Friedrichshain
Friedrichshain er en delbydel (Ortsteil) i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin, sørøst for Alexanderplatz på østsiden av elven Spree. Ortsteil'en har sitt navn fra parken Volkspark Friedrichshain («folkepark Friedrichshain») i nord, og strekker seg til elven Spree i sør.
Friedrichshain | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstat | Berlin | ||
Status | Ortsteil i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg | ||
Ligger ved | Spree | ||
Oppkalt etter | Volkspark Friedrichshain | ||
Postnummer | 10243 | ||
Areal | 9,78 km² | ||
Befolkning | 116 304 (2011) | ||
Bef.tetthet | 11 892,02 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 41 meter | ||
Friedrichshain 52°30′57″N 13°27′15″Ø | |||
Historie
redigerInntil 1920 gikk bygrensen gjennom bydelen. Bygningene Frankfurter Tor (etter den gamle byporten) og broen Oberbaumbrücke er byggverk oppkalt etter gamle tollstasjoner, men flyttet noe fra de opprinnelige stedene.
Friedrichshain var i 1920- og 1930-årene høyborg for sosialdemokrater og kommunister. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kom det til blodige sammenstøt med nazistenes SA, og under en av trefningene omkom SA-medlemmet Horst Wessel. Wessels død ga nazistene påskudd for overgrep og mord på en rekke politisk annerledestenkende. Under andre verdenskrig ble store deler av bydelen ødelagt av luftangrep og gatekamper.
28. September 1933, åtte måneder etter Hitlers maktovertakelse, ble Friedrichshain omdøpt til Horst-Wessel-Stadt («Horst Wessel-byen»), senere endret til Verwaltungsbezirk Horst Wessel («forvaltningsområde Horst Wessel»). Rommet der Wessel døde på sykehuset Friedrichshainer Krankenhaus, ble omgjort til minnested, og hele sykehuset oppkalt etter ham.[1] Nåtidens Rosa-Luxemburg-Platz ble kalt Horst-Wessel-Platz.[2]
Frem til 2001 var Friedrichshain en egen administrativ enhet i Berlin, men ble slått sammen med Kreuzberg på vestsiden av Spree til Friedrichshain-Kreuzberg. Friedrichshain var Øst-Berlins minste bydel både mht innbyggertall og areal. Etter murens fall ble store deler av de tomme leiegårdene gjenstand for husokkupasjon.
Etter hvert er den gamle bebyggelsen sanert, og området gradvis gentrifisert, noe som har vakt voldsomme protester blant de etablerte innbyggerne som opplevde nabolaget sitt truet («Burn Ca(r)pitalism»).[3]
Severdigheter
redigerEast Side Gallery er en gjenværende del av muren som under den kalde krigen delte byen i to. Galleriet er kunstnerisk utsmykket. Den karakteristiske broen Oberbaumbrücke forbinder Friedrichshain med Kreuzberg. Volkspark Friedrichshain med Märchenbrunnen («Eventyrbrønnen») er et populært utfartssted for innbyggerne. Etterkrigsgaten Karl-Marx-Allee er en stor gjennomfartsåre i området, mens Simon Dachstrasse fra 1990-årene har utviklet seg til et populært restaurantstrøk. Parken Boxhagener Platz brukes også jevnlig til loppemarkeder. Petersburger Platz er utsmykket med en globus av gneis.
Bildegalleri
rediger-
Karl-Marx-Allee, tidligere Stalinallee.[4]
-
Kneiper i Simon Dachstrasse.
Referanser
rediger- ^ Nationalsozialistische Kultfigur Horst Wessel: «Hebt ihn hoch, den Toten», der Tagesspiegel 26. september 2013
- ^ Friedrichshain mellom 1933 og 1945 Horst-Wessel-Stadt
- ^ Das Ende von Friedrichshain: Endgegner Autobahn «Slutten på Friedrichshain», 12. mai 2022
- ^ Stalinallee som ble omdøpt til Karl-Marx-Allee
Eksterne lenker
rediger- Fotografier fra Friedrichshain
- (en) Berlin-Friedrichshain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Berlin-Friedrichshain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons