Jæren

region i Rogaland

Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg cirka 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i sør. Distriktet består av åtte kommuner som samla utgjør et område på 1 642 km²[1] med 313 889 innbyggere.[2] Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolka. Jæren består for en stor del av en 60-70 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.[3]

Sandstrand sør på Jæren, ved Ogna.
Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund.
Satellittbilde av Jæren i Rogaland

Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter , Klepp, Time og Gjesdal. Høg-Jæren omfatter deler av Gjesdal og Bjerkreim. Jæren grenser i sør til Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal)[4] Stavanger (130 100 innbyggere), Sandnes (59 869) og Bryne (11 832) er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkninga på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med 213 313 innbyggere.[5]

rediger

Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare».[6] Navnet betydde opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte),[6] noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).

Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er en person som kommer fra Jæren.

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor Rogaland er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i Ryfylke) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for Rennesøy, mens nordgrensen for "bløte" konsonanter går tradisjonelt på nordsiden av Boknafjorden. På jærsk sier man tradisjonelt "hesta" og "jente", nord for Rennesøy og i Stavanger sier man tradisjonelt "hestar" og "jenter". Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til Boknafjorden. Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen "okke" og "okka" i stedet for "åsse" og "vårt/vår/våre". Jærsk snakkes særlig i kommunene , Time og Klepp. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et "finere" bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet noe som har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som "steidn" (stein) og "fjeddl" (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså).[6][7][8][9] I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er Stavanger-dialekt utbredt.

Geografi og aktivitet

rediger

Jærlandskapet er prega av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knytta til landbruk, og mye er knytta til oljevirksomhet i Nordsjøen.

Mens Østlandet rundt Oslo heva seg opp til 200 meter etter istida, er landheving på Jæren bare 10 meter.[10]

Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette området kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør .

Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.[11]

 
Garborgheimen, barndomshjemmet til forfatteren Arne Garborg (1851–1924), ligger i Time kommune på Jæren. Huset er et typisk jærhus. Det har vært museum siden 1951.
 
Jæren er et rikt jordbruksdistrikt. Bildet viser en traktor-trukket fôrhøster og rundballer på et jorde på Jæren. Fôrhøsteren er laga ved Serigstad ved Bryne, et verksted med røtter tilbake til 1864.
 
Jæren folkehøgskule er en frilynt folkehøyskole i Klepp kommune. Skolen har sin egen vindturbin som gir elektrisk kraft.

Lokalavis for de sørlige jærkommunene Hå, Time og Klepp er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.

Kommuner

rediger

Jæren er inndelt i åtte kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform
1108
 
Sandnes kommune
  Sandnes Sandnes 83 702 304,39 Nøytral
1103
 
Stavanger kommune
  Stavanger Stavanger 149 048 71,35 Bokmål
1119
 
Hå kommune
   Varhaug 19 827 257,99 Nøytral
1120
 
Klepp kommune
  Klepp Kleppe 20 900 113,49 Nynorsk
1121
 
Time kommune
  Time Bryne 19 910 183,19 Nynorsk
1122
 
Gjesdal kommune
  Gjesdal Ålgård 12 362 617,95 Nøytral
1124
 
Sola kommune
  Sola Sola 28 685 68,69 Nøytral
1127
 
Randaberg kommune
  Randaberg Randaberg 11 742 24,71 Nøytral

Administrative inndelinger

rediger

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[12]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Gjesdal 840 924 1 764 2 563 3 746 9 099
1 851 2 122 3 702 4 723 7 640 14 163
Klepp 924 977 2 034 2 608 4 985 13 973
Randaberg 65 77 332 596 2 111 8 879
Sandnes 1 661 2 003 4 524 8 274 19 449 54 795
Sola 646 909 1 946 2 463 5 030 19 193
Stavanger 3 337 3 916 16 121 36 202 67 181 109 566
Time 1 163 1 273 2 348 2 853 5 201 13 560
Jæren 10 487 12 201 32 771 60 282 115 343 243 228

Tettsteder

rediger

Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[13]

Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.

Politikk

rediger

Stortingsvalgene 1906–1918

rediger

Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[14] Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt 20 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[15][16]

Valgresultat

rediger
Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Landmandspartiet
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[17] 387 19,2% 1 107 54,8% 255 12,6%
137
91
11,3%
1909[18] 1 101 32,3% 1 843
43,2% 1 175(FV) 34,5% 2 118 49,6% 416 12,2% 303 7,1%
652(H) 19,1%
1912[19] 1 499 39,5% 2 362 58,4% 935(FV)
599(H)
40,4% 1 290
385
40,4% 520 13,7%
244 6,4%
1915[20] 2 437 65,3% 99(H) 2,7% 985 26,4%
179 2,7%
1918[21] 2 055 44,3% 2 602 48,5% 1 242 26,8% 1 235 23,0% 1 124 24,2% 1 519 28,3%
216 4,7%

Stortingsrepresentanter

rediger
Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time Samlingspartiet Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes
1910–1912 Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes Frisinnede Venstre og Høyre Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time
1913–1915 Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1916–1918 Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp Venstre Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1919–1921 Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp Venstre og Landmandspartiet Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time

Referanser

rediger
  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folketall i fylker og kommuner 31. desember 2016
  3. ^ Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. 
  4. ^ Norske landskap. [Stavanger]: Wigestrand. 2004. ISBN 8291370494. 
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder folketall og areal etter kommune, 1. januar 2016
  6. ^ a b c Skjekkeland, Martin (18. juni 2024). «dialekter på Jæren». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. august 2024. 
  7. ^ Rogaland. Oslo: Gyldendal. 1979. ISBN 8205109672. 
  8. ^ Hetland, Tom (1990). Jæren. [Stavanger]: Dreyer bok. ISBN 8270962465. 
  9. ^ Jærboka. [Ås]: Norsk Oikos. 1981. ISBN 8270961000. 
  10. ^ Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
  11. ^ Hetland, Tom: Jæren. Liv og landskap, Stavanger: Dreyer bok, 1990, s. 25. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.
  12. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  13. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  14. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  15. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  16. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  17. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Litteratur

rediger
  • Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800-2000, Nærbø 2004.
  • Lye, Kåre Arnstein (red): Jærboka, Ås 1978.

Eksterne lenker

rediger