Dagsrevyen

Dagsrevyen er et NRK Nyheters hovedsending på fjernsyn, og sendes hver dag klokken 19 på NRK1. Programmet refereres gjerne til som NRKs flaggskip. Dagsrevyen er underlagt NRK Nyheter med medarbeidere over hele landet og i utvalgte steder i utlandet. Redaksjonen holder til i Nyhetshuset på Marienlyst i Oslo som en del av nyhetsavdelingen i NRK. Sendingen avvikles fra Studio 5 i Fjernsynshuset.

Dagsrevyen
Generell informasjon
Sjanger		Nyhetsprogram
Prod.land		Norge
Sendeår		1958–
Lengde		30–45 (per episode)
Språk		Norsk
Sending
Periode		2. des. 1958
TV-kanal		NRK1
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Studiodekoren i 2008

Programmet sendes som Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen på henholdsvis lørdager og søndager. Disse sendingene går mer i dybden med lengre reportasjer enn på ukedagene. Søndag er utenriksdagen med mange reportasjer fra fjernere strøk. Dagsrevyen hadde i mange år en sendetid på 30 minutter hver dag, men fra 4. januar 2010 ble denne utvidet til 45 minutter fra lørdag - torsdag, altså at det sender kun 30 min på fredager. Dagsrevyen ble tildelt hedersprisen under Gullruten 2019 etter å ha feiret 60 år med sendinger noen måneder tidligere.

I takt med endrede nyhets- og medievaner, har programmets seertall sunket jevnt og trutt etter årtusenskiftet. I 2003 hadde programmet i snitt 865 000 seere, og i 2018 hadde dette tallet sunket til 568 000.

Historikk

De første nyhetssendingene fra NRK gikk på lufta da de regulære prøvesendingene startet i april 1958. Den aller første nyhetsoppleseren var Oddvar Foss. De aller første prøvesendingene til NRK begynte imidlertid den 12. januar 1954, mens NRKs faste TV-sendinger ble offisielt åpnet 20. august 1960.

Aktualitetssendingene ble opprinnelig bare kalt Nyheter, men ble fra 2. desember 1958 kalt Dagsrevyen, for å unngå sammenblanding av det nynorske ordet nyhende og bokmålsformen nyheter. Det var TV-sjef Otto Nes som gav sendingen navnet, etter inspirasjon fra revyformen til Filmavisen. Værmeldingene var med helt fra starten av. Til å begynne med ble det tegnet med fettstift på et plastdekket kart, men i 1964 kunne Kristian Trægde feste symboler med magnet. De første årene var det forholdsvis kummerlige forhold for de som skulle avvikle sendingene og når programmet skulle på lufta, ble en globus hengt opp i en snor som ble snurret rundt mens kameraet gikk, samtidig som en fjernstyrt grammofon spilte kjenningsmelodien.

Helt fra starten var nyhetssendingene den programposten som var mest komplisert å få avviklet, noe som medførte at seerne de første årene ofte måtte ta til takke med plakaten «Beklager – teknisk feil!». Det var få sendinger per uke de første to årene og programmet ble ikke sendt på alle TV-dagene. Men fra august 1960 ble det tre sendinger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag, og fra 1962 fikk man også nyheter på mandager. Fra 1963 ble Dagsrevyen sendt fem dager i uken og fra 1964 seks dager i uken – hver dag unntatt søndager. Fra 1967 sendes Dagsrevyen alle ukens dager. Den første tiden var det ingen programledere, bare stemmer fra studio som leste meldinger til norske og internasjonale filmklipp.

Tollef Berg, Mette Janson og Per Øyvind Heradstveit var blant de første stemmene i Dagsrevyen. Fra 1961 ble programlederen stadig oftere å se i bildet og fikk ved dette en helt ny rolle som ankermann eller ankerkvinne. Einar Lunde begynte i 1968 og debuterte som nyhetsoppleser i både Dagsrevyen og Kveldsnytt i 1970. Kjell Andersen begynte allerede fra starten i 1958 og hadde 1. mai 2008 vært ansatt i 50 år i kanalen.

I 1975 startet NRK Fjernsynet med regulære fargesendinger, og fargesendinger ble samtidig innført i Dagsrevyen. I årene før hadde Dagsrevyen kun sendt enkelte innslag i farger.

