Wikipedia

Eukalyptusslekten

planteslekt

Eukalyptusslekten (Eucalyptus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 700 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og noen arter nordover til Indonesia og Filippinene. Slekten oppstod for 35–50 millioner år siden, og er således relativt ung. På engelsk kalles de «Eucalyptus» eller «gum trees», mange av artene avgir en sevje fra snitt i barken.

Eukalyptusslekten
Blader og blomster av Eucalyptus melliodora
Nomenklatur
Eucalyptus
L'Hér.
Populærnavn
eukalyptusslekten
Hører til
Myrtefamilien,
Myrtales,
Rosidae,
eg. tofrøbladete planter
Økologi
Antall arter: > 700
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Australia, Sørøst-Asia
Inndelt i

se teksten

Kart som viser utbredelsen av eukalyptusslekten.
Typiske lansettformede blader og røde blomster hos Eucalyptus leucoxylon var. Rosea.
Arten Eucalyptus deglupta i Sørøst-Asia er særegen ved å ha en mangefarget, strimlete bark.

Eukalyptus er hurtigvoksende, og under gunstige vilkår kan planten vokse inntil 2 meter i året. Noen få eukalyptussorter er hardføre i de mildeste delene av Norge (Gunnii, Azura), og store blomstrende eksemplarer finnes spredt rundt langs kysten på Vestlandet. Med varmere klima vil eukalyptus bli et vanligere tre i Norske hager.

Egenskaper

rediger

Artene er oftest løvtrær, langt sjeldnere busker. Høyden kan nå opp i 80–90 meter, som gjør enkelte arter til noen av de høyeste i verden. Individer opptil 99,6 meter er målt.[1] Noen få arter feller bladene i tørkesesongen, resten er eviggrønne. Bladene har ofte et vokslag for å redusere fordampingen. Bladene er svært ofte lansettformede. Blomstene er oftest røde, men kan også være gule, oransje, eggehvite og hvite. De er karakteristiske for sine børsteaktige frøbærere. Fruktholderne er ofte gummiaktige. Barken er lite furet, men kan være trevlet (med korte eller lange trevler), eventuelt hard («ironbark»). En art har mangefarget bark.

Økologi

rediger

Bladene skiller ofte ut et insektdrepende, og lettere giftig stoff. Derimot er pungdyr-arter arter som koala og pungrotte immune mot giften, og avhengige av å spise bladverket av eukalyptus. Også nektaren spises av disse artene samt av mange fugler og insekter.

Slekten er dominerende i løvskogbeltene i Australia, og bare femten av de drøye 700 artene vokser utenfor Australia. Mange av artene vokser raskt og er svært dominante. De gir kjærkomne lokale inntekter til utbefolkning ved å avgi gummiaktige nyttesubstanser og insektsdrepende stoffer. De kan også brukes til å drenere malaria-plagede sumpområder, takket være sitt store opptak av vann. Men nettopp vannforbruket fører også tidvis til kritikk om at arten sprer seg og bidrar til uttørring av viktige vannkilder.

Bruk og betydning

rediger

Utfra egenskaper og bruk deles eukalyptustrærne i Australia inn i noen hovedgrupper:

  • «Ash» – høye ugreinete tømmerarter inntil 90 m
  • «Box» – mellomstore arter med korte barkfibre
  • «Gum» – arter som avgir gummi-substanser
  • «Ironwood» – hardbarkede arter
  • «Mallee» – lave greinede arter, inntil 10 m
  • «Mallet» – mellomstore med stigende greiner, 10–30 m
  • «Ribbon» – mellomstore arter med lange barktrevler

Eukalyptus plantes i plantasjer over store deler av verden, fra det sørlige Europa til Kina, Sør- og Nord-Amerika. På grunn av høyden brukes noen arter som tømmer, og kan være i fare for utryddelse. Regnskogfondet anbefaler derfor forbrukere å unngå produkter laget av eukalyptus.[2] Artene Eucalyptus delegatensis (Alpine Ash) og Eucalyptus regnans (Mountain Ash) er de viktigste treslagene for tømmerhogst, og samtidig svært sårbare for skogbrann. Oljen i trærne er svært brennbar, og det er kjent at noen arter regelrett eksploderer ved skogbrann.

Eukapyltusolje er antiseptisk, insektsdrepende, og har ulike anvendelser i medisin og som duftstoff. Oljen brukes også til farging i industrien, og som smakstilsetning. Et viktig smaks- og virkestoff er cineol (også kalt eukalyptol).

Arter

rediger

Et lite utvalg av artene i eukalyptusslekten omfatter:

Tømmerproduserende arter
Oljeproduserende arter med cineol
Oljeproduserende arter uten cineol
Gummieproduserende arter (utvalg)

Referanser

rediger
  1. ^ «Tasmania's Ten Tallest Giants» Arkivert 18. juli 2008 hos Wayback Machine. – Tasmanian Giant Trees Consultative Committee.
  2. ^ http://www.regnskog.no/Hvordan+vi+jobber/Forbrukersp%C3%B8rsm%C3%A5l/Velg+regnskogfritt[død lenke]!

Eksterne lenker

rediger
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eukalyptusslekten&oldid=24643337»