Wikipedia

Fyresdal

kommune i Telemark fylke i Norge

Fyresdal er en kommune i Telemark fylke, og ligger i regionen Vest-Telemark eller Øvre Telemark. Fyresdal grenser til kommunene Tokke, Kviteseid og Nissedal, og også til kommunene Åmli, Bygland og Valle i Agder fylke.

Fyresdal

Våpen

Kart over Fyresdal

LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
Statuskommune
Innbyggernavnfyresdøl, førsdøl
Adm. senterMoland
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 280,13 km²[4]
1 106,8 km²[3]
173,33 km²[3]
Befolkning1 224[5] (2023)
Bef.tetthet1,11 innb./km²
Antall husholdninger599
Kommunenr.4032
Høyeste toppNapuren (1284,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerErik Skjervagen (Ap) (2011, 2015, 2019, 2023)
VaraordførerElise Lauvrak[2] (Ap) (2023)
Kart
Fyresdal
59°09′57″N 8°01′11″Ø
Fyresdal på Commons

Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, 1. januar 1838. De viktigste næringsveiene er jordbruk, skogbruk, handel og turisme samt kraftproduksjon. Fyresdal er kjent for sine mange funn fra vikingtiden, blant annet gravhauger og rester etter slag. Nord for sentrum, i Hegglandsgrend, lå i tidlig kristen tid en pilegrimskirke.

rediger

Navnet kommer av innsjønavnet Fyrir, det gamle navnet på Fyresvatn. Ordet fyrir er en preposisjon som betyr det som ligger framfor eller i veien for en. Dette gjorde vannet da en i folkevandringstida trengte seg oppover mot og inn i denne dalen uten farbare strender en kunne ferdes langs. Den norrøne formen av navnet ble Fyrisdalr. Det første elementet er genitiv av navnet på sjøen *Fyrir (nå Fyresvatn). Det siste elementet er dalr («dal»).

Fyresdal kommune het frem til 1879 Moland, etter prestegården Moland (også skrevet i flertall som Molandene og særlig på 1700-tallet som Morland). «Mor» betyr sand- eller grusslette. Ved prestegården Moland ligger også Moland kirke; den første kirken der ble bygget rundt 1342 og fikk etterhvert navn etter prestegården. En presteslekt som fra 1500-tallet i flere generasjoner var prester i Fyresdal og som ble en viktig familie i Telemark, tok navn etter stedet (Morland).

Natur og geografi

rediger
 
Fyresdal sentrum.

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[7]

Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger Fyresvatn, nummer 22 på listen over Norges største innsjøer, med normalvannstand omkring 279-280 moh. Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der Fyresdalsåna (utløpet fra Fyresvatn til Arendalsvassdraget) krysser grensen til nabokommunen Nissedal. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet Napuren[1] helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, Tokke og Valle kommune i Aust-Agder står.

I denne topografiske variasjonen som dekker mer enn 1000 høydemetre finnes som nevnt 70% fjell- og myrheier. Ellers finnes furu- og blandingsbarskog i dalbunnen og liene opp fra denne, og i de fleste av sidedalene. Flate sandmoer, som delvis er oppdyrket jordbruksland finnes særlig i hoveddalføret nordover fra Fyresvatn. Ellers drives jordbruk også i sidedalene og i liene der slikt er mulig.

 
Fyresvatn sett fra Fyresdal.

Nesten hele kommunen drenerer til Arendalsvassdraget; det meste gjennom Fyresvatn og Fyresdalsåni, men noe vann i sydvest renner fra Nesvatn gjennom Gjøvdal til Åmli, og noe vann i nord- og nordvest drenerer via Vråvatn og Nisser. En del av skog- og myrheiene på østsiden av dalen drenerer også til Nisser, noe direkte, men det meste sørøstover til Nisser via Napevatnet. I tillegg til Fyresvatn er Fyresdals største vann Nesvatn, Birtevatn og Grøssæ i sørvest, Ramsvatn, Gausvatn, Øysævatn og Øyuvsvatn i vest, Skredvatn i nord, og Rolleivstadvatnet og Napevatnet i øst.

De få områdene i kommunen som ikke drenerer til Arendalsvassdraget utgjør en drøy km² myrdrag og småtjern som drenerer til Tovdalsvassdraget via vannet Grøssæ på fylkesgrensen.

Fauna

rediger

Dyrelivet i Fyresdal omfatter storvilt som elg, hjort og rein. Fyresdal vesthei var lenge regnet som østlig grense for villreinens område, men det finnes nå også en reinstamme i Fyresdals austheier (Våmur-Roan villreinområde).[8][9]

Hjorten har tidligere også vært som streifdyr å regne, men lokal oppdrett har økt mulighetene for en fast lokal stamme.

Elgbestanden i området har vært stor og stabil.

