Wikipedia

Lauren Bacall

amerikansk skuespiller

Lauren Bacall (opprinnelig Betty Joan Perske; født 16. september 1924, død 12. august 2014) var en amerikansk skuespillerinne.

Lauren Bacall
FødtBetty Joan Perske
16. sep. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
The Bronx (New York, USA)[5][6]
Død12. aug. 2014[1][7][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Manhattan (New York, USA)[8][9]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, skribent, modell, talsperson, teaterskuespiller, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican Academy of Dramatic Arts (–1942)[10]
Julia Richman High School
EktefelleHumphrey Bogart (1945–1957) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Malabar Farm State Park)
Jason Robards (1961–1969) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Ensenada)
FarWulf William Perski[11]
MorNatalie Alberta Bacall[11]
BarnStephen Humphrey Bogart
Sam Robards[12]
Leslie Bogart
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[13][14]
GravlagtForest Lawn Memorial Park
Medlem avAmerican Theatre Hall of Fame
Utmerkelser
13 oppføringer
Æres-Oscar (2010)[15]
Donostia-prisen (1992)
National Book Award (1980)
Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musical (1970) (for verk: Applause, tema for: 24th Tony Awards)
Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musical (1981) (for verk: Woman of the Year, tema for: 35th Tony Awards)
Cecil B. DeMille Award (1992)
Æres-César (1996) (vinner: Henri Verneuil)
Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Motion Picture (1996) (for verk: Speilets to ansikter)
Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Female Actor in a Supporting Role (1997) (for verk: Speilets to ansikter)
Kennedy Center Honors (1997)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Drama Desk Award for Outstanding Actress in a Musical
Hasty Pudding Woman of the Year (1967)
Signatur
Lauren Bacalls signatur
Lauren Bacall på Commons

Liv og virke

rediger

Betty Joan Perske[16] ble født i bydelen Bronx i New York i 1924. Hennes foreldre ble skilt da hun var fem år, og hun ble oppfostret av sin mor. Lauren Bacall gikk tidlig på danseskole ved siden av vanlig skole.

Etter High School valgte hun å satse på teateret ved studier på American Academy of Dramatic Arts. Studiene ble etterhvert avbrutt da hennes mor ikke hadde midler til å finansiere hennes videre studier. Hun måtte derfor tidlig ut i arbeidslivet som skuespillerinne.

Som ung skuespillerinne i New York City fikk hun et par småroller på Broadway. Hun arbeidet deretter som modell i forskjellige motehus. Hun tok på den tiden sin mors etternavn og gikk under navnet Betty Bacall.

Som modell kom hun i kontakt med moteredaktøren Diana Vreeland som bestilte fotoe for det kjente Harper's Bazaar. Etter at Bacall kom på omslagssiden fikk hun flere tilbud. blant annet om å komme til Hollywood.

Tilbudet som hun til slutt tok i mot, kom fra Howard Hawks som blant annet arbeidet for Warner Brothers. Hennes fornavn Betty ble byttet ut med Lauren.

I 1944 medvirket Lauren Bacall i sin første film i 1944, Å ha og ikke ha (med filmreplikken: «If you want anything, all you have to do is whistle»). Hennes motskuespiller var Humphrey Bogart. De kom til å innlede et kjærlighetsforhold under arbeidet med filmen. Bacall var på denne tid 20 år, og Bogart 45 år og i sitt tredje ekteskap.

 
The Look, forsiden av magasinet Screenland, november 1945.
 
Humphrey Bogart og Lauren Bacall intervjues

Bacall og Bogart giftet seg etter Bogarts skilsmisse i 1945 og bosatte seg i Hollywood. Bogart fortsatte å arbeide med skuespilleriet mens Bacall dempet ned sin skuespillerkarriere. Paret fikk sønnen Stephen H. Bogart i 1949 og datteren Leslie Bogart i 1952.

Bacall ble fortsatt tilbudt en del roller, og gjorde et par filmer, som Gift med en millionær, hennes første komedie da hun blant annet spilte mot Marilyn Monroe. Da Humphrey Bogart spilte inn Afrikadronningen var hun med under innspillingen i Afrika. Humphrey Bogart døde av kreft i 1957.

Bacall fikk fortsatt filmtilbud, men ingen tilbud om store roller. Hun valgte å flytte tilbake til New York og arbeide som teaterskuespiller. Der traff hun sin neste mann, Jason Robards. Sammen fikk de sønnen Sam Robards som også ble skuespiller. Bacall og Robards ble skilt i 1969 etter åtte års ekteskap.

Sin største rolle som teaterskuespiller fikk Bacall i stykket Applause, som hun også vant Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for. Etter det vekslet hun mellom roller på scenen og med film- og tv-innspillinger. Bacall var lenge en aktiv skuespillerinne og ble så sent som i 1997 nominert til en Oscar for rollen i Barbra Streisands Speilets to ansikter. Hun hadde en rolle i Lars von Triers filmer Dogville 2003 og Manderlay 2005.

