Grue kirke
Grue kirke er en langkirke fra 1828 i Grue kommune i Innlandet.
Grue kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Grue | ||
Bispedømme | Hamar | ||
Prosti | Solør, Vinger og Odal | ||
Fellesråd | Grue | ||
Sogn | Grue | ||
Byggeår | 1828 | ||
Endringer | Rest. 1864, 1873–75, 1930-årene, 1975–77 | ||
Kirkegård | Ja | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Hans Ditlev Franciscus von Linstow | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Stein | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 500 | ||
Beliggenhet | |||
Grue kirke 60°26′57″N 12°03′11″Ø |
Byggverket er i stein og har 500 plasser og har svære dimensjoner, den måler 47 ganger 18 meter (70 ganger 27 alner) og veggene er 1,26 meter tykke (2 alner). Kirken er i sin ytre form meget enkel, sammensatt av et tårn og et skip i enkle geometriske former. Kirkens tegninger ble i hovedsak gjort av slottsintendant Linstow, og var det første nygotiske byggverket i landet. Grunnsteinen til den nye kirken ble nedlagt i september 1823. Den ble innviet den 28. september 1828 av biskop Christian Sørenssen.
Den gamle kirken
redigerUtdypende artikkel: Brannen i Grue kirke
Den gamle Grue kirke lå på Grue prestegård lenger nord. Den var truet av erosjon fra Glåma som årlig gravde ut store stykker jord ved kirken. Den 17. mai 1794 ble det gitt tillatelse til at kirken kunne flyttes til Vollermoen og der gjenoppbygges i stein. Tillatelsen ble imidlertid aldri benyttet. Kirken ble flyttet først etter at den brant ned første pinsedag (26. mai) 1822, i en brann hvor minst 113 mennesker omkom. Den gamle kirken var en korskirke og hadde delvis sinklaftede vegger. Kirken var i katolsk tid viet til Johannes Døperen.
Litteratur
rediger- John Peter Collett (1978). Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år. Grue kirke 1828–1978. Grue menighetsråd. ISBN 82-7104-041-3.
- Alf Henry Rasmussen (1993). «Grue kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 626. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Grue kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Artemisia.no
- (no) «Grue kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.