Hans Christian Hansen
Hans Christian Hansen (født 1861 i Bergen, død 1900) var en norsk filosof.
| Hans Christian Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1861 | ||
| Død | 1900[1][2][2] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hansen var hegelianer og tilhenger av den nyidealistiske filosofien, som han bidro til å gi kjennskap om i Norge i 1890-årene. 16. mars 1889 holdt han foredraget «De moderne Fritænkeres høieste Gode» i Studentersamfundet, hvor han angrep materialismen og naturalismen. Året etter kom nyromantikkens gjennombrudd i Studentersamfundet.
I 1895 utga Hansen sin doktoravhandling, «Rummet og Sjælen», hvor han i hovedsak bygget på Hegels filosofi. Avhandlingen ble opptrykket i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1977.
Hansen var venn av litteraturkritikeren Carl Nærup og dikteren Sigbjørn Obstfelder, og tilhørte den kretsen som i begynnelsen av 1890-årene møttes hos Synnøve Brinchmann: blant andre Nærup, Obstfelder, Nils Kjær, Gustav Vigeland, Thomas Krag og Jens Thiis.[3]
Verker
rediger- Moral, religion og videnskab (1890)
- Rummet og Sjælen (1895)
- Om Begrebet Frihed (1896)
- Gammelt og Nyt fra Troens og Tankens Verden (1898) NBdigital
Referanser
rediger- ^ BIBSYS, oppført som H.C. Hansen, NORAF-ID 4003808[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Christian_Hansen_-_norsk_filosof[Hentet fra Wikidata]
- ^ Margrete Kjær (1950). Nils Kjær og hans samtidige. Oslo: Gyldendal. s. 8.
Kilder
rediger- A. H. Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bd. 5, s. 182–83. Oslo: Aschehoug, 1961.
Eksterne lenker
rediger