Av annet dyreliv kan nevnes rådyr, bever og gaupe. Streifende bjørn har tidvis hatt vinterhi i kommunen.[10][11][12][13]

Samfunn og næringsliv

rediger

Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Her finnes den kommunale administrasjonen, skole, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, Moland kirke (en av Fyresdals to kirker), Fyresdal prestegård (der Vidkun Quisling ble født), samt mange av de kommersielle foretakene i kommunen. I rimelig nærhet av sentrum finner en også flyplassen Vest-Telemark lufthavn, Fyresdal og et hotell. I sentrum ligger også Folkestadbyen, som er et handels og håndverkssentrum. I denne delen av sentrum finner en blant annet Fyresdal Bed and Breakfast (en bygning fra 1890 bygd i sveitserstil) og Fyresdal Bygdemuseum som ligger i Øyskogen[14], en samling fredede kjempefuruer. Folkestadbyen ble i 2003 tildelt tettstedsprisen for Telemark. I Klokkarhamaren, et lite fjell/halvøy i nærhet til sentrum, finner man en hule kalt Munkhola. Det antas at munker søkte tilflukt i denne hulen i middelalderen.

Nord for sentrum, langs fylkesvei 355 som går gjennom kommunen fra nord til sør, kommer en til grendene Hegglandsgrend, Veum og Hauggrend. I Hegglandsgrend lå, som nevnt, en pilegrimskirke, Heggland kirke. Folk reiste til denne kirken fra hele Norge, og også fra Kontinentet. Det ble sagt at strømmen i elven bak kirken hadde helbredende krefter. Idag finnes bare rester av den gamle kirkegården og litt av kirkemuren bevart.

Et par kilometer sør for området der Heggland kyrkje en gang stod, nær flyplassen på Molandsmoen, kan en i dag finne Skeidsteinen, en runestein med påskrifter. Dette er en påminnelse fra vikingtiden da hesteskeid ble holdt der.
På Veum ligger den andre av Fyresdals to kirker, Veum kyrkje . Opp fra Hauggrend ligger det mest markante fjellet i Fyresdal, Roan, med toppunkt på 1192 meter over havet.

Nord for sentrum, på den vestlige siden av fylkesveien ligger grendene Kleivgrend, Åslandsgrend og Fjellgardane. I Kleivgrend finner vi Bispevegen, den gamle veien mellom Kleivgrend, gjennom heiedalføret Finndalen og til Tveitebø i Valle. Hvert år arrangeres det organisert turmarsj, Bispevegmarsjen[15], langs denne veien. I Fjellgardane drev tyske bergmenn gruvedrift på 1500-tallet på Moisesberg, etter oppdrag fra den dansk-norske kongen i København.

På den vestlige siden av Fyresvatn, sørvest for sentrum, ligger grendene Fardal, Breivik og Birtedalen. Rett vest over vannet fra Moland finnes en gammel og interessant bautastein kalt Røykjenessteinen. I 2005 ble det også funnet noen pilspisser i dette området, som man mener kan være 4 000-4 500 år gamle.[16] Birtedalen er også et populært hytteområde.

Sør for sentrum, langs den sørlige delen av fylkesvei 355, over Våmur, ligger grenda Kilegrend nær sørenden av Fyresvatn. I gamle dager var det ingen vei som gikk mellom Kilegrend og Moland, så trafikk mellom disse delene av bygda måtte foregå med båt.

I Kilegrend finner en Trollholene, huler som ble formet mot slutten av istiden, da landet begynte å heve seg. I disse hulene ble det fra 1911 avholdt gudstjenester. Etter en pause har gudstjenestene fra 1988 igjen blitt en årlig tradisjon.[17]

Coca-Cola Norge har et av sine produksjonsanlegg i Fyresdal, nærmere bestemt i samarbeidspartneren Telemark Mineralvann.[18] Ifølge Coca-Cola skulle alt kullsyreholdig kildevann tappes i Fyresdal.[19] Per 2014 ble 400 000 flasker mineralvann tappet i døgnet.[20]

Kommunikasjon

rediger

Fyresdal ligger sentralt plassert i Sør-Norge. Med bil er avstanden fra Oslo ca. 26 mil, fra Bergen ca. 35 mil, og fra Kristiansand ca. 18 mil. Fra Stavanger er det ca. 35 mil etter helårsåpen vei, men om sommeren, når Suleskarveien mellom Sirdal og Brokke i Setesdal er åpen, kan avstanden forkortes med nær ti mil.

I begynnelsen av forrige århundre vurderte man en tid å forlenge lokaljernbanen fra Arendal oppover helt til Fyresdal, men det ble med tanken; Treungenbanen fikk endestasjon i Nissedal. Denne banen ble forøvrig nedlagt allerede i 1967.

Fyresvann var tidligere, før hovedveien sørover over Våmur ble åpnet, en viktig ferdselsåre; med hest og slede over isen om vinteren, eller med rutebåt i sommerhalvåret. Dampbåtene «Fyrisdal» fra 1876 (senere MS «Teisner», oppkalt etter Iver Teisner, prest i Fyresdal 1848-1870[21]) og «Fyresdølen»[22] fra 1913 hadde trafikk mellom sentrum og Kilegrend. «Fyresdølen» kantret til slutt og sank, og deler av vraket stikker opp av vannet i Kilegrend. «Teisner» står på land ved brygga i sentrum av Fyresdal.