Under Oscar-utdelingen i 2009 ble hun tildelt hedersprisen av Det amerikanske filminstituttet for hennes «sentrale plass i filmens gullalder» og som en av tidenes største kvinnelige filmlegender.[17] Bacall har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Lauren Bacall døde av et hjerneslag i sitt hjem i Dakota-bygningen den 12. august 2014 på Manhattan i New York.[18][19]

Bacall var slektning av Israels president Shimon Peres. Ifølge Peres var de fjerne slektninger og ikke søskenbarn slik Bacall ga inntrykk av.[20]

Bacalls karakteristiske portrettpositur med bølgende hår, leppestift, hodet bøyd med haken og med øynene rettet (skrått) oppover mot kamera (eller mot Bogart) ble kalt The Look. Ifølge henne selv inntok hun opprinnelig posituren av nervøsitet.[21][22] Det skal ha vært PR-folk som fant på uttrykket.[23]

Filmografi (utvalg)

rediger
 
Reklamefoto for Young Man with a Horn (1950) sammen med Kirk Douglas. De ble kjent på American Academy of Dramatic Arts. Bacall satte en Hollywood-produsent i forbindelse med Douglas, hvorpå Douglas begynte en karriere som filmskuespiller.[24][25]

Teater og musikal-roller (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lauren-Bacall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020388, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=betty+joan;n=perske, oppført som Betty Joan Perske[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0000002[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118505475, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ CNN, «Famed actress Lauren Bacall dies at 89», verkets språk engelsk, utgitt 14. august 2014, besøkt 20. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Past Students, www.aada.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The New York Times, «Lauren Bacall Dies at 89; in a Bygone Hollywood, She Purred Every Word», verkets språk engelsk, utgitt 12. august 2014, besøkt 20. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ LIBRIS, Libris-URI 75kmm9rr2www7fg, utgitt 3. september 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ IMDb-ID ev0000003/2010/1[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «How a Poor Jewish Kid From Upstate New York Became Kirk Douglas -- Hollywood's Best-Loved Gladiator». The Hollywood Reporter (på engelsk). 12. mai 2012. Besøkt 1. august 2019. 
  17. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 
  18. ^ Ford, Dana (14. august 2014). «Famed actress Lauren Bacall dies at 89» (på engelsk). CNN.com. 
  19. ^ Nemy, Enid (12. august 2014). «Lauren Bacall Dies at 89; in a Bygone Hollywood, She Purred Every Word». The New York Times (på engelsk). 
  20. ^ «Peres: Lauren Bacall was ‘not an easy woman’». www.timesofisrael.com (på engelsk). 14. august 2014. Besøkt 1. august 2019. «Former president Shimon Peres said Thursday actress Lauren Bacall, who died overnight Wednesday at the age of 89, was only a distant relative and they had only a superficial relationship. “We’re from the same family, but I’m not exactly sure what our relation is,” he said. “It was she who later said that she was my cousin, I didn’t say that.”» 
  21. ^ Tyrnauer, Matt (10. februar 2011). «To Have and Have Not». Vanity Fair (på engelsk). Besøkt 15. januar 2020. «The only way she could “hold my trembling head still was to keep it down, chin low, almost to the chest, and eyes up at Bogart.” That stance accidentally became Bacall’s signature attitude on-screen, known as The Look.» 
  22. ^ Jacobs, Alexandra (27. mars 2015). «A Window Into the Real Lauren Bacall». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. januar 2020. «... in whose Madison Avenue window currently looms an enormous black-and-white portrait of a young Bacall: hair waved, mouth painted, eyes cast upward in a signature expression (affected to conceal nerves, she avowed) that came to be known as the Look.» 
  23. ^ Klein, Uri (13. august 2014). «`The Look:’ Lauren Bacall, Bogart and a life in film and on the stage». Haaretz (på engelsk). Besøkt 15. januar 2020. «It wasn’t just the provocative words that did the trick; her low voice and the come-hither stare she flashed at Bogart played a part as well. It was not long after that the PR people started calling her “The Look,” marketing that trademark look of hers.» 
  24. ^ «3 Things to Know About Kirk Douglas on His 100th Birthday». Time (på engelsk). 9. desember 2016. Besøkt 1. august 2019. 
  25. ^ «How a Poor Jewish Kid From Upstate New York Became Kirk Douglas -- Hollywood's Best-Loved Gladiator». The Hollywood Reporter (på engelsk). 12. mai 2012. Besøkt 1. august 2019. «Upon graduation in 1939, Douglas headed to New York, where he won a scholarship to the prestigious American Academy of Dramatic Arts. There, he befriended a younger classmate named Betty Joan Perske, who would change his life, both before and after she changed her name to Lauren Bacall.» 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lauren_Bacall&oldid=24389820»