Liste over Tysklands utenriksministre
Listen over Tysklands utenriksministre omfatter embetsmenn og politikere som har vært ledere av tysk utenrikspolitikk på føderalt nivå.
Den første leder av føderal tysk utenrikspolitikk var medlem av den midlertidige sentralregjering, oppnevnt av det kortvarige Frankfurtparlamentet (1848–1849). Da Det nordtyske forbund overtok Preussens utenrikstjeneste, fikk kontoret for utenrikssaker dagens navn, Auswärtiges Amt. Lederen av Auswärtiges Amt fikk tittelen statssekretær, etter engelsk mønster. Han var ikke politiker, men embetsmann og sto ansvarlig overfor kansleren.
Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Gustav Stresemann var den politiker som under Weimarrepublikken hadde lengst tjenestetid som utenriksminister (1923–1929).
Tyskland fikk sin nye grunnlov i 1949, og var dermed igjen en selvstendig stat. Men utenrikspolitisk handleevne fikk landet ikke før i 1951. Det var i første omgang kansleren selv, Konrad Adenauer, som ledet departementet. Den første selvstendige utenriksminister i Vest-Tyskland ble utnevnt i 1955.
Hans-Dietrich Genscher var utenriksminister 1974–1992, med et kort avbrudd i 1982. Han er med det en av de lengstsittende utenriksministre i verden.
Historie
redigerDen første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849.[1] Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.[2]
Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.[3]
I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870.[4] Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet.[5] Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren.[6] Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.[5]
Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919.[7] Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.
Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet.[3] Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.
I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.[8]
Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951.[3][9] Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.
Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.
Riksministre i den midlertidige sentralregjering (1848–1849)
rediger| Reichsminister der auswärtigen Angelegenheiten
(Riksminister for utenlandssaker) |
| |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Tiltredelse[10] | Fratredelse[10] | Regjering/regjeringssjef | Riksforstander |
| 1 | Anton von Schmerling (1805–1893) |
|
15. juli 1848 | 9. august 1848 | Karl zu Leiningens regjering
fra 5. august 1848 til 6. september 1848 |
Erkehertug Johann av Østerrike |
| 2 | Johann Gustav Heckscher (1797–1865) |
|
9. august 1848 | 6. september 1848 | ||
| 3 | Anton von Schmerling (1805–1893) |
|
24. september 1848 | 15. desember 1848 | Anton von Schmerling
fra 19. september 1848 til 15. desember 1848 | |
| 4 | Heinrich von Gagern (1799–1880) |
|
17. desember 1848 | 16. mai 1849 | Heinrich von Gagern | |
| 5 | August Giacomo Jochmus (1804–1881) |
|
16. mai 1849 | 17. desember 1849 | Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell
fra 16. mai 1849 til 3. juni 1849. | |
| August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg
fra 3. juni 1849 til 17. desember 1849. | ||||||
Statssekretær under Det nordtyske forbund (1867–1871)
rediger| Staatssekretär des Auswärtiges Amtes
(Statssekretær i utenriksdepartementet)[11] |
| |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Tiltredelse | Fratredelse | Regjering | Bundespräsidium
(Forbundspresidentskap) |
| Eneste | Hermann von Thile (1812–1889) |
|
12. januar 1870 | 21. mars 1871 | Bismarck | Vilhelm I |
Statssekretærer for utenrikssaker under Det tyske keiserriket, 1871–1919
