Elgesem
Elgesem er en grunnkrets beliggende på Haukerød i Sandefjord i Vestfold. Området ligger langs raet som strekker seg gjennom Vestfold.
Her finnes et gravfelt som er et av Sandefjords mest fremtredende fornminner. Funn i gravfeltet viser at det har vært bosetninger fra minst år 500 f.Kr. her. Gravfeltet slik det fremstår i dag, består av 8 gravhauger og en 45 meter lang skipsformet steinsetting.
Gravfeltet ble arkeologisk utgravd av Nicolay Nicolaysen i 1870, og fredet samme år.
Man tror at feltet opprinnelig har inneholdt mellom 20 og 30 gravhauger. I tillegg er det også funnet en mengde umerkede graver i området. Mange av disse er forsvunnet som en følge av bebyggelse, dyrking og veibygging. Gravene som er undersøkt har avdekket funn fra ca. år 500 f.Kr. til ca. år 1000 e.Kr, altså fra jernalderen.
Blant tingene som ble funnet, var en runestein med inskripsjonen «alu» som kan bety øl. Dette er det hyppigst forekommende ordet på runesteiner, og meningen bak er antakelig den rollen øl spilte i ulike ritualer i fortiden, for eksempel gravøl og barsel («barns-øl»).[1] Runesteinen i granitt er 172 cm høy, 90 cm bred og ca. 18 cm tykk. Den er datert til første halvdel av 400-tallet e.Kr. Steinen befinner seg nå i Vikingskipshuset på Bygdøy.[2]
Steinsettingen er 40 meter lang og 7 meter bred, og består av 21 steiner av opprinnelig 38. Steinene i stevnene er 1,85 meter og 2,5 meter høye.
Referanser
rediger- ^ Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Runene: det første skriftspråket». Hentet 24. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0507-runene-det-forste-skriftspraket.html.
- ^ Heyerdahl, Gerd Høst. (2009, 14. februar). Elgesem Steinen. I Store norske leksikon. Hentet 24. november 2016 fra https://snl.no/Elgesem-steinen.
Eksterne lenker
rediger- Elgesem-steinen, artikkel hos Store norske leksikon
- Runene: det første skriftspråket, om runer og runesteiner, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Vilhelm Møller: Gravfeltet og steinkretsen på Elgesem, artikkel hos Sandefjord bibliotek/Sandar historielag