Wikipedia

Gallmygg

Gallmygg (Cecidomyiidae) er en gruppe (familie) av myggene (Nematocera), som sammen med fluene, utgjør tovingene (Diptera). De er fra 1 mm. til ca. 8 mm., men de fleste er omtrent 4 mm. Navnet kommer av at noen arter har larver som forårsaker galler på planter. Det er 100 arter i Norge. I verden er det ca. 5 000 arter.

Gallmygg
Nomenklatur
Cecidomyiidae
Newman, 1835
Populærnavn
gallmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieGallmygg
Økologi
Antall arter: ca. 6 300 i verden
ca. 100 arter i Norge
Habitat: på land; i hager, skog og mark, fra lavlandet og helt i fjellet
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

En ekstremt artsrik, men utfordrende gruppe

rediger

Gallmygg er en meget artsrik gruppe, selv om det bare er beskrevet et moderat tall av arter. De fleste artene er ganske små, og det er få overflatiske forskjeller mellom dem, dermed er det sannsynlig at tallet på beskrevne, navnsatte arter underestimerer det reelle artstallet sterkt. Ved å undersøke DNA kan man nå fram til mer realistiske artsestimater. I en studie fra Canada [2] kom man til at det fantes omtrent 10 000 arter av gallmygg i Canada alene. Dersom man tar utgangspunkt i andelen av verdensfaunaen som forekommer i Canada for velkjente insektgrupper, skulle dette tilsi at tallet på gallmyggarter på Jorda er ca. 1,8 millioner, dette er høyere enn det samlede tallet for navnsatte insektarter per i dag.

Utseende

rediger

Små (0,5-8 millimeter, de aller fleste mindre enn 3 millimeter), spinkle mygg. Kroppen har nokså bløt hud (lite sklerotisert). Fargen er lys gul, grønn eller brun. Hodet er forholdsvis lite, bredere enn langt. Fasettøynene dekker det meste av hodet og støter sammen (sammenvokst) i en bro på toppen av hodet. Antennene er trådformede, lange og består av dråpeformede ledd med noen lange hårbørster fra hvert ledd. De to første leddene (nærmest hodet) er kortere og det aller første leddet er større enn de andre. Det er mellom 6 og 40 ledd, vanligvis 12-14. Munndelene er vanligvis ikke særlig påfallende, uten noen sugesnabel.

Vingene har bare noen få årer, tre eller fire, som når til butte vingekanten. Disse få reduserte årene er uten greiner og er de fire årene en insektvinge alltid har, costa, radial, media og cubitus. Vingene er gjennomskinnelige med små fine hår. Mange arter har reduserte vinger. Beina er lange og tynne.

Bakkroppen er mer eller mindre kjegleformet, hunnene har bakkroppsspissen trukket ut til et eggleggingsrør. Hannens kjønnsorganer har en enkel, rundet, gjerne litt krum gonostylus.

Larvene er mer eller mindre spoleformede, hodet er tilspisset uten noen hard hodekapsel. Det første larvestadiet er gjerne gjennomsiktig, senere stadier er ofte gule eller oransje.

Levevis

rediger

De fleste arter lever ved steder i skog og mark der plantene, de lever i som larver, finnes. De voksne gallmyggene kan være vanskelige å bestemme til art, men vertsplanten er ofte unik for hver art, derfor kan gallene brukes til artsbestemmelse. Noen arter kan bare bestemmes ut ifra formen på gallene eller vertsplanten.

Gallmygg er ufarlig og stikker ikke, slik som stikkmygg, eller biter som knott. Men noen arter er skadedyr på planter, i hager og i landbruket.

Hunnene i den store underfamilien Cecidomyiinae legger eggene på planter og larvene kan gjøre stor skade på mange ulike kulturplanter. Ofte legges eggene tidlig om våren i blomsterknopper. Larvene forårsaker at plantene danner en galle, og er derfor skadedyr i hager og landbruk. Noen arter legger egg utenpå planten, i planterester eller i fuktig jord, og larvene lever ikke bare av planter, men også av andre smådyr som bladlus og midd. Larvene til de antatt mer primitive underfamiliene Lestremiinae og Porricondylinae lever stort sett av sopp eller råtnende plantedeler.

Overvintringen skjer for mange arter som larve i gallen selv om planten visner og dør. Gallmygg gjennomgår en fullstendig forvandling, og om våren forpupper den seg, og klekkes en tid senere. Enkelte gallmyggarter utvikler aldri pupper og voksne generasjoner, men gjennomgår pedogenese, der larvene reproduserer uten å pare seg. Hos noen arter vil larvene leve som parasitter inne i moren og til slutt spise henne opp inennfra. Hos andre arter blir larvene klekket i morens puppe.

Galler

rediger

Galler er misdannelse ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks. en knopp eller et blad. Dette kan være forårsaket av mekanisk eller kjemisk påvirkning, og den som lager gallen kan være et insekt, en midd, en nematode, en bakterie eller en sopp.

Generelt om mygg

rediger

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen tråformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos gjødselmygg og knott. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Systematisk inndeling / utvalgte norske arter

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021. 
  2. ^ Paul D. N. Hebert, Sujeevan Ratnasingham, Evgeny V. Zakharov, Angela C. Telfer, Valerie Levesque-Beaudin, Megan A. Milton, Stephanie Pedersen, Paul Jannetta og Jeremy R. deWaard (2016) Counting animal species with DNA barcodes: Canadian insects. Philosophical Transactions of the Royal Society, series B, Biological Sciences 371 (1702), 20150333. [1]

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gallmygg&oldid=23006919»