Gjøvik

kommune i Innlandet fylke i Norge

Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune.

Gjøvik

Våpen

Kart over Gjøvik

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavngjøvikenser
Grunnlagt1. januar 1861
Adm. senterGjøvik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

672,25 km²[2]
630,03 km²[1]
42,22 km²[1]
Befolkning30 563[3][4] (2023)
Bef.tetthet48,51 innb./km²
Antall husholdninger14 919
Kommunenr.3407
NettsideNettside
Politikk
OrdførerAnne Bjertnæs (H) (2023)
VaraordførerTorvild Sveen (Sp) (2023)
Kart
Gjøvik
60°47′33″N 10°41′42″Ø

DS «Skibladner»

Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.

Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.

Gjøvik by sett fra utsiktspunktet i sørbyen og nordover.

Geografi

rediger

Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.

I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og på Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.

Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73 %) er skogareal, 68,458 km² (10 %) er dyrket jord og 40,55 km² (6 %) er vann.[5].

Natur og topografi

rediger

Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.

Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.

Befolkning og demografi

rediger

En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 28 494 innbyggere per 1. januar 2023[6]. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.

Bydeler

rediger

Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene på og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.

 
Gjøvik by panorama
 
Gjøvik kommune før 1964.
 
Gjøvik by sett fra Bergstoppen.
 
Snertingdal sett fra Pinsberget.
Normaler 1960–1990[7] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hele året
Temperatur Gjøvik 150 moh. (°C) −7,5 −7,9 −2,6 2,6 9,1 14,0 15,4 14,4 9,5 5,0 −1,0 −5,4 3,8
Nedbør Gjøvik 150 moh. (mm) 44 35 37 37 47 69 78 83 73 74 61 46 684
Nedbør Biri 190 moh. (mm) 45 34 38 37 57 71 87 91 86 89 70 49 754
 
Gjøvik sett fra Mjøsisen. Hovdetoppen ses til høyre.
 
Fastland badeanlegg er en favoritt på varme sommerdager.
 
Gjøvik gård, parken midt i Gjøvik sentrum.

Gjøvik-regionen

rediger

Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)

Bymiljø

rediger

Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt Thorbjørn Egners familieforestilling Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som vandreteater i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.[8][9]

Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.

På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.

 
N. S. Krums kart over Gjøvik by fra 1890
 
Gjøvik tettsted, slik det er avgrenset av Statistisk sentralbyrå i 2005

Historie

rediger

På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr[10].

Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».

I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432[11]. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.

Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.

Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.

Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.

Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.

År 1769 1801 1825 1845 1866 1875 1891 1900 1920 1946 1970 1990 2001 2010
Befolkning Gjøvik kommune 4053 5068 6348 8042 10229 9932 9624 12414 15155 19212 25074 26207 27102 28807

Statistisk sentralbyrå oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.

Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.[12]

Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.

 

«Lunde'n, som bodde i Storgata, brukte hver eneste dag å gå en tur på brygga sammen med en kompis, En sprengkald vinterdag som de gikk nedover, viste termometret utenfor urmaker Mohn 28 minusgrader. Et par minutter senere var de ved gamle Gjøvik Sparebank, der det også var termometer. Og 32 kuldegrader!
- Nei dø, nå går vi itte på brygga, sa Lunde'n, - vi går heller oppatt åt Mohn og værmer øss.»

 

Hendelser i Gjøviks historie

rediger

I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.

I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.

Samfunn

rediger
 
Gjøvik rådhus

Kommunesammenslåing

rediger

I 2016 var det store diskusjoner om å slå sammen Gjøvik kommune med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen.[13] Kommunene opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen.[14] Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.[15]

Politikk

rediger

Arbeiderpartiet hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.


Se utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Gjøvik.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 27,3 −6,1 3 690 −1 066 11 −3 3
Høyre 21,1 +2,1 2 859 +150 9 +1 2
Senterpartiet 19,5 −3,0 2 641 −561 8 −1 3
Fremskrittspartiet 8,7 +4,9 1 178 +639 4 +2 2
Rødt 5,9 −0,2 799 −72 3 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 5,6 +0,4 753 +15 2
Venstre 3,3 +0,5 448 +44 1
Industri- og Næringspartiet 2,9 +2,9 392 +392 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,4 0 330 −16 1
Miljøpartiet De Grønne 2,1 −1,8 285 −268 1 −1
Konservativt 0,8 +0,1 105 +3
Liberalistene 0,5 +0,2 61 +23
Valgdeltakelse/Total 56,0 % 13 772 41 11
Ordfører: Anne Bjertnæs (H) Varaordfører: Torvild Sveen (Sp)
Merknader: Kilde: [16] og [17]

Samferdsel

rediger
 
Hovedveier gjennom Gjøvik kommune (Statens vegvesen, modifisert)

Gjøvik by er sentrum for en region med ca. 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.

Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.

Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.

Utdanning og forskning

rediger
 
Gjøvik skole[18] er en barneskole i sentrum. Skolebygget er fra 1903.

Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)

NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.

Offentlige tjenester

rediger

Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.

Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.

Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.

Religion og livssyn

rediger
 
Gjøvik kirke er en langkirke i tre, som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet 1882.

Det er åtte kirker i Gjøvik:[19] Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke samt Segård kirke og Nykirke i Snertingdal.