rediger| Staatssekretär des Auswärtigen Amtes | 
| |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Tiltredelse | Fratredelse | Regjering | Statsoverhode |
| 1 | Hermann von Thile (1812–1889) |
|
21. mars 1871 | 30. september 1872 | Bismarck | Vilhelm I |
| 2 | Hermann Ludwig von Balan (1812–1874) midlertidig[13] |
|
3. oktober 1872 | 9. oktober 1873 | ||
| 3 | Bernhard Ernst von Bülow (1815–1879) |
|
9. oktober 1873 | 20. oktober 1879 | ||
| 4 | Joseph Maria von Radowitz (1839–1912) midlertidig[13] |
|
6. november 1879 | 17. april 1880 | ||
| 5 | Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1819–1901) midlertidig[13] |
|
20. april 1880 | 1. september 1880 | ||
| 6 | Friedrich zu Limburg-Stirum (1835–1912) midlertidig[13] |
|
1. september 1880 | 25. juni 1881 | ||
| 7 | Clemens Busch (1834–1895) midlertidig[13] |
|
25. juni 1881 | 16. juli 1881 | ||
| 8 | Paul von Hatzfeld (1831–1901) midlertidig til 13. oktober 1882[13] |
|
16. juli 1881 | 24. oktober 1885 | ||
| 9 | Herbert von Bismarck (1849–1904) statssekretær fra 1885[13] |
|
24. oktober 1885 | 26. mars 1890 | Vilhelm I til 9. mars 1888
Fredrik III 9. mars til 15. juni 1888 | |
| 10 | Adolf Marschall von Bieberstein (1842–1912) |
|
31. mars 1890 | 19. oktober 1897 | Caprivi | Vilhelm II, til 9. november 1918. |
| 11 | Bernhard von Bülow (1849–1929) |
|
20. oktober 1897 | 23. oktober 1900 | Hohenlohe-Schillingsfürst | |
| 12 | Oswald von Richthofen (1847–1906) |
|
23. oktober 1900 | 17. januar 1906 | Bülow | |
| 13 | Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff (1858–1916) |
|
24. januar 1906 | 25. oktober 1907 | ||
| 14 | Wilhelm von Schoen (1851–1933) |
|
26. oktober 1907 | 27. juni 1910 | Bülow | |
| 15 | Alfred von Kiderlen-Waechter (1852–1912) |
|
27. juni 1910 | 30. desember 1912 | Bettmann-Hollweg | |
| 16 | Gottlieb von Jagow (1863–1935) |
|
11. januar 1913 | 22. november 1916 | ||
| 17 | Arthur Zimmermann (1864–1940) |
|
22. november 1916 | 6. august 1917 | Bettman-Hollweg
Michaelis | |
| 18 | Richard von Kühlmann (1873–1948) |
|
6. august 1917 | 9. juli 1918 | Michaelis | |
| 19 | Paul von Hintze (1864–1941) |
|
9. juli 1918 | 3. oktober 1918 | Hertling | |
| 20 | Wilhelm Solf (1862–1936) |
|
3. oktober 1918 | 13. desember 1918 | Baden | |
| 21 | Ulrich von Brockdorff-Rantzau (1869–1928) |
|
20. desember 1918[14] | 13. februar 1919 | Rat der Volksbeauftragten | Ledig fra 9. november 1918,
Ebert fra 11. februar 1919. |
Utenriksministre under Weimarrepublikken, 1919–1933
rediger| Reichsminister des Auswärtigen | 
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Bilde | Tiltredelse | Fratredelse | Parti | Regjering | President | |
| 1 | Ulrich von Brockdorff-Rantzau (1869–1928) tiltrådte embetet 2. januar 1919, riksminister fra 13. februar 1919.[13] |
|
13. februar 1919 | 21. juni 1919 | partiløs | Scheidemann | Friedrich Ebert |
| 2 | Hermann Müller (1876–1931) |
|
21. juni 1919 | 26. mars 1920 | SPD | Bauer | |
| 3 | Adolf Köster (1883–1930) |
|
10. april 1920 | 8. juni 1920 | Müller I | ||
| 4 | Walter Simons (1861–1937) |
|
25. juni 1920 | 4. mai 1921 | partiløs | Fehrenbach | |
| 5 | Friedrich Rosen (1856–1935) |
|
10. mai 1921 | 22. oktober 1921 | Wirth I | ||
| 6 | Joseph Wirth (1879–1956) |
|
26. oktober 1921 | 31. januar 1922 | Zentrum | Wirth II | |
| 7 | Walther Rathenau (1867–1922) |
|
1. februar 1922 | 21. juni 1922 | DDP | ||
| (6) | Joseph Wirth (1879–1956) |
|
21. juni 1922 | 14. november 1922 | Zentrum | ||
| 8 | Frederic von Rosenberg (1874–1937) |
|
22. november 1922 | 11. august 1923 | partiløs | Cuno | |
| 9 | Gustav Stresemann (1878–1929) |
|
13. august 1923 | 3. oktober 1929 | DVP | Friedrich Ebert | |
| 10 | Julius Curtius (1877–1948) |
|
