Liste over Norges statsministre
Wikimedia-listeartikkel
Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.
Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.
Fra 1873 til 2023 har Norge hatt 36 statsministre. Elleve av dem[1] har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege, en statsviter og en teolog.
Perioden fra 1814 til 1873
I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann.[2] Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne – som satt nær kongen – hadde rang foran sin kollega i Christiania.
Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.[3]
Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.
Stattholder / regjeringens formann
- Førstestatsråd Frederik Gottschalk von Haxthausen (mai–august 1814)
- Førstestatsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (august–november 1814)
- Stattholder Hans Henric von Essen (1814–1816)
- Visekonge Karl (XIV) Johan (1816)
- Stattholder Carl Mörner (1816–1818)
- Stattholder Johan August Sandels (1818–1824)
- Visekonge kronprins Oscar (I) (1824)
- Stattholder Johan August Sandels (1824–1827)
- Stattholder Baltzar von Platen (1827–1829)
- Førstestatsråd Jonas Collett (1829–1833)
- Visekonge kronprins Oscar (I) (20. juli–3. september 1833)
- Førstestatsråd Jonas Collett (1833–1836)
- Stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1836–1840)
- Førstestatsråd Nicolay Johan Krog (1840–1841)
- Stattholder Severin Løvenskiold (1841–1856)
- Førstestatsråd Jørgen Herman Vogt (1856–1857)
- Visekonge kronprins Karl (XV) (1857)
- Førstestatsråd Jørgen Herman Vogt (1857–1858)
- Førstestatsråd Hans Christian Petersen [a] (1858–1861)
- Førstestatsråd Frederik Stang (1861–1873)
Statsminister i Stockholm
- Peder Anker (1814–1822)
- Mathias Sommerhielm (1822–1827)
- Poul Christian Holst (konstituert, 1827)
- Jørgen Herman Vogt (konstituert) (1827–1828)
- Severin Løvenskiold (1828–1841)
- Frederik Due (1841–1858)
- Georg Sibbern (1858–1871) [b]
- Otto Richard Kierulf (1871–1884)
Statsministre 1873–1945
Statsminister
| Bilde | Navn (født–død) |
Fra | Til | Parti | Regjering |
|---|---|---|---|---|---|
| Frederik Stang (1808–1884) |
|
21. juli 1873 | 4. oktober 1880 | F. Stang | |
| Christian Selmer [c] (1816–1889) |
 |
11. oktober 1880 | 11. mars 1884 | Selmer | |
| Christian Schweigaard (1838–1899) |
 |
3. april 1884 | 26. juni 1884 | Schweigaard | |
| Johan Sverdrup (1816–1892) |
 |
26. juni 1884 | 13. juli 1889 | V | Sverdrup |
| Emil Stang d.e. (1834–1912) |
 |
13. juli 1889 | 6. mars 1891 | H | E. Stang I |
| Johannes Steen (1827–1906) |
 |
6. mars 1891 | 2. mai 1893 | V | Steen I |
| Emil Stang d.e. (1834–1912) |
|
2. mai 1893 | 14. oktober 1895 | H | E. Stang II |
| Francis Hagerup (1853–1921) |
 |
14. oktober 1895 | 17. februar 1898 | H | Hagerup I (H, MV, V) |
| Johannes Steen (1827–1906) |
|
17. februar 1898 | 21. april 1902 | V | Steen II |
| Otto Blehr (1847–1927) |
 |
21. april 1902 | 22. oktober 1903 | V | Blehr I |
| Francis Hagerup (1853–1921) |
|
22. oktober 1903 | 11. mars 1905 | H | Hagerup II (Saml., V, H) |
| Christian Michelsen [d] (1857–1925) |
 |
11. mars 1905 | 23. oktober 1907 | Saml. | Michelsen (V, H, MV, Saml.) |
| Jørgen Løvland (1838–1922) |
 |
23. oktober 1907 | 19. mars 1908 | V | Løvland (V, MV, Uavh.) |
| Gunnar Knudsen (1848–1928) |
 |
19. mars 1908 | 2. februar 1910 | V | Knudsen I |
| Wollert Konow (1845–1924) |
 |
2. februar 1910 | 20. februar 1912 | FV | Konow (H, FV) |
| Jens Bratlie (1856–1939) |
 |
20. februar 1912 | 31. januar 1913 | H | Bratlie (H, FV) |
| Gunnar Knudsen (1848–1928) |
|
31. januar 1913 | 21. juni 1920 | V | Knudsen II |
| Otto B. Halvorsen (1872–1923) |
 |
21. juni 1920 | 22. juni 1921 | H | Halvorsen I (H, FV) |
| Otto Blehr (1847–1927) |
|
22. juni 1921 | 6. mars 1923 | V | Blehr II |
| Otto B. Halvorsen [e] (1872–1923) |
|
6. mars 1923 | 23. mai 1923 (døde) | H | Halvorsen II (H, FV) |
| Abraham Berge (1851–1936) |
 |
30. mai 1923 | 25. juli 1924 | FV | Berge (H, FV) |
| Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) |
 |
25. juli 1924 | 5. mars 1926 | V | Mowinckel I |
| Ivar Lykke (1872–1949) |
 |
5. mars 1926 | 28. januar 1928 | H | Lykke (H, FV) |
| Christopher Hornsrud (1859–1960) |
 |
28. januar 1928 | 15. februar 1928 | Ap | Hornsrud (Ap) |
| Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) |
|