I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.

Næringsliv

rediger

Handel

rediger

Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.

Industri

rediger
 
Ved båthavna finner man anlegget til HOFF SA for produksjon av rektifisert (renset) sprit fra poteter. Hver time produseres 500 liter 96 % sprit, blant annet til norsk akevittproduksjon. Grunnet eksplosjonsfaren er prosessen helautomatisert, og anlegget er innkapslet i tykke betongvegger for å tåle en eventuell eksplosjon.

Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.

Den største lokalvisen er Oppland Arbeiderblad som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998. Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i 2002.

Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.

Kultur

rediger

Kulturarenaer

rediger
 
Gjøvik olympiske fjellhall
 
Biri Travbane.

Idrett og friluftsliv

rediger

Kulturminner

rediger
 
Tunet på gamle Hunn gård

Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.

 
Tingbygningen på Hunn

Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning.[21] I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen.[22].

 
Kaféen ved Eiktunet, i en bygning opprinnelig fra Seval i Vardal

Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede arten liten salamander.[23]

 
Kauffeldtgården, Kauffeldts plass 2

Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri[24]. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.

Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gården har en kjent historie tilbake til 1342. I 1952 ble gården testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.

Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.

Gjøvik Glassverk er en håndverksbedrift som ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.

Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019.[25]

Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.

 
Skibladnerhuset, innviet i 2001, er til vinteropplag for Skibladner, og synes godt når man kommer Rv.4 nordfra.

Skulpturer/kunstverk

rediger
  • Gripping[26] av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.

Gjøviksangen

rediger

Første vers:

Når Gjøviks saga melder
om liv i svunne år,
stillferdig den forteller
om folk i jevne kår.

Siste vers:

På fedres gamle veier
vi vil gå fram på ny
og føre deg til seier
du hvite Gjøvik by.

Kjente gjøvikensere

rediger

Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik

Vennskapsbyer

rediger


Se også

rediger

Bildegalleri

rediger

Litteratur

rediger

Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Gjøvik kommune. «Fakta om landbruket i Gjøvik». Oppdatert 2.4.2014. [død lenke]
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Hakkebakkeskogen på Gjøvik - Barn/familie, Gjøvik - Se og gjøre». Visit Innlandet. 2020. Arkivert fra originalen 22. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. «På grunn av korona pandemien blir dessverre dyrene i Hakkebakkeskogen ikke å se i 2020. Men GJETT om de gleder seg til å se deg i 2021! | I over 10 år på rad har Norsk Sceneskrekk spilt Torbjørn Egners klassiker «Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» som vandreteater på Gjøvik. Du møter alle de kjente og kjære karakterene fra Torbjørn Egners univers i idylliske omgivelser i Bassengparken i Gjøvik.» 
  9. ^ Alexander Bryntesen (5. mai 2020). «Hakkebakkeskogen avlyser i 2020». Radio Toten. Besøkt 21. juli 2020. «For første gang siden 2006 blir det ikke spilt Hakkebakkeskogen på Gjøvik i sommer.» 
  10. ^ Peter Blom. «Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu». Hamar 1899. 
  11. ^ «Diplomatarium Norvegicum b. XI nr. 152». 
  12. ^ Halvard Oudenstad. «Utvandringen til Amerika». Gjøvik historielag, Gjøvik 1982. 
  13. ^ Busterud tror Stor-Gjøvik blir den nye lederen i Innlandet Arkivert 5. februar 2016 hos Wayback Machine. Hamar Arbeiderblad (Besøkt 5. februar 2016)
  14. ^ Nettsted for kommunereformen i Vestoppland sammengirvimer.no Arkivert 21. februar 2016 hos Wayback Machine. (Besøkt 5. februar 2016)
  15. ^ «Søndre Land vil være med». Oppland Arbeiderblad (på norsk). 5. januar 2011. Besøkt 21. mai 2023. 
  16. ^ valgresultat.no
  17. ^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Gjøvik kommune. 
  18. ^ «gjovikskolen.no». Arkivert fra originalen 21. februar 2014. Besøkt 18. februar 2014. 
  19. ^ gjovik.kirken.no
  20. ^ «Gjøvik gård - Mjøsmuseet». mjosmuseet.no (på norsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  21. ^ Hans Olav Granheim (23. mars 2011). «Hunn gård, tingsted og skole». Oppland arbeiderblad (på norsk). 
  22. ^ NRK
  23. ^ (no) Eiktunet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  24. ^ a b Lissie Norland (1998). Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860 (PDF) (PDF). Universitetet i Oslo Institutt for kulturstudier. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2007. Besøkt 11. oktober 2013. 
  25. ^ Grønlie, Mari Bjørnstad. «Gjøvik rådhus - Gjøvik kommune». www.gjovik.kommune.no. Besøkt 21. juli 2020. «Rådhuset på Gjøvik ble rehabilitert i perioden august 2017 til april 2019.Rådhuset som første gang stod ferdig i 1980 er fullstendig renovert. Alt innhold er fjernet og bygget opp igjen. Bakgrunnen for rehabiliteringen var i utgangspunktet dårlig inneklima.» 
  26. ^ Skulpturstopp Gjøvik
  27. ^ Oppland Arbeiderblad torsdag 15. oktober 2015.

Eksterne lenker

rediger