Mikkelsmess
Mikkelsmess, også kjent som mikkelsmesse, (sankt )mikaelsfest og mikaeli (lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Rundt år 380 e.Kr. ble det, på denne dato, innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia (nå i Tyrkia).
I den katolske kirke er mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler, Gabriel og Rafael. I den anglikanske kirke avholdes mikkelsmess til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.
Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1771. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, da de katolske tradisjonene satt godt. Mange steder ble dagen betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[1] Datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap; og derfor knyttes også buferdsdag til mikkelsmess.[trenger referanse]
I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til mikkelsmess risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på mikkelsmess, det såkalte «Mikjals-korn». Høsttakkefesten ble feiret med et mikkelsgilde eller kanskje nøyde man seg med en spesiell «Mikjåls-kake».
Primstaven markerte dagen med en vekt, Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. Det kunne også være engelens blåseinstrumentet, en lur. I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er mikkelsmess gjenninnført i Den norske kirke, som valgfritt.[bør utdypes] Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet mikkelsmess. I Kristensamfunnet og steinerskolene er mikaelsfest en viktig høytid.
Høsttakkefest
redigerEtter de eldste lutherske tradisjonene i Norge skulle denne dagen også feires som en høsttakkefest. Man skulle da takke Gud for maten man fikk fra marken. Dette blir fremdeles markert i Den norske kirke. Man feirer nå høsttakkefest på søndagen før eller etter mikkelsmess, svært ofte med en familiegudstjeneste.[2]
Barn blir gjerne involvert i gudstjenesten med å bære frukt, korn og andre ting inn i kirken.[3] Dagen blir også gjerne brukt til å fokusere på forvalteransvaret.[4]
Referanser
rediger- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
- ^ Skottene, Ragnar; Kristne symboler. En elementær innføring, Verbum, Oslo, 2002. ISBN 82-543-0918-3, s.140-141
- ^ Høsttakkefest i Ranem kirke Arkivert 8. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Høsten er takkertid-Haugesund kirke
Eksterne lenker
rediger- (en) Michaelmas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bibelsk gjennomgang av mikkelsmess (og høsttakkefest) – Bibelselskapet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