2. mars 1992 ble Dagsrevyens sendetidspunkt flyttet fra 19.30 til 19.00. Omleggingen møtte kritikk, blant annet fra foreldre som var redde for at små barn lettere ville få se skremmende nyhetsbilder. Samme høst startet den riksdekkende, reklamefinensierte norske TV-kanalen TV 2 og deres nyhetssendinger ble den første virkelige utfordreren til NRKs nyheter. Konkurransen førte til en skjerping av Dagsrevyens programprofil, og det var også TV 2s inntreden som var hovedårsaken til endringen av sendetidspunktet. På lørdager og søndager fortsatte riktignok NRK å sende Dagsrevyen klokka 19.30 helt fram til september 1999. Da var det ungdomsprogrammet Midt i smørøyet som måtte lide, og fikk halvert sin sendetid.

De 25 første årene var nyhetsoppleserne og reporterne de samme personene, men oppgavene ble fra 1980-tallet tydeligere atskilt mellom presentatørene i studio og reporterne ute. Som alle andre NRK-medarbeidere som var synlig på fjernsyn, ble også programledere, reportere og værmeldere i Dagsrevyen kjendiser og «folkeie» i Norge. Av populære statsmeteorologer fra denne epoken er Kristian Trægde og Vidar Theisen, mens fotballreporteren Arne Scheie og andre har representert TV-sporten.

Den visuelle designprofilen for sendingene, det vil si studiointeriøret, utforminga av åpningsvignetten, værkart, nyhetsgrafikk og annet, har blitt endret mange ganger. Opprinnelig satt nyhetsoppleseren foran en vegg med en gardin og en plakat med teksten Nyheter. Endringene har siden skjedd i tydelige trinn eller «ansiktsløftninger», for eksempel 8. februar 1973, i 1987 og 2000. Endringer skjedde på nytt fra 20. august 2007 da NRKs nyheter på TV, internett og mobiltelefoni fikk en tydeligere samlet profil for å synliggjøre NRK nyheter som merkevare. Opprinnelig brukte programlederne private klær på sending, men de fikk etter hvert en «profesjonell» garderobe bestående av dresser og drakter utvalgt av NRKs kostymeavdeling.

Dagsrevyen og andre nyhetsprogrammer som blir kringkastet på tradisjonelt vis med fast sendeplan, har på 2000-tallet merket sterk konkurranse fra nettavisene som formidler nyheter hele døgnet etter hvert som de kommer inn og redigeres. Fra september til desember 2007 ble Dagsrevyen sendt i samsending med NRK2. Seertallene har siden 2000 sunket fra 850000 til 550000 i 2019.

De endrede medievanene har ført til flere endringer i programmet. Fra og med mandag 4. januar 2010 ble Dagsrevyens sendetid utvidet fra 30 til 45 minutter, også på hverdager. I forbindelse med omleggingen sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas at: «det blir færre saker, mer dybde, flere gjester og minidebatter». Han sa også at «for første gang på mange år styrker NRK nyhetstilbudet. Det gjør vi samtidig som våre konkurrenter nå legger ned og kutter i nyhetstilbudet. Vi går dermed mot strømmen».

I 2015 ble Dagsrevyen lagt om med ny design og ny innpakning. Studio fikk to nye storskjermer, som blir brukt aktivt i sendingene. Programmet fikk også en ny vignett med musikk komponert av elektronikaduoen Röyksopp.

Tross fallet i antall seere, er Dagsrevyen per 2019 fortsatt den mest sette TV-nyhetssendingen i Norge.

Arkivstatus

Fra oppstarten ble kun enkelte innslag bevart i arkivet. Fra 1982 eksisterer de fleste programmene i sin helhet, inkludert med opptak fra studio. Dagsrevyen fra 26. september 1972 er den første som er bevart i sin helhet. Det er antatt at dette er på grunn av EF-avstemningen. Det antagelig eldste bevarte studioopptaket er fra 14. september 1965.

Studio

Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra ett felles studio – Studio 5 – på Marienlyst i Oslo. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet rødt i tillegg til fortsatt en stor del blått, men en lysere blåfarge enn tidligere. Studioet har siden blitt endret, senest i 2024, men har fremdeles blått som sin hovedfarge.