En av hovedrutene for reisende fra det sentrale østland var inntil 1960-tallet jernbane til Skien eller Lunde, derfra rutebåt på Telemarkskanalen til Bandaksli eller Dalen i Tokke kommune, med videre bussforbindelse til Fyresdal.

Flytrafikk ble muliggjort med åpningen av Fyresdal flyplass i 1967, men passasjergrunnlaget (blant annet fra Geiteryggen flyplass i Skien) ble for magert. Konsesjonene ble ikke fornyet etter et par år med tap.

Kollektivtransporten besørges derfor av buss. Det er daglige lokalforbindelser sørover til Kilegrend og vestover til Birtedalen. Fyresdal har også busskommunikasjon mot Seljord.[23] Herfra er det forbindelsesruter til Bø, hvor det er overgang til NSB Sørlandsbanen), og til byene Skien og Porsgrunn i Telemark. Fra Seljord går det også buss til Bergen og Odda i Hordaland, Haugesund i Rogaland, og til Oslo. Fra Vrådal (Eidstod), eller Tjønnefoss, er det forbindelse til Arendal i Aust-Agder. Det er også bussrute mellom Fyresdal og Dalen (skolesenter og kommunalt sentrum i Tokke kommune) hver skoledag i året.

Politikk

rediger

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 55,2 +1,6 330 −74 9 3
Senterpartiet 44,8 +10,7 268 +11 8 +2 2
Andre −12,3 −93 −2
Valgdeltakelse/Total 68,0 % 663 17 5
Ordfører: Erik Skjervagen (Ap) Varaordfører: Elise Lauvrak (Ap)
Merknader: Kilde: [24] og [25]

Kommunestyrevalget 2019

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 53,6 −7,4 404 +3 9 −1 3
Senterpartiet 34,1 −5,0 257 0 6 −1 2
Høyre 12,3 +12,3 93 +93 2 +2
Valgdeltakelse/Total 74,7 % 763 17 5
Ordfører: Erik Skjervagen (Ap) Varaordfører: Elise Lauvrak (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Fyresdal kommune

Ved kommunestyrevalget 2015 var det to lister. Arbeiderpartiet fikk 401 stemmer (60,9% oppslutning) og 10 representanter. Senterpartiet fikk 257 stemmer (39,1% opplslutning) og 7 representanter.[26]

Kjente fyresdøler

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 20. september 2016. 
  2. ^ «Konstitueringer pr 191023» (PDF). KS. Besøkt 16. november 2023. 
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  7. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  8. ^ «Fyresdal kommune viltforvaltning». Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 30. september 2010. 
  9. ^ www.villrein.no Arkivert 3. desember 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ Regjeringen.no 1997: Bjørn i Telemark
  11. ^ Vest-Telemark Blad: Bjørnen overvintrar i regionen[død lenke]
  12. ^ «Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur (Innst. S. nr. 174 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 15 (2003-2004) - (se: Gunnar Halvorsen (A) (14:07:49))». Arkivert fra originalen 24. september 2016. Besøkt 1. desember 2012. 
  13. ^ Vest-telemark Blad 2007 Arkivert 22. august 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ «Fyresdal Bygdemuseum». 
  15. ^ «Bispevegmarsjen». 
  16. ^ «Arkeologisk sensasjon i Fyresdal (Romerikes blad)». [død lenke]
  17. ^ «Trollholene». 
  18. ^ Reiersen, Tom W. (4. mai 2006). «Coca-Cola satser på Telemark». Telemarksavisa. Besøkt 2. mai 2017. 
  19. ^ Rivrud, Kristin & Kristian Wåsjø Simonsen. (4. mai 2010). «Investerer 45 millioner i Bonaqua». NRK. Besøkt 2. mai 2017. 
  20. ^ Lande, Nils Jul. (3. august 2014). «Tapper 400 000 flasker kildevann i døgnet». Telemarksavisa. Besøkt 2. mai 2017. 
  21. ^ Om presten Iver Teisner - fra lokalhistoriewiki
  22. ^ «DS Fyresdølen (bilde)». Arkivert fra originalen 20. juni 2008. Besøkt 18. juli 2011. 
  23. ^ «Bussrute». Arkivert fra originalen 6. februar 2012. Besøkt 30. mars 2012. 
  24. ^ valgresultat.no
  25. ^ «Møte i kommunestyret 28.09.2023». Fyresdal kommune. Arkivert fra originalen 9. november 2023. Besøkt 9. november 2023. 
  26. ^ valgresultat.no

Litteratur

rediger
  • Qvisling, J. L: Fyresdal historie. Del 1: Fra de ældste tider til omkring aar 1700. Del 2: Det 18de og 19de aarhundrede, (1912, og opptrykk 2001 ved Fyresdal sogelag)
  • Bugge og Kolsrud: Diplomatarium Norvegicum — Series topographica: Fyresdal i Telemark (1919)
  • Fyresdal Sogelag: Sjå deg attyvi, Fyresdal, (2000)

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fyresdal&oldid=24794291»