Wikipedia

Keiserørn

stor rovfuglart i haukefamilien

Keiserørn (Aquila heliaca) er en stor rovfuglart i haukefamilien (Accipitridae) og forekommer på den nordlige halvkule i den gamle verden. På IUCNs rødliste regnes arten som sårbar, og den er også oppført på CITES liste I. Arten er observert i Norge, men hekker ikke her.

Keiserørn
Keiserørn (mytende ungfugl)
Nomenklatur
Aquila heliaca
Savigny, 1809
Populærnavn
keiserørn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektAquila
Økologi
Habitat: terrestrial
Utbredelse: Keoladeo nasjonalpark (endemisk)
Rød: hekkeområder, Blå: overvintringsområder

Taksonomi

rediger
 
Portrett av keiserørn
 
Keiserørn i flukt, over Marala, Sialkot, Punjab, Pakistan

Keiserørn ble tidligere regnet som konspesifikk med iberiaørn (A. adalberti). Den østlige populasjonen av keiserørn blir av og til skilt ut som ssp. ricketti, men på generelt grunnlag lar den seg vanskelig skille fra nominatformen. Arten regnes derfor som monotypisk.[1]

Slekten Aquila inngår i tribuset Accipitrini, som videre inngår i underfamilien Accipitrinae.[1]

Utbredelse

rediger

Keiserørn er en toppkonsument i sitt økosystem. Arten hekker i sentrale strøk av Asia, men den er også utbredt i det vestlige Sør-Asia, Sørøst-Asia, Øst-Asia, i det tidligere Øst-Europa vestover til Østerrike, på Den arabiske halvøy og i Nordøst-Afrika utenfor hekketiden.[1] Arten ble første gang observert i Norge den 18. februar 2007, der den må anses som en svært sjelden gjest.[2] Ellers har den blitt observert flere ganger i Sverige og Danmark.

BirdLife International estimerer populasjonen av voksne formeringsdyktige fugler til omkring 2 500–9 999 individer over et område på 8 250 000 km². Populasjonen har vært i rask tilbakegang siden andre verdenskrig. Inntil ganske nylig har arten bare hatt god beskyttelse i Slovakia og Ungarn, der bestanden har vært økende i senere tid. Rekoloniseringen av Østerrike tok til i 1989, fra hvor den har vært fraværende siden 1810. Siden har den også begynt å rekolonisere Tsjekkia. I 2011 ble den europeiske populasjonen estimert til omkring 1 800–2 200 par, mot 1 051–1 619 par i 2000.[1]

Beskrivelse

rediger
 
Aquila heliaca

Keiserørn er en stor rovfugl som minner om kongeørn, men den er fysisk mindre og har kortere hale og hvite skulderflekker. Fullt voksne fugler har dessuten lys blondt hode og nakke. Den blir omkring 72–84 cm lang og har et vingespenn på cirka 180–215 cm. Hannen veier typisk 2 450–2 720 g, hunnen, som blir omkring 10 % lenger og 40 % tyngre, cirka 3 160–4 530 g. Fjærdrakten er i hovedsak mørk brun (ungfugler er lysere), med unntak av hodet og nakken.[1]

Habitat

rediger

Opprinnelig hekket disse fuglene i gamle, isolerte trær i åpent sletteland, men forfølgelse og store habitatendringer har ført til at arten nå mer tar tilhold i fjellskog. I Slovakia og Ungarn, der arten nå er godt beskyttet, har den så smått begynt å gjenoppta sitt opprinnelige habitat. I Tyrkia er arten registrert med tilhold i høyder opp mot 2 000 moh.[1]

Atferd

rediger
 
Keiserørn kan gi seg på større litt dyr, som avkommet til en Thomsonsgasell (Eudorcas thomsonii). Mora forsvarer imidlertid kalven intenst.

Arten jakter i hovedsak på små og mellomstore pattedyr, som siseler og deres like (Citellus, Spermophilus) og hamster (Cricetus cricetus). Arten tar imidlertid også mye annet, inkludert tamhøns og andre fugler, gnagere og reptiler.

Arten bygger redet parvis, og hvert par har gjerne 2–3 reder i territoriet. Disse er gjerne gjenstand for årlige reparasjoner. Redet bygges i større trær (ofte furutrær, men også andre sorter), typisk 4,5–25 m over bakken. Det består i hovedsak av kvister og utgjør typisk 100–150 cm i diameter og 60–70 cm i dybde. Det fôres innvendig med mykere materialer. Eldre reder kan med årene bli betydelig større enn det opprinnelige.[1]

Hunnen legger typisk 2–3 egg (1–4 regnes som normalt) som hun ruger i 43–45 dager, mens hannen serverer henne mat. Avkommet er kledd med hvit dun da det klekkes. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 65–77 dager, men avkommet tilbringer typisk hele vinteren sammen med foreldrene. Som regel vokser kun én av kyllingene opp, selv om alle eggene klekker. Full kjønnsmoden fjærdrakt opptrer først etter cirka 5–6 år. I fangenskap kan arten leve til den blir mer enn 20 år gammel.[1]

Inndeling

rediger

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Meyburg & Kirwan (2019.[1] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i Meyburg, B.U. & Kirwan, G.M. (2019). Eastern Imperial Eagle (Aquila heliaca). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53159 on 17 February 2019).
  2. ^ Eirik Nydal Adolfsen (2007) Keiser og Konge på en og samme dag! Arkivert 18. februar 2019 hos Wayback Machine.. Feltornitologene, 18.03.2009. Besøkt 2019-02-17.
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Keiserørn&oldid=23790368»