Elizabeth Warren
Elizabeth Ann Warren (født Herring; 22. juni 1949 i Oklahoma City) er en amerikansk advokat og jusprofessor, med amerikansk konkurslovgivning som spesialitet. Fra januar 2013 er hun senator i USAs kongress, den første kvinnelige senator for delstaten Massachusetts.[11] Hun representerer Det demokratiske parti.
| Elizabeth Warren Elizabeth Ann Herring Warren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Elizabeth Ann Herring 22. juni 1949[1][2][3][4]  (75 år)Oklahoma City[5] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker, universitetslærer, advokat, samfunnsøkonom, skribent | ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad (1970) Juris Doctor (1976) | ||
| Utdannet ved | George Washington University (1966–1968)[6] Rutgers School of Law–Newark (–1976) (akademisk grad: Juris Doctor) University of Houston (–1970) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: audiograf, patologi) Northwest Classen High School (–1966) Rutgers Law School | ||
| Ektefelle | Jim Warren (1968–1978) Bruce Mann (1980–) | ||
| Far | Donald Jones Herring | ||
| Mor | Polly L. Herring (Reed)[7] | ||
| Søsken | Donald Reed Herring[8][9] | ||
| Barn | Alexander Warren Amelia Warren Tyagi | ||
| Parti | Det demokratiske parti (1996–)[10] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Law Institute Order of the Coif | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Oklahoma Hall of Fame (2011) | ||
| Nettsted | www | ||
| Senior Senator for Massachusetts | |||
| 3. januar 2013– | |||
| Forgjenger | Scott Brown | ||
| Special Advisor for Consumer Financial Protection Bureau | |||
| 17. september 2010–1. august 2011 | |||
| Regjering | Barack Obama | ||
| Forgjenger | Posisjon etablert | ||
| Etterfølger | Raj Date | ||
| Leder av Congressional Oversight Panel | |||
| 25. november 2008–15. november 2010 | |||
| Forgjenger | Posisjon etablert | ||
| Etterfølger | Ted Kaufman | ||
| Signatur | |||
 | |||
2010–2011 var hun fungerende sjef for det nyopprettede Consumer Financial Protection Bureau, men fikk ingen fast stilling fordi hun var svært upopulær blant republikanerne.[12]
Hun var leder i Congressional Oversight Panel fra opprettelsen 14. november 2008 til oktober 2010. Panelet var en del av den såkalte TARP-loven (Troubled Asset Relief Program), der kongressen ga sentralbanken lov til å bruke 700 milliarder dollar for å stimulere økonomien. Panelets oppgave er å se til at sentralbanken gjør jobben sin, samt komme med rapporter om økonomien.[13]
Warren har siden 1995 vært professor ved Harvard Law School i Cambridge i Massachusetts. Hun har forsket på årsaker til konkurser, spesielt for privatpersoner, og vært rådgiver for nasjonalt lovarbeid innen området. I tillegg til faglitteratur har hun skrevet bøker om personlig økonomi for et mer generelt publikum.
