Krøderbanen
Krøderbanen er en 25,97 km lang jernbanelinje i Buskerud fylke som går mellom Vikersund stasjon på Randsfjordbanen i Modum og Krøderen i Krødsherad..
| Krøderbanen | |||
|---|---|---|---|
 24b 236 med krøderbanens veterantog på Krøderen stasjon | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Enkeltsporet bane | ||
| Status | Museumsjernbane | ||
| Utgangsstasjon | Vikersund | ||
| Endestasjon | Krøderen | ||
| Antall stasjoner | Vikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872). | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1872 | ||
| Normalspor | 1909 | ||
| Passasjertrafikk nedlagt | 1958 | ||
| Nedlagt | 1985 | ||
| Eier | Stiftelsen Krøderbanen | ||
| Operatør(er) | Norges Statsbaner (1872–1985) Norsk Jernbaneklubb | ||
| Type trafikk | Museumstog | ||
| Materielltyper | type 7a nr. 11 type 21b nr. 225 type 24b nr. 236 E2 nr. 1122 (innleid fra Sverige fra 2015 og levert tilbake høsten 2018) | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 25,97 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 0 | ||
| Broer | 11 | ||
| Tunneler | 1 | ||
| Planoverganger | 61 | ||
Krøderbanen er siden 1987 en museumsjernbane.
Historie
redigerByggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.
Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.
Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;[2] men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.
Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.
I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog trukket av damplokomotiv - disse er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.
Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.
Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.
Linjekart
rediger| Tegnforklaring | |||
|
121,88 | Krøderen (1872) | |
|
Fv2894 Vestsideveien | ||
 
|
Depotspor | ||
|
|||
|
|
|||
|
fotgjengerundergang | ||
|
280 Krøderveien (ca. 60 m) | ||
|
118,10 | Slettemoen (1953) | |
|
|
Splitkon | ||
 
|
sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak | ||
|
|
Kløftefossveien | ||
|
116,50 | Kløftefoss (1891) | |
|
Kvernelva | ||
|
|
115,30 | Lia (1883) | |
|
|
Latåsveien | ||
|
|
113,20 | Ula (1949) | |
|
111,75 | Morud (1873) | |
|
|
Magnesittbakken | ||
|
|
Gamle Hallingdalsvei | ||
|
|
110,60 | Grina (1875) | |
|
|
Bjoretjernsveien | ||
|
Isenbrynveien | ||
|
|
108,09 | Olavsby (1949) | |
|
107,90 | Snarum (1872) | |
|
|
Nyhusveien | ||
|
|
Hilsenåsveien | ||
|
|
106,50 | Asbjørnhus (1948) | |
|
Nyhusveien | ||
|
|
105,80 | Gundhus (1948) | |
|
|
104,80 | Løkka (1951) | |
|
Sysle sidespor | ||
|
|
103,62 | Sysle (1873) | |
|
|
Sysledalsveien | ||
|
|
102,70 | Jemterud (1948) | |
|
|
Tarmen | ||
|
|
280 Krøderveien | ||
|
Skinstadveien | ||
|
|
100,89 | Hære (1951) | |
|
|
99,48 | Grøtterud (1951) | |
|
97,70 |  Hovde bru (27,5 m)
| |
|
|
Bru over dalsøkk | ||
|
|
Skolegata fotgjengerbru | ||
|
|
Bokfinkveien bru (ny 2016) | ||
|
|
Haaviks vei | ||
 
|
Randsfjordbanen fra Hønefoss | ||
|
|
95,91 | Vikersund (1866) | 67,1 moh. |
|
Randsfjordbanen til Hokksund | ||
Galleri
rediger-
Historisk kart (1902) over Krøderbanen -
Krøderen stasjon, fredet i 1981 -
Vanntårn, Krøderen -
Sysle stasjon -
Lokstall, Krøderen -
Damplokomotiv på Krøderen stasjon -
Lokomotiv type E2 nr. 1122 innleid fra Sverige -
Motorvogn av type 87 på Krøderen stasjon
Referanser
rediger- ^ Thor Bjerke & Finn Holom (2004). «Banedata 2004». Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 208. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ Heidi Marie Lindekleiv: «Dette er ikke et kulturminne», Vårt Land 1. august 2019
Litteratur
rediger- Thure Lund, Dagfinn Lunner og Ulf Berntsen (1997). På sporet med Krøderkippen. Norsk jernbaneklubb/Stiftelsen Krøderbanen. ISBN 82-90286-20-1.
- Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 121–124. ISBN 8291448000.
- Aasmund Dahl, red. (1990). NSB Bygningsregistrering. Drammen distrikt. Randsfjordbanen m. sidelinjer. NSB. s. 159–176, 409–452.
- Tellef Lie-Andreassen (1980). «NJK kjemper for å redde Krøderen stasjon». Nostalgi på norske spor. Sem: Eget forlag. s. 41–47. ISBN 82-990562-0-9.
Eksterne lenker
rediger- Norsk jernbaneklubb: Velkommen til Krøderbanen
- Krøderbanen på Lokalhistoriewiki.no
- Krøderbanen i openstreetmap.org
- (no) «Krøderbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.