Viskose

Viskose er en kjemisk forbindelse som består av cellulose-xantogenat. Det vanligste bruksområdet er framstilling av kunstige tekstilfibre også kjent som viskose. I den sammenhengen omtales det også som rayon og kunstsilke.

Den kjemiske løsningen er en tyktflytende væske med høy viskositet. Fargen er gyllenbrun væske som dannes av cellulose når den blir behandlet med natriumhydroksid før en kjemisk reaksjon med karbondisulfid. Denne blandingen blir løst i mer natriumhydroksid og resultatet blir viskose. Viskosen blir ekstrudert inn i et syrebad. Syren regenererer cellulose. Ekstruderingen kan gjøres gjennom en slisse for å få cellofan eller dyse for å lage tråder. Viskosefiber lages med en spinrette, en dyse med mange små hull.

Cellulose blir behandlet med lut og karbondisulfid for å danne viskose.

Historie

Viskose ble først lagd av den franske vitenskapsmannen og industribyggeren Hilaire de Chardonnet (1838–1924), oppfinneren av den første kunstige tekstilfiber, kunstsilke) i Échirolles i 1891. Prosessen for fremstilling av viskose ble patentert av tre britiske vitenskapsmenn (Charles Frederick Cross, Edward John Bevan og Clayton Beadle) i 1902.

Cross og hans partnere hadde imidlertid flere ideer og prøvde å lage massive gjenstander som paraplyhåndtak. Det var ikke så vellykket siden gjenstandene ble alt for sprø. De prøvde også å lage viskosefilm, også dette uten hell.

Videre utvikling førte til at vikose ble spunnet til tråd for brodering og kanting. Etter at Samuel Courtauld tok over i 1904 ble viskosefremstilling stor industri. I løpet av 1920- og 1930-årene tok viskose over for tradisjonelt ull og bomull til damestrømper og -undertøy.

Cellulosefilm (cellofan) ble utviklet i Sveits og Frankrike. I etablerte 1913 C.T.A. La Cellophane SA og ti år senere ble DuPont Cellophane Co. startet i USA. I 1935 ble British Cellophane Ltd etablert i Bridgwater, England.

Viskose begynner å tape terreng på grunn av forurensing av karbondisulfid og andre biprodukter fra fremstillingsprosessen. På grunn av dette måtte Bridgewater-fabrikken stenge i 2005.

Fremstilling

Fremstillingsprosessen for å få vanlig viskose er omtrent uendret siden tidlig på 1900-tallet og den gir filament eller spinnetråd.

Cellulosefibrene som anvendes i fremstilling av viskose er svært rene. De kan lages i sulfittprosessen ved at treflisen blir kokt ekstra lenge og man får da dissolving cellulose. Prosessert bomull kan også brukes som råvare. Cellulosen blir oppløst i kaustisk soda.

(C₆H₁₀O₅)_n + nNaOH → (C₆H₉O₄ONa)_n + nH₂O

Løsningen blir presset mellom valser for å få ut overskudd av væske og danner ark. Arkene hakkes eller kuttes opp til pulver. Pulveret «eldes» i kontakt med oksygen. Deretter blir pulveret blandet med karbondisulfid og temperaturen holdes på 20 – 30 °C for å få en kontrollert reaksjon. Det dannes da cellulosexantat.

(C₆H₉O₄ONa)_n + nCS₂ → (C₆H₉O₄O-SC-SNa)_n

Pulveret skifter farge til gult. Det gule pulveret blir løst i lut og det dannes viskose. Viskoseløsningen får stå å «modne».

(C₆H₉O₄O-SC-SNa)_n + nH₂O → (C₆H₁₀O₅)_n + nCS₂ + nNaOH

Etter modningen blir viskoseløsningen filtrert for å fjerne eventuelle forurensninger. Løsningen blir så avgasset for å fjerne luftbobler. Deretter går løsningen til ekstrudering gjennom en mangehullet dyse. Ut fra dysen går den i et syrebad av svovelsyre og man får dannet viskosefiber (filament).

(C₆H₉O₄O-SC-SNa)_n + ½nH₂SO₄ → (C₆H₁₀O₅)_n + nCS₂ + ½nNa₂SO₄

Filamentene trekkes for å rette dem ut. Deretter vaskes de for å fjerne kjemikalierester. Hvis filamenter ønskes stoppes prosessen her. Til slutt kan filamentene kuttes og spinnes til tråd.

Egenskaper

Viskose er en svært anvendlig fiber og gir samme følelse som naturlige fiber. Det kan erstatte silke, bomull, ull og lin. Fibrene lar seg lett farge. Viskosetøy er mykt, behagelig og absorberende. Det isolerer kroppsvarme dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima.

Modal er en modifisert viskose med større våtstyrke. Den kan også glanses (merceriseres) som bomull. Vanlig viskosetøy har dårlig holdbarhet, spesielt når det er vått. Det har også den dårligste elastisiteten av alle tøyfiber. Viskose kan bare tørrvaskes, mens modal kan maskinvaskes.

Viskose kan modifiseres til å gi større strekkfasthet, High Tenacity rayon. Den har nesten dobbelt syrke av modal og anvendes f. eks til radialtråd i bildekk..

Bildegalleri

• 
  Viskose i en skjorte fotografert med en makrolinse.
• 
  En annen farget skjorte.
• 
  En bluse.

Eksterne lenker

• Plastiquarian.com brief on Viscose (engelsk)
• Viscose Market (engelsk)