Laurent Fabius

fransk diplomat og politiker

Laurent Fabius (født 20. august 1946 i Paris) er en fransk politiker (Parti socialiste) som fra 2016 er leder av Conseil constitutionnel.[7] Han var fra 2012 til 2016 utenriksminister i Frankrike.[8] Han var Frankrikes statsminister fra 1984 til 1986. I perioden 2000–2002 var han finansminister i Lionel Jospins regjering. Fabius var valgt til Europaparlamentet 1989–1992.

Laurent Fabius
Født20. aug. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, foredragsholder, utenriksminister Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Louis-le-Grand
École normale supérieure
École nationale d'administration (19711973)
Sciences Po (–1968)
Lycée Janson-de-Sailly
EktefelleFrançoise Castro (19812002)
FarAndré Fabius
SøskenFrançois Fabius
Catherine Leterrier
BarnThomas Fabius
Victor Fabius
David Fabius
PartiParti socialiste
NasjonalitetFrankrike
Utmerkelser
11 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Ridder av Québecs nasjonalorden
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2015)[5]
Stjerneordenen
Storkors av Solordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved Nankai-universitetet (2016)[6]
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
Storoffiser av Malis nasjonalorden
Frankrikes utenriksminister
2012 –
Frankrikes finansminister
2000 – 2002
Frankrikes statsminister
1984 – 1986

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under første verdenskrig. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene Janson-de-Sailly og Lycée Louis-le-Grand, og fortsatte deretter ved to elitehøyskoler, først Institut d'études politiques i Paris (avslutning som agrégé i filosofi), og så ved ENA (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)).

Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble Cour des Comptes og i 1981 rapportør i statsrådet.

Politikk

rediger

Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt François Mitterrand, som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år.

Da Mitterrand ble valgt til president i 1981, ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. Han ble betegnet som sosialliberal i motsetning til forgjengeren Pierre Mauroy, som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.

I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til EUs forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran presidentvalget i 2007, snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.

I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på Ségolène Royal som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot Lionel Jospin og senere mot François Hollande.

I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[9]

Fabius ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser

rediger
  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1946[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017083, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 114153[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20304[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.boe.es, besøkt 26. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Current Composition | Conseil constitutionnel». www.conseil-constitutionnel.fr (på engelsk). Besøkt 15. januar 2023. 
  8. ^ Le Point 15.mai 2012: Le gouvernement Ayrault dévoilé (fransk)
  9. ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (på fransk). Besøkt 10. februar 2016. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Frankrikes statsminister
19841986
Etterfølger