4. oktober 1929 | 9. oktober 1931 | Müller II | Paul von Hindenburg | |
| 11 | Heinrich Brüning (1885–1970) |
|
9. oktober 1931 | 30. mai 1932 | Zentrum | Brüning II | |
| 12 | Konstantin von Neurath (1873–1956) |
|
1. juni 1932 | 30. januar 1933 | partiløs | Papen | |
Utenriksministre under Det tyske riket (nasjonalsosialismen) 1933–1945
rediger| Reichsminister des Auswärtigen | 
| |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Tiltredelse | Fratredelse | Regjering | Statsoverhode |
| 1 | Konstantin von Neurath (1873–1956) |
|
20. januar 1933 | 4. februar 1938 | Hitler | Adolf Hitler |
| 2 | Joachim von Ribbentrop (1893–1946) |
|
4. februar 1938 | 30. april 1945 | ||
| 3 | Arthur Seyss-Inquart (1892–1946) |
|
30. april 1945 | 1. mai 1945 | ||
| Goebbels | Karl Dönitz | |||||
| 4 | Lutz Schwerin von Krosigk (1887–1977) |
|
2. mai 1945 | 23. mai 1945 | Krosigk | |
Utenriksministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR), 1949–1990
rediger| Minister für Auswärtige Angelegenheiten
(Utenriksminister) |
| |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Navn | Bilde | Tiltredelsesår | Fratredelsesår | Parti | Regjeringssjef | President/
leder av Statsrådet/ Folkekammerets president | |
| 1 | Georg Dertinger (1902–1968) |
|
12. oktober 1949 | 15. januar 1953 | CDU (DDR) | Ministerpresident: Otto Grotewohl |
President: Wilhelm Pieck. | |
| 2 | Anton Ackermann (1905–1973) |
|
15. januar 1953 | 1. juli 1953 | SED | |||
| 3 | Lothar Bolz (1903–1986) |
|
1. juli 1953 | 24. juni 1965 | NDPD | Otto Grotewohl
Leder av ministerrådet: |
Wilhelm Pieck.
Leder av Statsrådet: | |
| 4 | Otto Winzer (1902–1975) |
|
24. juni 1965 | 20. januar 1975 | SED | Willi Stoph | Walter Ulbricht | |
| 5 | Oskar Fischer (1923–) |
|
3. mars 1975 | 12. april 1990 | Horst Sindermann | Erich Honecker | ||
| Etter Murens fall, ble det 18. mars 1990, avholdt et demokratisk valg til DDRs parlament, kalt Folkekammeret.[15] Valget medførte dannelsen av regjeringen de Maizière. Senere i 1990 vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland. | ||||||||
| 6 | Markus Meckel (1952–) |
|
12. april 1990 | 20. august 1990 | SPD | Ministerpresident: Lothar de Maizière. | Folkekammerets president: | |
| 7 | Lothar de Maizière (1940–) |
|
20. august 1990 | 2. oktober 1990 | CDU | Regjeringen de Maizière. | Sabine Bergmann-Pohl | |
Utenriksministre i Forbundsrepublikken Tyskland
rediger| Bundesminister des Auswärtigen
(Forbundsminister for utenriks)[11] |
|
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr.[17] | Navn | Bilde | Tiltredelse | Fratredelse | Parti | Regjering | President |
| 1 | Konrad Adenauer (1876–1967) |
|
15. mars 1951 | 6. juni 1955 | CDU | Adenauer I, II | Theodor Heuss
(1949-1959) |
| 2 | Heinrich von Brentano di Tremezzo (1904–1964) |
6. juni 1955 | 30. oktober 1961 | Adenauer II, III | |||
|
Heinrich Lübke
(1959-1969) | ||||||
| 3 | Gerhard Schröder (1910–1989) |
|
14. november 1961 | 30. november 1966 | Adenauer IV, V, | ||
| 4 | Willy Brandt (1913–1992) |
|
1. desember 1966 | 21. oktober 1969 | SPD | Kiesinger | |
| 5 | Walter Scheel (1919–2016) |
|
22. oktober 1969 | 16. mai 1974 | FDP | Brandt I, II | Gustav Heinemann
(1969-1974) |
| 6 | Hans-Dietrich Genscher (1927–2016) |
|
16. mai 1974 | 17. september 1982 | Schmidt I, II, III | Walter Scheel
(1974-1979) | |
| Karl Carstens
(1979-1984) | |||||||
| 7 | Helmut Schmidt (1918–2015) |
|
17. september 1982 | 1. oktober 1982 | SPD | Schmidt III | |
| (6) | Hans-Dietrich Genscher (1927–2016) |
|
1. oktober 1982 | 17. mai 1992 | FDP | Kohl I, II, III og IV | |
| Richard von Weizsäcker
(1984-1994) | |||||||
| 8 | Klaus Kinkel (1936–2019) |
|
18. mai 1992 | 26. oktober 1998 | Kohl IV, Kohl V | ||
| Roman Herzog
