Kartografi
Kartografi (fra gresk χάρτης khartēs, «kart» og γράφειν graphein, «skrive») er faget å lage kart og bruke kart. Disiplinen omfatter også estetikk, vitenskap og teknologi knyttet til arbeid med kart samt studiet av kart som vitenskapelige dokumenter og kunst.[1] Kartografi har som utgangspunkt at virkeligheten kan modelleres og at kartet er den mest effektive måten å kommunisere både om observerbare objekter og fenomener (for eksempel landformer) og om tema som er mindre håndfaste (for eksempel språk), som har en geografisk lokalisering eller utbredelse eller kan knyttes til objekter som har en geografisk lokalisering eller utbredelse.
Kartografi har fra antikken vært en del av det geografifaget som i det meste av fagets historie har handlet om å utforske og beskrive jorden. Kartet var et hjelpemiddel til å navigere og utforske verden, og å lage kart var en viktig del av det å beskrive ukjente områder og forbedre kunnskapen om allerede kjente land og regioner. I dag er kartografi som fagdisiplin integrert med geografisk informasjonsvitenskap (GIV) som danner det teoretiske og praktiske grunnlaget for geografisk informasjonsteknologi (GIT) og geografisk informasjonssystem (GIS).
Kartografen Jacques Bertin utviklet grafisk semiologi med visuelle variabler og tre persepsjonsnivåer: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.[2]
Definisjon
rediger
Fagfeltet kartografi er utførlig beskrevet av Robinson et al. 1995.[3]
ICA har følgende definisjon av kartografi:
«The art, science and technology of making maps, together with their study as scientific documents and works of art. In this context maps may be regarded as including all types of maps, plans, charts and sections, three-dimensional models and globes representing the Earth or any celestial body at any scale.»
Innføring av moderne teknologi førte til at Morrison i 1986 innførte følgende definisjon:[4]
«An information transfer process that is centered about a spatial data base which can be considered, in itself, a multifaceted model of geographic reality. Such a spatial data base then serves as the central core of an entire sequence of cartographic processes, receiving various data inputs an dispersing various type of information products.»
Historikk
redigerDet eldste kjente kart er funnet i Irak, og er fra ca. 3800 f.Kr. Anaximander blir vanligvis tilskrevet konstruksjonen av det første greske kart i det sjette århundre f.Kr. I tidsrommet 400–200 f.Kr. innførte greske vitenskapsmenn gradinndelingen og de første projeksjonsmetoder. Navigasjonskart ble utviklet for oppdagelsesreisene på 1500-tallet.
Karttyper
rediger- Topografisk kart
- Koropletkart
- Isolinjekart
- Prikkekart
- Sjøkart
- Kart med skalerbare sirkler
- Vegetasjonskart
Kartografiske feil
redigerI noen kart er det med viten og vilje lagt inn feil eller skjevheter, enten som propaganda eller som et vannmerke. Dette blir gjort for å hjelpe eieren av kartet dersom noen overtrer opphavsretten og publiserer et kart med de samme feilene. Disse feilene kommer som regel i form av ikke eksisterende, feilnavnet eller feilstavede gatenavn.
Et annet motiv for å legge inn feil i kartet med viten og vilje er kartografiskvandalisme: en kartmaker ønsker å legge inn sin egen fiktive detalj i kartet. Et eksempel på dette er en fiktiv fjelltopp i Rockey Mountains som ble kalt Mount Richard, denne feilen daterer tilbake til et kart over Colorado fra 1970, og ble ikke oppdaget før to år senere.
Referanser
rediger- ^ International Cartographic Association (ICA): Mission.
- ^ Jacques Bertin: Graphics and Graphic Information Processing. Walter de Gruyter, Berlin, New York 1981.
- ^ A. H. Robinson, J. L. Morrison, P. C. Muehrcke, A. J. Kimerling, and S. C. Guptill: Elements of Cartography. John Wiley & Sons, Inc., New York, sixth edition, 1995.
- ^ Joel L. Morrison: Cartography: A milestone and its future. In Michael Blakemore, editor, Auto Carto London, volume 1, pages 1–12, London 1986. ICA ACI, Auto Carto London Ltd.