Programledere

Listen over programledere for Dagsrevyens hovedsending er ordnet i stigende rekkefølge etter første år som programleder. Listen er ufullstendig.

Fra 1959 til 1961 kommenterte programlederne nyhetsfilmer off screen, fra 1961 ble studioinnslag tatt i bruk.

1959–1964: Tollef Berg – programredaktør og sjef for Nyhets- og aktualitetsavdelingen 1964–1978 1959–1965: Mette Janson, programsekretær, journalist og «ankerkvinne» i Dagsrevyen Eivind Otto Hjelle, tre måneder i 1960, redaksjonssekretær i august 1966 samt programredaktør og sjef for Nyhets- og aktualitetsavdelingen 1979–1988 1961–?: Per Øyvind Heradstveit Jan P. Jansen, 1961 og 1963, fast ansatt sommeren 1964 Ragnar Baartvedt, 1961, programsekretær på kontrakt for halvannet år 1963–, halvdagsstilling 1964–1965, programsekretær 1966–1970 Per Øisang, 1960-tallet 1962–1965: Haagen Ringnes 1963–1965: Frank Nordli 1963–?: Bjørn Tore Bryn 1963–?: Olav Øverland 1963–?: Jon Aanerud 1964–?: Bjørn Nilsen 1964–: Bjørn Haga Jarl Munch, fra 1960-tallet Kjell Langholm, 1960-tallet Leon Luckow, 1960-tallet 1966–?: Einar Johannessen 1968–?: Dagmar Loe Haakon Børde, fra slutten av 1960-tallet Arve Granlund, fra slutten av 1960-tallet Herman Valeur, fra slutten av 1960-tallet 1968–2009: Geir Helljesen Per Jarle Hellevik Lars Jacob Krogh Anne Baggethun, fra 1960-tallet Per Juul, noen år på 1960-tallet ansatt som fast kveldsredaktør i Dagsrevyen Else Solli Richard Blindheim Terje Svabø Kari Sørby Egil Teige Frank Dehli Guro Rustad Herbjørn Sørebø Inger-Anne Ribu Audgunn Oltedal Sølve Stang Audun Tjomsland, fra sist på 1970-tallet Svein Torgersen, fra 1980-tallet Einar Slyngstad, 1980-tallet–1997 Svein Bryn Gunnhild Viken Silje Hovland Per Ståle Lønning 1970–2010: Einar Lunde 1983–1992: Nils Gunnar Lie Tom Berntzen 1971–1974: Einar Hanseid 1972–1984: Ellen Moen, reporter og programleder 1974–1982: Tore Sandberg 1981–1986: Dan Børge Akerø Oddvar Stenstrøm, flere stillinger i NRK 1975–1987, deriblant redaksjonssjef i Dagsreveyen 1986–1988: Petter Nome Ragnar Auglænd Sven A. Ellefsen Kenneth Simensen Eva Bratholm, 1980-tallet Ingvild Jensen Kai Mikalsen 1989–2007: Ingolf Håkon Teigene 1990–1991: Anne Holt 1992–2009: Lisbeth Skei – vekslet mellom å være nyhetsanker og politisk reporter 1993–1996: Claus Wiese 1995–1997: Siv Nordrum Hans-Wilhelm Steinfeld, sjef for Dagsrevyen 1998–2000 1996–?: Jon Gelius 1997–?: Gry Blekastad Almås 1997–: Nina Owing 2000–2010: Christian Borch 2000–: Ingvild Bryn 2003–: Atle Bjurstrøm 2003–?: Arnhild Myklebust Eggen Arill Riise, 1992–1995, 2002–2003 Pål Gordon Nilsen (sport), 2000-tallet 2008–2010: Knut Olsen 2010–: Ingerid Stenvold 2010–2018: Jarle Roheim Håkonsen Viggo Johansen Cecilie Roang Bostad Tom Nilssen Ingunn Solheim Rima Iraki Petter Oulie-Hauge 2017–: Iselin Fjeld 2017–: Marit Kolberg 2017–: Hanne Roald 2017–2020: Yama Wolasmal 2018–: Åsa Vartdal 2019–?: Espen Aas Ida H. Creed 2019–: Eline Buvarp Aardal 2019–2020: Cato Husabø Fossen 2020–: Åse Marit Befring 2023–: Valentina Baisotti 2023–: Chetan Rastogi