Hun stilte som kandidat ved demokratenes primærvalg i 2020 9. februar 2019, men trakk seg 5. mars 2020.[14][15]
Senatsvalget 2012
redigerI september 2011 kunngjorde Elizabeth Warren at hun ønsket å stille i det demokratiske nominasjonsvalget i 2012, til det senatsmandatet fra Massachusetts som republikaneren Scott Brown vant etter Ted Kennedys død.[16] En valgkampvideo hun deretter publiserte om økonomisk politikk fikk stor oppmerksomhet.[17] 4. juni 2012 fikk hun 96% av stemmene på demokratenes delstatsmøte i Massachusetts. Det gjorde at hun ble partiets kandidat uten at det ble avholdt primærvalg.[18]
I april 2012 skrev avisen Boston Herald at Harvard University hadde oppført Elizabeth Warren som indianer og trukket henne fram som en sine professorer med etnisk minoritetsbakgrunn for å møte anklager om for lite etnisk mangfold blant universitetsansatte.[19] Hun hadde også stått oppført som indianer i en oversiktsbok over juridiske professorer før hun kom til Harvard[20] Oppføringen var basert på Warrens selvbeskrivelse som hun bygde på uoffisiell familiehistorie om at hun skulle være 1/32 cherokee. Både Brown-kampanjen[21] og enkelte indianergrupper[22] kritiserte Warren for urettmessig å ha hevdet etnisk minoritetsbakgrunn, men Warren hevdet den eneste motivasjonen for oppføringen var ønsket om å bli invitert til sammenkomster med folk med samme bakgrunn som henne selv[23] og at hun aldri hadde mottatt fordeler gjennom kvotering som følge av etnisk minoritetsstatus.[24]
5. september 2012 var Elizabeth Warren en av hovedtalerne på Demokratenes landsmøte i Charlotte, Nord-Carolina. Reaksjonen på talen og vurderingen av hvilken effekt den ville ha på hennes sjanse i senatsvalget var blandet.[25][26]
Presidentvalget 2020
redigerI slutten av desember 2018 kunngjorde Warren at hun hadde nedsatt en komité for å vurdere hennes muligheter til å stille som kandidat til presidentvalget 2020. Dette regnes i sin alminnelighet for innledningen til et reelt kandidatur.[27][28][29]
1. januar 2019 kunngjorde Warren offisielt at hun stiller som kandidat ved presidentvalget i 2020.[30] På grunn av skuffende resultater under primærvalgene trakk hun seg 5. mars 2020.[31]
Politisk profil
redigerWarren anses som en sterkere kritiker av amerikanske kapitalinteresser, «Wall Street», enn tradisjonelle demokratiske politikere.[32] Hun har spesielt engasjert seg for forbrukeres rettigheter, men provoserer mange i finansbransjen:
- «Det er umulig å kjøpe en brødrister som har 20% risiko for å ta fyr og brenne ned huset ditt. Men det er mulig å refinansiere et eksisterende hjem med et lån som har den samme 20% risikoen for å sette familien på gata.»[33]
Bibliografi
rediger- Warren, Elizabeth; Westbrook, Jay Lawrence (2008). The Law of Debtors and Creditors: Text, Cases, and Problems (6th utg.). Aspen Publishers. ISBN 978-0-7355-7626-1.
- Warren, Elizabeth (2008). Chapter 11: Reorganizing American Businesses (Essentials). Aspen Publishers. ISBN 978-0-7355-7654-4.
- Lopucki, Lynn; Warren, Elizabeth (2008). Chapter 11: Secured Credit: A Systems Approach. Wolters Kluwer Law & Business. ISBN 978-735576490 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - Warren, Elizabeth (2007). «The Vanishing Middle Class». Ending Poverty in America: How to Restore the American Dream. The New Press. ISBN 978-1-59558-176-1.
- Lopucki, Lynn; Warren, Elizabeth; Keating, Daniel; Mann, Ronald; Goldenberg, Norman (2006). Casenote Legal Briefs: Commercial Law. Aspen Publishers. ISBN 978-0735558274.
- Warren, Elizabeth; Tyagi, Amelia Warren (2006). All Your Worth: The Ultimate Lifetime Money Plan. Simon and Schuster. ISBN 978-0-7432-6988-9.
- Warren, Elizabeth; Tyagi, Amelia Warren (2004). The Two-Income Trap: Why Middle-Class Parents are Going Broke. Basic Books. ISBN 978-0-465-09090-7.
- Sullivan, Teresa A.; Warren, Elizabeth; Westbrook, Jay (2001). The Fragile Middle Class: Americans in Debt. Yale University Press. ISBN 978-0-300-09171-7.
- Sullivan, Teresa A.; Warren, Elizabeth; Westbrook, Jay (1999). As We Forgive Our Debtors: Bankruptcy and Consumer Credit in America. Beard Books. ISBN 978-1-893122-15-4.
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029426, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID herringe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61c2gdv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2143891, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.politico.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boston.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fiery consumer advocate Elizabeth Warren beats Scott Brown in Massachusetts Senate race. Arkivert 9. november 2012 hos Wayback Machine.Boston Globe 7. november 2012
- ^ Edward Wyatt og Ben Protess (5. mai 2011): Foes Revise Plan to Curb New Agency. The New York Times.