15. februar 1928 | 12. mai 1931 | V | Mowinckel II (V) |
| Peder Kolstad [f] (1878–1932) |
 |
12. mai 1931 | 5. mars 1932 (døde) | B | Kolstad (B) |
| Jens Hundseid (1883–1965) |
 |
14. mars 1932 | 3. mars 1933 | B | Hundseid (B) |
| Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) |
|
3. mars 1933 | 20. mars 1935 | V | Mowinckel III (V) |
| Johan Nygaardsvold [g] (1879–1952) |
 |
20. mars 1935 | 25. juni 1945 | Ap | Nygaardsvold (Ap) (I eksil 1940–1945: Samlingsregjering) |
Norges statsminister i Stockholm
Utdypende artikkel: Norges statsminister i Stockholm
| Bilde | Navn (født–død) |
Fra | Til | Parti | Regjering |
|---|---|---|---|---|---|
| Otto Kierulf [h] (1825–1897) |
 |
21. juli 1873 | 21. mars 1884 | F. Stang Selmer | |
| Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) |
 |
3. april 1884 | 26. juni 1884 | Schweigaard | |
| Ole Richter (1829–1888) |
 |
26. juni 1884 | 6. juni 1888 | V | Sverdrup |
| Jacob Stang [i] (1830–1907) |
 |
15. juni 1888 | 13. juli 1889 | V | Sverdrup |
| Gregers Gram (1846–1929) |
 |
13. juli 1889 | 6. mars 1891 | H | E. Stang I |
| Otto Blehr (1847–1927) |
|
6. mars 1891 | 2. mai 1893 | V | Steen I |
| Gregers Gram (1846–1929) |
|
2. mai 1893 | 17. februar 1898 | H | E Stang II Hagerup I |
| Otto Blehr (1847–1927) |
|
17. februar 1898 | 21. april 1902 | V | Steen II |
| Ole Anton Qvam (1834–1904) |
 |
21. april 1902 | 22. oktober 1903 | V | Blehr I |
| Sigurd Ibsen (1859–1930) |
 |
22. oktober 1903 | 11. mars 1905 | V | Hagerup II |
| Jørgen Løvland (1848–1922) |
|
11. mars 1905 | 7. juni 1905 | V | Michelsen |
Statsministre siden 1945
| Navn | Fra | Til | Parti | Regjering | |
|---|---|---|---|---|---|
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
|
25. juni 1945 | 5. november 1945 | Ap | Gerhardsen I (Samlingsregjering) |
| 5. november 1945 | 19. november 1951 | Gerhardsen II (Ap) | |||
| Oscar Torp (1893–1958) |
|
19. november 1951 | 22. januar 1955 | Torp (Ap) | |
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
|
22. januar 1955 | 28. august 1963 | Gerhardsen III (Ap) | |
| John Lyng (1905–1978) |
|
28. august 1963 | 25. september 1963 | H | Lyng (H, Sp, V, KrF) |
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
|
25. september 1963 | 12. oktober 1965 | Ap | Gerhardsen IV (Ap) |
| Per Borten (1913–2005) |
|
12. oktober 1965 | 17. mars 1971 | Sp | Borten (Sp, H, V, KrF) |
| Trygve Bratteli (1910–1984) |
|
17. mars 1971 | 18. oktober 1972 | Ap | Bratteli I (Ap) |
| Lars Korvald (1916–2006) |
|
18. oktober 1972 | 16. oktober 1973 | KrF | Korvald (KrF, Sp, V) |
| Trygve Bratteli (1910–1984) |
|
16. oktober 1973 | 15. januar 1976 | Ap | Bratteli II (Ap) |
| Odvar Nordli (1927–2018) |
|
15. januar 1976 | 4. februar 1981 | Nordli (Ap) | |
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
|
4. februar 1981 | 14. oktober 1981 | Brundtland I (Ap) | |
| Kåre Willoch [j] (1928–2021) |
|
14. oktober 1981 | 8. juni 1983 | H | Willoch (H) |
| 8. juni 1983 | 9. mai 1986 | Willoch (H, KrF, Sp) | |||
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
|
9. mai 1986 | 16. oktober 1989 | Ap | Brundtland II (Ap) |
| Jan P. Syse (1930–1997) |
|
16. oktober 1989 | 3. november 1990 | H | Syse (H, KrF, Sp) |
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
|
3. november 1990 | 25. oktober 1996 | Ap | Brundtland III (Ap) |
| Thorbjørn Jagland (1950–) |
|
25. oktober 1996 | 17. oktober 1997 | Jagland (Ap) | |
| Kjell Magne Bondevik [k] (1947–) |
|
17. oktober 1997 | 17. mars 2000 | KrF | Bondevik I (KrF, Sp, V) |
| Jens Stoltenberg (1959–) |
|
17. mars 2000 | 19. oktober 2001 | Ap | Stoltenberg I (Ap) |
| Kjell Magne Bondevik (1947–) |
|
19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 | KrF | Bondevik II (KrF, H, V) |
| Jens Stoltenberg (1959–) |
|
17. oktober 2005 | 16. oktober 2013 | Ap | Stoltenberg II (Ap, Sp, SV) |
| Erna Solberg (1961–) |
|
16. oktober 2013 | 17. januar 2018 | H | Solberg (H, FrP) |
| 17. januar 2018 | 22. januar 2019 | Solberg (H, FrP, V) | |||
| 22. januar 2019 | 24. januar 2020 | Solberg (H, FrP, V, KrF) | |||
| 24. januar 2020 | 14. oktober 2021 | Solberg (H, V, KrF) | |||
| Jonas Gahr Støre (1960–) |
|
14. oktober 2021 | Ap | Støre (Ap, Sp) |
Det okkuperte Norge 1940–45
For krigsperioden 1940–45 viser tabellen statsministeren som fungerte i den norske eksilregjeringen i London.
Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge:
- I sin radiotale 9. april utropte Vidkun Quisling seg selv til regjeringssjef og utnevnte selv Vidkun Quislings første regjering. Regjeringen kom aldri i funksjon.
- 15. april 1940 ble administrasjonsrådet oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943).[4]
- 24. april 1940 ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble Josef Terbovens kommissariske statsråder oppnevnt.
- 1. februar 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. Denne regjeringen satt frem til 8. mai 1945.
Se også
| Norske statsministere etter 1945 | |
 |
Fotnoter
Type nummerering
- ^ Erik Røring Møinichen var midlertidig førstestatsråd 12. desember–17. desember 1861.
- ^ Christian Bretteville var konstituert som statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859, i perioden fra Georg Sibbern ble utnevnt til han tiltrådte. Bretteville var også konstituert 30. november-17. desember 1861, i en periode mellom to ministerier, begge med Sibbern som statsminister i Stockholm.
- ^ Christian Selmer var konstituert statsminister 4. oktober 1880–11. oktober 1884. Etter at Selmer ble avskjediget etter riksrettsdom var Ole Bachke konstituert statsminister 11.–29. mars 1884 og Niels Rye konstituert statsminister 29. mars–3. april 1884. Disse to medtas sjelden i vanlige oversikter, men er nevnt i oversikten på regjeringen.no.
- ^ Sofus Arctander (Venstre) var konstituert statsminister 31. august 1905–23. september 1905.
- ^ Christian Michelet (Høyre) var konstituert statsminister 24. mars 1923–30. mai 1923.
- ^ Birger Braadland (Bondepartiet) var konstituert statsminister 1. februar 1932–29. februar 1932 og 10. mars 1932–14. mars 1932. Nils Trædal (Bondepartiet) var konstituert statsminister 29. februar 1932–10. mars 1932.
- ^ Trygve Lie (Ap) var konstituert statsminister 6. april 1942–7. juli 1942. Oscar Torp (Ap) var konstituert statsminister 8. mai 1945–31. mai 1945.
- ^ W.W. Haffner var konstituert statsminister i Stockholm 21. mars 1884–3. april 1884.
- ^ Jacob Stang var konstituert statsminister i Stockholm 6. juni 1888–15. juni 1888.
- ^ Svenn Stray (H) var konstituert statsminister 17. april 1984–12. juni 1984.
- ^ Mens Bondevik var sykemeldt 31. august 1998–24. september 1998 var Anne Enger Lahnstein (Sp) konstituert statsminister.
Referanser
- ^ Tallene er fra Kjølås, s 7
- ^ Den følgende listen over førstestatsråder viser at dette var et kontinuerlig embete, selv om oversikten ovenfor viser at rollen som regjeringens leder i perioder ble fylt av en stattholder:
1814: Frederik Haxthausen
1814–1815: Marcus Gjøe Rosenkrantz
1815–1822: Mathias Sommerhielm
1822–1836: Jonas Collett
1836–1855: Nicolay Johan Krog
1855–1858: Jørgen Herman Vogt
1858–1861: Hans Christian Petersen
1861–1873: Frederik Stang - ^ resonnementet er hentet fra regjeringen.no
- ^ Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.
Litteratur
- Harald Kjølås. Norske statsministrar. Samlaget, 1999. ISBN 82-521-5490-5
- Anne-Hilde Nagel. «Oversikter, årstall, tabeller» I: Norges historie; bd 15. Cappelen, 1980 ISBN 82-02-03451-5
- Odd Inge Skjævesland. Ministerhotellet: unionens glemte maktarena. Arneberg forlag, 2005 ISBN 82-91614-24-5
Eksterne lenker
- (en) Prime ministers of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- riksarkivet.no: Statholderembetet – Arkivert utgave
- regjeringen.no: Førstestatsråd 1814–1873
