Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος , Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender. Han huskes som den som myrdet Aleksanders familie etter at kongen var død, og han ble også mistenkt for å ha forgiftet Aleksander selv slik at han døde, skjønt det er mulig at Aleksander døde av sykdom.
| Kassandros Konge av Makedonia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 350 f.Kr. | ||
| Død | 297 f.Kr. (ca. 53 år) oldtidens Makedonia | ||
| Beskjeftigelse | Riksforstander  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Thessalonika | ||
| Far | Antipatros[1] | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Barn | Filip IV Antipatros II Aleksander V | ||
| Annet navn | Κάσσανδρος | ||
| Regjeringstid | 305–297 f.Kr. | ||
Tidlig historie
redigerKassandros er først nedtegnet ved Aleksanders hoff i Babylon i 323 f.Kr. hvor han hadde blitt sendt av sin far Antipatros, antagelig for å hjelpe til å opprettholde Antipatros' regentskap i Makedonia, skjønt en noe senere samtidig kommentar som var fiendtlig innstilt til Antipatros hevdet at Kassandros var sendt på den lange reisen for å forgifte Aleksander.[3]
Hva som enn er sant eller ikke i denne beskyldningen viste Kassandros seg å være blant de diadoker (Aleksanders etterfølgere) som var fiendtlig innstilt Aleksanders ettermæle og minne.[3] Alekander IV, Aleksanders hustru Roxana, og Aleksanders påståtte illegitime sønn Herakles ble alle reddet av vegen hans ordre, og en garanti gitt til Olympias, Aleksanders mor, om å spare hennes liv ble ikke holdt.[4] Kassandros gjenoppbygde Theben i Boiotia etter at byen hadde blitt ødelagt under Aleksander. Denne handlingen ble i sin tid sett på som en irettesettelse av den avdøde kongen.[5] Det har faktisk også blitt sagt han kunne gå forbi en statue av Aleksander uten å følge seg svimmel. Kassandros har blitt oppfattet som ambisiøs og skruppelløs, og selv medlemmer av hans egen familie var kjølige mot ham.[6] Som Aleksander selv ble han opplært av filosofen Aristoteles ved Lykeion.
Senere historie
redigerDa Antipatros nærmet seg døden av sykdom i 319 f.Kr. overførte han regentskapet av Makedonia ikke til sin sønn Kassandros, men til den aldrende Polyperkon. Hvorfor han tok dette overraskende valget er ikke klart.[7] Kassandros avviste uansett sin fars beslutning og dro øyeblikkelig til hoffet som alliert av de andre diadokene; Antigonos I Monofthalmos, Ptolemaios I Soter, og Lysimakhos. Han gikk til krig mot Polyperkon og ødela dennes flåte. Athen ble satt under kontroll av Demetrios fra Faleron, og han erklærte seg selv som regent i 317 f.Kr. Etter Olympias’ suksessfull utfall mot Filip III av Makedonia (halvbror av Aleksander) beleiret Kassandros henne ved byen Pydna. Da byen falt to år senere ble Olympias drept, og Kassandros lot Aleksander IV og Roxana bli holdt som fanger ved Amfipolis, lengre nord i Hellas.
Kassandros knyttet seg til Makedonias kongefamilie argeadedynastiet ved å gifte seg med Aleksanders halvsøster Thessalonike. Da hadde ikke lenger behov for å legitimere seg med Aleksanders sønn og hustru, og fikk deretter Aleksander IV og Roxana myrdet, enten i år 310 f.Kr. eller året etter. I 309 f.Kr. begynte Polyperkon å fremme det noe tvilsomme kravet at Herakles var den sanne arving til Makedonia. Istedenfor å gå til krig, bestakk Kassandros Polyperkon til å få gutten myrdet.[8] Etter dette var hans posisjon i Makedonia og Hellas rimelig trygg, og proklamerte seg selv som konge i år 305 f.Kr.[9] Etter slaget ved Ipsos i 301 f.Kr., hvor Antigonos I Monofthalmos ble drept, var det ingen som kunne utfordre hans makt i Makedonia, men han fikk liten tid til nyte makten da han døde av vatersott i 297 f.Kr.
Kassandros’ eget dynasti levde ikke lenge etter hans egen død. Hans sønn Filip IV av Makedonia døde av naturlige årsaker, og hans andre sønner, Aleksander V og Antipatros II ble involvert i ødeleggende dynastiske strider med deres mor. Da Aleksander ble fordrevet som felleskonge av sin bror, tok Demetrios I opp Aleksanders appell for støtte og fikk fordrevet Antipatros, drepte deretter Aleksander og etablerte antigoniddynastiet. De gjenværende av Kassandros’ egen ætt, som Antipatros Etesias, sønn av Kassandros’ bror Filip, var ikke i stand til fremme kravet på tronen.
En av de mer varige betydningene av Kassandros’ nye grunnleggelse av byen Therma ved at han fikk den døpt om til Thessaloniki av Kassandros. Byen ble oppkalt etter hans hustru. Han grunnla også byen Kassandreia på ruinene av Potidaia.
Referanser
rediger- ^ Q45177237[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alexarchos 3 (Pauly-Wissowa), besøkt 12. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fox, Robin Lane (2004): Alexander the Great, s. 469,
- ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age, s. 38
- ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age, s. 40-41
- ^ Fox, Robin Lane (2004): Alexander the Great, s. 475
- ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age, s. 35-36
- ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age, s. 44
- ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age, s. 163
Litteratur
rediger- Primærlitteratur
- Diodorus Siculus: Bibliotheca kapitlene xviii, xix, xx
- Plutark, Parallelle liv, «Demetrios Poliorketes», 18, 31; «Phokion», 31
- Sekundærlitteratur
- Fox, Robin Lane (1974): Alexander the Great, New York: E P Dutton, ISBN 978-9993440048
- Green, Peter (2007): Alexander The Great And The Hellenistic Age: A Short History (Universal History), Weidenfeld & Nicolson
- Gattinoni, Franca Landucci (2003): L'arte del potere. Vita e opere di Cassandro di Macedonia. Stuttgart. ISBN 3-515-08381-2