- ^ About the Congressional Oversight Panel Arkivert 2. april 2011 hos Wayback Machine.. Fra nettsidene.
- ^ Darrud, Aud (31. desember 2018). «Senator Elizabeth Warren vil utfordre Donald Trump». NRK. Besøkt 8. februar 2019.
- ^ Astead W. Herndon og Shane Goldmacher (5. mars 2020). «Elizabeth Warren, Once a Front-Runner, Will Drop Out of Presidential Race» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020.
- ^ Associated Press (14. september 2011): Consumer advocate Elizabeth Warren launches US Senate campaign with tour of Massachusetts Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine.. Washington Post
- ^ Greg Sargent: Class warfare, Elizabeth Warren style Washington Post, 21. september 2011
- ^ Adam Sorensen: After a Hard Month for Warren, Massachusetts Democrats Crown Their Nominee Time Magazine, 4. juni 2012
- ^ Hillary ChabotHarvard trips on roots of Elizabeth Warren’s family treeBoston Herald, 27. april 2012
- ^ Stephanie Ebbert: Directories identified Warren as minorityBoston Globe, 30. april 2012
- ^ Steve LeBlanc: In Mass. US Senate race, a question of heritage The Seattle Times, 30. april 2012
- ^ MJ Lee: Elizabeth Warren challenged by Cherokee group Politico, 30. mai 2012
- ^ Lucy Madison: Warren explains minority listing, talks of grandfather's "high cheekbones"CBSNews, 3. mai 20122
- ^ Dan Ring: Elizabeth Warren makes emotional defense of Native American background after arriving in Springfield for Massachusetts Democratic convention Masslive.com, 1. juni 2012
- ^ Chris Cillizza: Democratic National Convention Night 2: Winners and Losers Washington Post, 5. september 2012
- ^ Rob Gray: Elizabeth Warren is waning Boston Herald, 5. september 2012
- ^ Erin Durkin (31. desember 2018). «Elizabeth Warren announces 2020 run for president against Trump» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 31. desember 2018.
- ^ Amanda Terkel og Kevin Robillard (31. desember 2018). «Elizabeth Warren Moves Toward 2020 Bid With Launch Of Exploratory Committee» (på engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. desember 2018.
- ^ Senator Elizabeth Warren vil utfordre Donald Trump NRK.no, 31. desember 2018
- ^ Erin Durkin (1. januar 2019). «Elizabeth Warren announces 2020 run against Trump: 'I'm in this fight» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 12. januar 2019.
- ^ MJ Lee, Gregory Krieg og Daniella Diaz (5. mars 2020). «Elizabeth Warren is ending her presidential campaign» (på engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020.
- ^ Matt Bai: In Clinton and Warren, competing messages for the middle class. New York Times, 5. september 2012.
- ^ Brady Dennis: Elizabeth Warren, likely to head new consumer agency, provokes strong feelings. Washington Post, 13. august 2010.
Eksterne lenker
rediger- (en-US) Offisielt nettsted
- (en) Elizabeth Warren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elizabeth Warren – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elizabeth Warren på Internet Movie Database
- (sv) Elizabeth Warren i Svensk Filmdatabas
- (da) Elizabeth Warren på Scope
- (en) Elizabeth Warren hos Rotten Tomatoes
- (en) Elizabeth Warren hos TV Guide
- (en) Elizabeth Warren hos The Movie Database
- (en) Elizabeth Warren på Last.fm
- (en-US) Elizabeth Warren på Facebook
- (en) Elizabeth Warren på Facebook
- Elizabeth Warren på Flickr
- Elizabeth Warren på Flickr
- (en) Elizabeth Warren på Instagram
- (en) Elizabeth Warren på Instagram
- Elizabeth Warren på Medium
- (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
- (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
- (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
- (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
- (en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
- (en) Verker om og med Elizabeth Warren i biblioteker (WorldCat-katalogen)