Sendinger viet én nyhetssak

De seneste Dagsrevyen-sendingene der én hovedsak preget hele sendingen, er:

• 25. juni 2022: Terrorangrepet mot Oslo Pride
• 30. desember 2020: Leirskredet i Gjerdrum
• 15. mars 2020: Kongen taler til folket (om COVID-19)
• 8. juli 2018: Grottedramaet i Thailand
• 22. juli 2011 - Terrorangrepet i Oslo
• 11. september 2001: Terrorangrepet i New York
• 4. januar 2000: Togulykken på Rørosbanen
• 28. september 1994: Estonia-ulykken i Østersjøen
• 18. januar 1991: Kong Olav er død
• 7. april 1990; Scandinavian Star-Ulykken
• 28. mars 1980: Alexander Kielland-Ulykken

Redaksjonen og innhold

Dagsrevyen satser på færre, men lengre saker enn sine konkurrenter, blant andre TV 2 Nyhetene. Dagsrevyen er en del av NRK Nyhetsdivisjonen som har et nettverk av journalister og korrespondenter i Norge og i utland. I Dagsrevyen er det to programledere som sammen presenterer nyhetene.

Dagsrevyens sendinger på lørdag og søndag har lenge blitt kalt henholdsvis Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen og har hatt utvidet sendetid og magasinpregede reportasjer. Lørdagsrevyen ble kåret til beste aktualitetsprogram i Gullruten 2005. NRK Fjernsynet har i tillegg flere regionale nyhetssendinger.

Ansatte i Dagsrevyen

Dagsrevyen er underlagt NRK Nyhetsdivisjonen. Per 2019 er Helje Solberg nyhetsdirektør, Espen Olsen Langfeldt er programdirektør, mens Håkon Moslet som redaksjonssjef for innholdsutvikling i NRK Nyheter.

Hanna Thorsen er redaksjonssjef i Dagsrevyen, mens Kyrre Nakkim er programredaktør for nyheter.

Programledere

Nyhetene i Dagsrevyen blir presentert av to programledere eller nyhetsankere. Bortsett fra utenlandskorrespondenter og reportere, er programlederne de eneste av de ansatte i Dagsrevyen som publikum får se. Disse samarbeider tett med vaktsjefer og producere om å planlegge sendingene og velge ut intervjuobjekter. Per vinteren 2023 hadde Dagsrevyen følgende programledere som roterte på å lede sendingene:

• Petter Oulie-Hauge
• Nina Owing
• Atle Bjurstrøm
• Ingvild Bryn
• Rima Iraki
• Tom Nilssen
• Ingerid Stenvold
• Åsa Vartdal
• Ingunn Solheim
• Ida Creed
• Eline Buvarp Aardal
• Valentina Baisotti
• Andreas de Brito Jonassen.

Tidligere programledere

• 2010: Ingvild Bryn, Jarle Roheim Håkonsen, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Einar Lunde og Knut Olsen.
• 2014: Ingvild Bryn, Atle Bjurstrøm, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Jon Gelius og Viggo Johansen.
• 2017: Ingvild Bryn, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Jon Gelius, Atle Bjurstrøm og Jarle Roheim Håkonsen.

Arbeidsfunksjoner

Følgende funksjoner eller yrkesgrupper er med på å lage Dagsrevyen:

• Vaktsjefen er redaktør for sendingene og ansvarlig for innholdet
• Fotografene arbeider ofte sammen med en reporter og sørger for bilder til sendingene
• Strata-vakt eller SNG-vakt har ansvaret for logistikken rundt direktesendinger fra felten. De har vanligvis en bil med Strata-kommunikasjon eller satellittoverføring, og har ansvaret for den tekniske avviklingen og oftest fungerer de også som fotograf under direktesendingen.
• Innspillingslederen har ansvar for kommunikasjonen mellom programlederne og regien
• Produsent har ansvar for regien og det tekniske forløpet
• Produksjonslederen planlegger og styrer økonomien
• Programlederne presenterer nyhetene
• Redaksjonsassistentene bidrar med praktisk hjelp av forskjellige slag, for eksempel finner de frem arkivbilder til reporterne
• Redigererne klipper og redigerer reportasjer og intervjuer sammen med reporterne
• Reporterne arbeider ute og lager innslag og reportasjer sammen med fotografene. Tilbake i redaksjonen klipper de sammen materialet til en ferdig sak, enten på egen hånd eller sammen med en redigerer. Ute i felten kan de også gå direkte på lufta om det er nødvendig.
• Scripten planlegger sendingene sammen med vaktsjef, produsent og programlederne og holder oversikten
• Ujour, det vil si «utenriks jourhavende», er den ansvarlige journalisten for utenlandske nyheter og arbeider i NRKs utenriksredaksjon.
• Oftest kommer navnet på den som blir vist opp på skjermen, men aldri for kongelige. Dette gjelder også i TV2 Nyhetene.