(1994-1999) | |||||||
| 9 | Joschka Fischer (1948–) |
|
27. oktober 1998 | 22. november 2005 | Bündnis 90/Die Grünen | Schröder I, II | |
| Johannes Rau
(1999-2004) | |||||||
| 10 | Frank-Walter Steinmeier (1956–) |
|
22. november 2005 | 28. oktober 2009 | SPD | Merkel I | |
| Horst Köhler
(2004-2010) | |||||||
| 11 | Guido Westerwelle (1961–2016) |
|
28. oktober 2009 | 17. desember 2013 | FDP | Merkel II | |
| Christian Wulff
(2010-2012) | |||||||
| Joachim Gauck
(2012-2017) | |||||||
| (10) | Frank-Walter Steinmeier (1956–) |
|
17. desember 2013 | 27. januar 2017 | SPD | Merkel III | |
| 12 | Sigmar Gabriel[18] (1959–) |
|
27. januar 2017 | 14. mars 2018 | Frank-Walter Steinmeier
(2017-) | ||
| 13 | Heiko Maas (1966–) |
|
14. mars 2018 | 8. februar 2021 | Merkel IV | ||
| 14 | Annalena Baerbock
(1980–) |
|
8. desember 2021 | sittende | Bündnis 90/Die Grünen | Scholz | |
Referanser
rediger- ^ webmaster@verfassungen.de. «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 19. januar 2017.
- ^ «Mitglieder des Reichsministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014.
- ^ a b c «Die Geschichte des Auswärtigen Amts». Auswärtiges Amt (på tysk). Besøkt 16. juli 2016.
- ^ Herman v. Petersdorff. «Thile, Hermann von». «Das Jahr 1870, zu dessen Beginn Th. unter dem 4. Januar auf Allerhöchsten Befehl die Charakterisirung als Staatssecretär erhielt, wurde für ihn wieder besonders aufreibend durch die delicate Stellung, die er als von Bismarck wenig Eingeweihter in den großen Krisen des Jahres hatte.»
- ^ a b Sasse, Heinz Günther (1970). «Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71». Auswärtiges Amt 1870 - 1970. Auswärtiges Amt. s. "um so leichter abzulehnen sein, wenn für den Vertreter des letzteren der Titel 'Staatssekretär' eigeführt wir an welchen die Diplomatie von London her gewöhnt ist".
- ^ Arnulf Scriba. «Das Reich». Deutsches Historisches Museum, Berlin. «Der Kaiser ernannte und entließ den Reichskanzler, der im Regelfall auch das Amt des preußischen Ministerpräsidenten bekleidete und den Vorsitz im Bundesrat führte. Dem Reichskanzler waren die Staatssekretäre als Leiter der verschiedenen Reichsämter unterstellt.»
- ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (på tysk). Besøkt 19. januar 2017.
- ^ «Minister für Auswärtige Angelegenheiten». Deutsches Historisches Museum.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Auswärtiges Amt (AA) | bpb». www.bpb.de. Besøkt 14. august 2016.
- ^ a b «Mitglieder des Reichministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014.
- ^ a b c d e Sasse, Heinz Günther; Eickhoff, Ekkehard (1970). «Die Amtszeiten der Reichsminister und der Bundersminister des Auswärtigen sowie der Saatssekretäre und Unterstaatssekretäre des Auswärten Amts 1870-1970». 100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970. Bonn: Auswärtiges Amt.
- ^ a b c Privat nettsted. «Ministries 1871-1945, Foreign Affairs». Rulers.org. Besøkt 22. januar 2017.
- ^ a b c d e f g h Sasse, Heinz Günter; Eickhoff, Ekkehard (1970). Auswärtiges Amt 1870-1970. Politischen Archiv des Auswärtiges Amts. «Interim»
- ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (på tysk). Besøkt 5. februar 2017.
- ^ Schmidt, Dr. Stefan. «Erste frei gewählte DDR-Volkskammer». Besøkt 16. august 2016.
- ^ Ifølge Artikkel 75 a i DDRs grunnlov Arkivert 14. september 2017 hos Wayback Machine. tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.) Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.
- ^ Numrene knytter seg til utenriksministerens første periode som leder av departementet.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (27. januar 2017). «Berlin: Stühlerücken im Bundeskabinett». FAZ.NET. Besøkt 27. januar 2017.