Ila fengsel og forvaringsanstalt
Ila fengsel og forvaringsanstalt er et fengsel som ligger i strøket Ila i Bærum kommune i Akershus. Fengslet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte.[1]
| Ila fengsel og forvaringsanstalt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Drift | |||
 Ila fengsel og forvaringsanstalt 59°57′16″N 10°34′58″Ø | |||
Historikk
redigerIla fengsel ble opprinnelig bygget som kvinnefengsel i årene 1938 til 1939 og sto ferdig til bruk i 1940 da Norge kom med i andre verdenskrig og ble okkupert av Tyskland. Fengslet ble brukt til å huse norske krigsfanger fra 1940 og ble tatt i bruk som konsentrasjonsleir av tyskerne i 1941, under navnet Grini fangeleir.[2] Fengselet huset i hovedsak nordmenn som var i politisk opposisjon til de tyske makthaverne.
Etter krigen skiftet Grini navn til Ilebu fengsel og ble fra 8. mai 1945 leir for vareteksfengslede og dømte landssvikere.[3] Fra 1951 ble Ila sikringsanstalt, et fengsel for fanger som var idømt sikring i tillegg til straff. Fra 1976 til 2000 ble fengselet kalt Ila landsfengsel og sikringsanstalt.
Ila landfengsel og sikringsanstalt endret navn i 2002 da den første forvaringsavdelingen åpnet. Ila ble tildelt rollen som forvaringsanstalt for menn i Norge, og endret da navn til Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Navnet omfattet fremdeles «sikringsanstalt» etter dette navneskiftet fordi fanger dømt til sikring fortsatt var i soning på Ila (selv om fanger allerede da ikke lengre ble dømt til sikring, men til forvaring). Ila byttet igjen navn i 2011 til Ila fengsel og forvaringsanstalt, da ingen innsatte lenger er idømt sikringsdom i Norge. Fengselet gikk gjennom en omfattende ombygging innvendig[når?] og har nå en ordinær kapasitet på 124 plasser fordelt på tolv avdelinger.
Referanser
rediger- ^ «Ila fengsel og forvaringsanstalt». www.ilafengsel.no. Besøkt 18. mai 2019.
- ^ «Historikk». Ila fengsel og forvaringsanstalt/Kriminalomsorgen. Besøkt 19. juli 2010.
- ^ Hagen, Ingerid: Oppgjørets time; Om landsvikoppgjørets skyggesider. Spartacus forlag, Oslo 2009, ISBN 978-82-430-0502-0, side 119