Lappmeis

art i meisefamilien

Lappmeis (Poecile cinctus) er en fugl i meisefamilien. Arten er utbredt i subarktisk klima i det nordlige Holarktis. Den består som fire taksoner, hvorav ssp. lapponicus hekker i deler av Norge og ellers i det nordlige Fennoskandia.

Lappmeis
P. c. lapponicus, Ivalo i Finland
Nomenklatur
Poecile cinctus
(Boddaert, 1783)
Synonymi
Parus cinctus
Populærnavn
lappmeis
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieMeisefamilien
SlektPoecile
Økologi
Habitat: boreal barskog
Utbredelse: det nordlige Holarktis

Biologi

rediger
 
P. c. cinctus (nominatformen), Gatsuurt i Mongolia

Lappmeis er en liten fugl som måler cirka 13,5–14 cm og veier omkring 11–14,3 g.[1] Den ligner litt på granmeisen, men skiller seg fra denne gjennom å ha brun hette (mot sort), noe større sort strupeflekk, varmbrun rygg og svakt rustfargede flanker. Fargene skiller litt mellom underartene.[1]

Lappmeisen er utbredt opp til tregrensen i det nordlige Holarktis, og mye av utbredelsen ligger nord for polarsirkelen, fra Fennoskandia og østover gjennom det nordlige Russland med Sibir og gjennom Alaska, til det ekstremt nordvestre Canada.[1]

Arten foretrekker gammelskog, helst furuskog, men også granskog og lerkeskog, og helst i områder med døde og råtnende trær.[1] I montane og submontane områder finner man arten også i fjellbjørkskog.[1] I Norge helst i tørr furuskog og fjellbjørkskog i Nord-Hedmark, Trøndelag, Indre Troms og Finnmark. Oppsøker fuglebrett, og kan ofte sees i flokk med andre meiser, særlig utenfor hekketiden. Etter at man begynte med flatehogst i Skandinavia og Finland har arten blitt stadig mer sjelden i disse områdene.[1]

Lappmeisen eter med små virvelløse dyr, som insekter og edderkopper, om sommeren, og mange ulike sorter frø om vinteren. Arten hamstrer mat, helst frø, til vinterforrådet sitt. Kan også lete etter mat på fuglebrett, og arten har blitt observert når den eter talg fra døde, frosne reinsdyr.[1]

Lappmeisen danner livslange parforhold, så det er bare unge fugler og enkefugler som årlige danner nye par. Hekketiden begynner i april og varer til et stykke ut i juni, litt avhengig av utbredelsen. Arten er hullruger og hunnen står for hele byggingen av redet, som gjerne legges til et hulrom etter en hakkespett eller i et naturlig hulrom. Hunnen legger 4–11, normalt 6–10 egg, som hun ruger ut selv. Inkubasjonen tar normalt 14–15, av og til opp mot 17 dager. Hannen mater hunnen i inkubasjonstiden. Alle eggene klekker normalt i løpet av 24–72 timer. Ungene blir i redet i cirka 17–20 dager og mates og stelles av begge foreldrene.[1]

Inndeling

rediger

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman Lovette (2020).[2] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle norske navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h Hailman, J. P. and S. Haftorn (2020). Gray-headed Chickadee (Poecile cinctus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.gyhchi.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger