet, hvor den er sjelden. Lokketona er et «kikk» som er lavere enn de større spettene, men likevel høyt til å være fra en såpass liten fugl. Når dvergspetten blir opphissa kan han gi fra seg flere «kirekk», som ligner flaggspettens og kvitryggspettens rop. I forplantingstida, og av og til om høsten, kan han gi fra seg et vendehalslignende «ki-ki-ki-ki». Med trening kan man skille den vibrerende klangen i sangen fra de større spettene. Den bruker også tørre greiner til å tromme på.
Dvergspetten jakter på samme måte som flaggspetten, ved å hakke løs råtten bark og treverk for å komme fram til insektslarver, som er hoveddietten gjennom vinteren. Om sommeren fôrer de ungene sine med insekt/insektslarver og edderkopper. Om nettene sover dvergspettene i hull i trærne.
Sponrester kan være en indikasjon på reirplass, for dvergspetten er ikke så nøye på å fjerne flis og spon når den lager hull i trærne. Hulen er forholdsvis høyt over bakken, opptil 10-13 m., og blir som regel hakka ut i løvtre, ofte bjørk. Diameteren på hola er om lag 3-4 cm, og i mai-juni legger hunnen 4-6 kvite egg på et underlag av løshakka flis. Etter at begge foreldra har delt på å ruge på egga klekker eggene etter om lag 11 dager, og ungene holder seg i reiret i 18-21 dager til før de flyr ut.
Dvergspetten er en stand- og streiffugl.
Referanser
rediger- ^ Artsportalen, Dvergspett Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 23.9.2013
Kilder
rediger- Hafton, Svein: Våre fugler (1993). NKS-forlaget. ISBN 82-508-0934-3
- Norsk Rødliste 2006, 8MB
Eksterne lenker
rediger- (en) dvergspett i Global Biodiversity Information Facility
- (en) dvergspett i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dvergspett hos Artsdatabanken
- (no) dvergspett hos Artsdatabanken
- (sv) dvergspett hos Dyntaxa
- (en) dvergspett hos Fauna Europaea
- (en) dvergspett hos ITIS
- (en) dvergspett hos NCBI
- (en) Kategori:Dryobates minor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dryobates minor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dryobates minor – detaljert informasjon på Wikispecies