Eurovisjonskontoret, også kalt EVN-redaksjonen, samarbeider med Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) og hjelper til med internasjonale fjernsynsbilder.

Priser og nominasjoner

Dagsrevyen og programmets programledere har mottatt og blitt nominert til Gullruten flere ganger. I tillegg til hedersprisen under Gullruten 2009 ble Christian Borch kåret til beste nyhets- eller sportsanker under Gullruten 2004 mens Lørdagsrevyen ble beste aktualitetsprogram under Gullruten 2005.

Utmerkelse	Kategori	Nominert/vinner	Resultat
Gullruten 2001	Beste reportasje	Reportasjen Midtøsten-Betlehem	Nominert
Gullruten 2002	Beste aktualitets- og debattprogram	Lørdagsrevyen	Nominert
Gullruten 2003	Beste aktualitets- eller sportsprogram	Reportasjen Lakotafolket i South Dakota	Nominert
Gullruten 2004	Beste nyhets- eller sportsanker	Christian Borch	Vant
	Beste nyhets- eller sportsanker	Gry Blekastad Almås	Nominert
Gullruten 2005	Beste aktualitetsprogram	Lørdagsrevyen	Vant
	Beste kvinnelige programleder	Nina Owing	Nominert
SKUP-prisen 2006	SKUP-prisen	Tormod Strand for saken om norske klasevåpen	Vant
Gullruten 2012	Beste nyhetssending eller aktualitetsprogram	—	Nominert
Gullruten 2018	Beste nyhets- eller aktualitetsprogram	—	Nominert
Gullruten 2019	Hedersprisen	—	Vant
	Beste programleder	Yama Wolasmal	Nominert
Gullruten 2021	Beste programleder -nyhet, sport eller aktualitet	Rima Iraki	Nominert
Riksmålsforbundets mediepriser 2021	TV-prisen	Rima Iraki	Vant
Gullruten 2022	Beste nyhets- eller aktualitetsprogram	—	Nominert
Gullruten 2023	Beste programleder – nyhet, sport eller aktualitet	Atle Bjurstrøm og Ingerid Stenvold	Nominert

Seertall etter 2000

Gjennomsnittlig antall seere per dag for hovedsendingen på NRK1 klokken 19.00:

År	Seere	Markedsandel
2000	831 000	67
2001	841 000	69
2002	840 000	70
2003	865 000	70
2004	845 000	69
2005	810 000	68
2006	773 000	67
2007	723 000	65
2008	722 000	59
2009	740 000	58
2010	750 000	57
2011	764 000	59
2012	730 000	57
2013	705 000	58
2014	692 000	56
2015	701 000	58
2016	659 000	57
2017	641 000	60
2018	568 000	60

Litteratur

• Geir Totland (1992). Fra filmavis til dagsrevy : En studie i fjernsynsnyhetenes historie. Oslo: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. ISBN 8272168227. 
• Henrik Grue Bastiansen (1996). Fra referat til reportasje : Dagsrevyen 1960–1969. Norges forskningsråd. ISBN 8212007049. 

Eksterne lenker

• (en) Dagsrevyen på Internet Movie Database
• (no) Dagsrevyen hos Filmweb
• (no) Dagsrevyen hos Filmfront
• (no) Dagsrevyen på NRK TV
• (en) Dagsrevyen på The Movie Database – TV
• (no) Nyheter fra NRK
• (no) NRK og Dagsrevyen
• (no) Åpningsvignett brukt på slutten av 1980-tallet og tidlig 1990-tall
• (no) Vignett brukt i 1996
• (no) Vignett tatt i bruk august 2007

Autoritetsdata