Lademoen
Lademoen er et strøk ved Østbyen i Trondheim som ligger nordøst for sentrum. Lademoen kan defineres som området øst for Meråkerbanen, vest for Innherredsveien, nord for Nedre Elvehavn og sør for villastrøket på Lade. Lademoen består for det meste av gamle bygårder, bygd på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bygårdene er for det meste reist i mur, men lengst sør i bydelen finnes noen kvartaler i bare tre. De fleste bygårdene rommer leiligheter, samt enkelte forretninger. Her ligger også Lademoen kirke,[1] tidligere Lademoen skole,[2] Lademoen stoppested og Lademoen park («Lamoparken»).[3] Lademoen var tidligere et typisk arbeiderklassestrøk.
Lademoen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Bydel | Østbyen | ||
Kommune | Trondheim | ||
Grenser til | Nedre Elvehavn, Møllenberg, Svartlamoen, Buran, Rosendal, Lilleby, Reina | ||
Navnebakgrunn | Lade gård og «moen» | ||
Beliggenhet | |||
Lademoen 63°26′17″N 10°25′21″Ø | |||
Historie
redigerRundt 1850 lå det bare et par husmannsplasser på området. De første som kjøpte tomter her for å bygge boliger, var Selskapet til Arbeiderboliger Anskaffelse, stiftet av en komité bestående av 6 av byens ledende borgere. 9. mars 1872 inviterte komiteen til aksjetegning «i det Øiemed at skaffe Arbeidere Huse til Eiendom», etter å ha undersøkt tilsvarende tiltak i Danmark og England. Også i europeisk sammenheng var det et avansert filantropisk prosjekt som nå ble iverksatt i Trondheim. Innskyterne var lovet et årlig utbytte på 4 % som vanlig for slike selskaper, også i utlandet. Allerede i 1856 var Trondheims første arbeiderbolig kommet opp på initiativ av ingeniørkaptein Carl Bonaparte Roosen og borgermester Henrik Lysholm, «Arbeiderboligen paa Kalvskindet». Dette var en treetasjes leiegård i mur, mens man i 1872 ønsket å bygge mindre boliger på slike vilkår at arbeideren etter en del år var blitt selveier, noe man tenkte seg ville påvirke arbeiderklassens vandel og moral positivt. En hageflekk ved hvert hus skulle gi mulighet for kjøkkenhage.[4]
Aksjesalget gikk bra, og i september 1873 ble det avholdt branntakst på de syv arbeiderboligene selskapet hadde reist. Det var toetasjes tømmerbygg med kjeller og loft, med en leilighet på to rom m/kjøkken i hver etasje. På hageflekken vokste det oftest poteter. Av folketellingen fra 1875 fremgår at det blant beboerne var steinhoggere ved Nidarosdomen, tobakksspinnere og havnesjauere. I de to leilighetene i arbeiderbolig nr 4 bodde det ialt 4 husholdninger med sammenlagt 23 personer. I 1877 var all jordbruksgrunn på Lademoen kjøpt opp til boligbygging, og i 1880 var området utbygd. Store tomter ble utstykke for kjøp eller bygsel av husbyggere. Det var arbeidsfolk og småkjøpmenn som bosatte seg her. Husene fikk etter hvert gateadressen General von Kroghs gate 7, 9, 11, 15, 17, 19 og 21. Nr 7 ble stående etter at de andre var revet; men i dag er det ingen boliger tilbake i gaten.[5]
Galleri
rediger-
Lademoen park (La'moparken, Eli plass)[3] sett i retning Mellomveien ca. 1910-1915
-
Lademoen folkeskole (Lademoens skole) ca. 1910-1915. Skolen ble tatt i bruk 1906 og var ungdomsskole 1967-1993. Den ble siden kunstneratelierer.[2]
-
Fra den jødiske gravlunden på Lademoen: Minnesmerke over ofrene for jødeutryddelsen under andre verdenskrig fra Midt- og Nord-Norge
-
Kart over Trondheim fra 1898. Lademoen ligger nordøst for sentrum; detaljkart innfelt til høyre (se utsnittet i bildet under).
-
Kart over Lademoen fra 1898.
-
Lademoen stoppested (Lademoen / Nedre Elvehavn holdeplass) i Trondheim er en stasjon på Nordlandsbanen
Referanser
rediger- ^ a b Strinda historielag om Lademoen kirke
- ^ a b Strinda historielag om Lademoen skole
- ^ a b Strinda historielag om Lademoen park
- ^ Knut Einar Larsen: ««La'mo'n» i Trondheim», Byggekunst 6/1979 (s. 382)
- ^ Knut Einar Larsen: ««La'mo'n» i Trondheim», Byggekunst 6/1979 (s. 384)