Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt (κυκλάς) den hellige øya Delos.

Kykladene
Νομός Κυκλάδων

Kart over Kykladene

LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
StatusPrefektur
Ligger vedEgeerhavet
HovedstadErmoupoli
Postnummer840–849
Retningsnummer228x0
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 24
2 572 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 26
112 615 (2001ref)
Bef.tetthet43,8 innb./km²
Høyde o.h.1 008 meter
Provinser9
Bykommuner20
Landkommuner11
Kart
Kykladene
37°00′00″N 25°10′00″Ø

Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde.

Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulkanske øyene Milos og Santorini. Klimaet er vanligvis tørt og mildt, men med unntak av Naxos er ikke jorda særlig fruktbar. Landbruksprodukter inkluderer vin, frukt, hvete, olivenolje og tobakk. Kykladene er det eneste prefekturet i Hellas som ikke har statlige motorveier. Alle veiene på øyene er sekundære eller provinsielle.

Historie

rediger

Den sene neolittiske og tidlig gresk bronsealderkulturen har fått navn etter øygruppen, kykladisk sivilisasjon. Det er mest kjent for de flate kvinnelige gudebildene som er skåret inn i den hvite marmoren på øyene. Dette skjedde århundrer før den store minoiske kulturen i midtre bronsealder oppsto lenger sør på Kreta. Disse figurene har dessverre blitt plyndret fra gravstedene for å tilfredsstille det ulovlige antikkmarkedet siden tidlig på 1900-tallet.

En særegen neolittisk steinalderkultur med elementer fra både Anatolia og det greske fastlandet oppstod vest i Egeerhavet før år 4000 f.kr., og var basert på emmerhvete, sauer og geiter, griser og tunfisk. Den spredde seg tilsynelatende med småbåter fra øy til øy.[1] Utgravinger som er gjort i Saliagos og Kefala (på Keos) med funn etter kobberarbeider. Hver av de små øyene i Kykladene kunne ikke opprettholde mer enn et par tusen innbyggere. Skjønt senhelladisk båtmodeller viser at femti menn ved årene kunne bli samlet fra de spredte samfunnene.[1] Da den meget organiserte palasskulturen oppstod på Kreta ble øyene i Kykladene stort sett ubetydelige, bortsett fra Delos, som beholdt sitt rykte fra arkaisk tid av være et hellig sted gjennom antikken og fram til innføringen av kristendommen.

Kykladene er hvor den innfødte greske kattearten, egeisk katt, har sin opprinnelse.

I de siste tiårene har Kykladene blitt stadig mer populære hos europeiske turister og fra andre land, og av den grunn har det oppstått problemer med erosjon, forurensning, og vannmangel.

Arkeologi

rediger
 
Kykladene ligger rundt Delos.

De første arkeologiske utgravningene på 1880-tallet ble fulgt av systematiske arbeid av den britisk skole i Athen og av greske Christos Tsountas som undersøkte gravsteder på flere av øyene i tidsrommet 18981899, og fremmet betegnelsen «kykladisk sivilisasjon». Interessen for dette området falt, men tok seg opp på midten av 1900-tallet da kunstsamlere begynte å konkurrere om kykladisk oldtidsfigurer med tilsynelatende moderne utseende som minnet om skulpturene som ble gjort av Jean Arp eller Constantin Brâncuşi. Flere steder ble plyndret på vandaliserende vis og en storstilt industri med forfalskninger oppsto. Sammenhengen som mange av disse kykladisk figurene sto i har blitt ødelagt og deres mening kan således neppe lenger bli fullstendig forstått.

Andre fengslende og mystiske objekter er de såkalte «kykladisk stekepannene». Mer nøyaktig arkeologi har avslørt et bredt omriss av en jordbruks- og sjøfarende kultur som hadde utvandret fra Anatolia i løpet av 5000-tallet f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser; mellom ca 3300–2000 f.Kr. da den ble i økende grad trukket inn i den stigende innflytelsen til den dominerende minoiske kulturen på Kreta. Kulturen på det greske fastlandet som var samtidig med kykladisk kultur kalles for helladisk kultur.

Administrasjon

rediger

Kykladene var tidligere et administrativt prefektur i Hellas, men som en del av Kallikratis-regjeringens refomer i 2011, ble prefekturet nedlagt og dets områder ble inndelt i ni regionale enheter innenfor regionen Sørlige egeiske øyer:

Kommunen

rediger

Prefekturet var inndelt i følgende kommuner og samfunn. Disse har også blitt reorganisert som følge av Kallikratis-reformen i 2011.

Kommune YPES-nummer Sete (om forskjellig) Postnummer Retningsnummer
Amorgos 3101 840 08 22850-2
Andros 3103 845 00 22820-2
Ano Syros 3105 841 00 22810-8
Drymalia 3107 Khalkeio Naxou 843 02 22850
Ermoupoli 3109 841 00 22810-2
Exomvourgo 3108 Kampos 842 00 22850-5
Ios 3112 840 01 22860-9
Kea 3113 Ioulis 840 02 22880-2
Korthio 3115 Ormos Korthiou 845 02 22820-6
Kythnos 3117 840 06 22810-3
Milos 3118 848 00 22870-2
Mykonos 3119 846 00 22890-2
Naxos 3120 843 00 22850-2
Paros 3123 844 00 22840-2
Poseidonia 3124 841 00 22810-4
Santorini 3111 847 00 22860-2
Serifos 3125 840 02 22810-5
Sifnos 3127 840 03 22840-3
Tinos 3129 842 00 22830-2
Ydrousa 3130 Gavrio 845 01 22820-7
Anafi 3102 840 09 22860-6
Andiparos 3104 840 07 22840-6
Donousa 3106 843 00 22850-5
Folegandros 3131 840 11 22860
Ia 3121 847 02 22860-7
Iraklia 3110 843 00 22870-7
Kimolos 3114 840 04 22870-5
Koufonisi 3116 843 00 22870-7
Panormos 3122 842 01 22830-3
Skhinousa 3128 843 00 22870-7
Sikinos 3126 840 10 22860-5

Referanser

rediger
  1. ^ a b Rutter, Jeremy B.: «The Prehistoric Archaeology of the Aegean» Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine.