Julija Navalnaja
russisk økonom
Julija Borisovna Navalnaja (russisk: Юлия Борисовна Навальная; født 1976) er en russisk økonom og menneskerettsaktivist. Hun var ektefellen til den russiske opposisjonelle Aleksej Navalnyj. Mens Navalnyj levde ble hun blant annet beskrevet som den russiske opposisjonens «førstedame».[8] Navalnaja deltok umiddelbart etter sin manns død, blant annet på EUs utenriksministermøte og på Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.[9][10]
| Julija Navalnaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Юлия Борисовна Абросимова 24. juli 1976[1]  (48 år)Moskva[2][3][1] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, aktivist | ||
| Utdannet ved | Plekhanov-akademiet for økonomi (studieretning: internasjonal politikk)[4] | ||
| Ektefelle | Aleksej Navalnyj (2000–2024) (avslutningsårsak: ektefelles død)[1] | ||
| Barn | Dania Navalnaja[5] Zakhar Navalnyj[5] | ||
| Parti | Jabloko (2000–2011)[6][7] Russlands fremtid (2013) | ||
| Nasjonalitet | Russland (1991–)[3] Sovjetunionen (–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) | ||
3. juni 2024 mottok hun Oslo Freedom Forums menneskerettighetspris på vegne av sin avdøde mann. I takketalen sa hun blant annet at «Jeg skulle ønske at denne prisen ikke var nødvendig. Men diktatorer rundt i verden fortsetter å drepe frihetskjempere».[11]
Referanser
rediger- ^ a b c Анна Залесская, ««Я очень тебя люблю». История Юлии Навальной — жены, которая не боится и верит», verkets språk russisk, utgitt 21. august 2020, besøkt 21. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Condé Nast, «“These Bastards Will Never See Our Tears”: How Yulia Navalnaya Became Russia’s Real First Lady», verkets språk engelsk, utgitt 8. juli 2021, besøkt 20. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1226931979, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mary Ilyushina, «Yulia Navalnaya's husband was poisoned and detained. Now she is piling pressure on Vladimir Putin», verkets språk engelsk, utgitt 27. januar 2021, besøkt 28. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b besøkt 22. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Анна Залесская, ««Я очень тебя люблю». История Юлии Навальной — жены, которая не боится и верит», verkets språk russisk, utgitt 21. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Дмитрий Соколов, «От курортного романа к спасительной любви: что связало Юлию и Алексея Навальных», verkets språk russisk, utgitt 5. desember 2020, «По некоторым источникам, в 2000 году они входили вместе не только в здание загса, но и в состав партии «Яблоко».»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Yulia Navalnaya: Russian opposition leader's 'principled and fearless' widow» (på engelsk). 19. februar 2024. Besøkt 21. februar 2024.
- ^ Molde, Eivind (19. februar 2024). «Kona til Navalnyj: – Putin drap mannen min». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 21. februar 2024.
- ^ «Agenda und Livestreams der Münchner Sicherheitskonferenz 2024». securityconference.org (på tysk). Besøkt 21. februar 2024.
- ^ «Navalnaja mottar pris i Oslo mandag kveld: – Putin beordret drapet på min mann», VG, 3. juni 2024