Naturreligion

Naturreligion er en betegnelse inn religionshistorie om særlig tradisjonelle og lokalt forankrede religioner i skriftløse kulturer hvor naturdyrkelse er framtredende, hvor naturen er en legemliggjøring av guddommelighet, hellighet eller åndelig kraft. Naturreligioner omfatter de religiøse tankesettet og tradisjonene til urfolk som praktiseres i ulike deler av verden av kulturer som anser naturmiljøet for å være gjennomsyret av ånder og andre hellige enheter. Begrepet naturreligion kan også omfatte moderne hedensk tro, som først og fremst er konsentrert i Europa og Nord-Amerika. Begrepet naturreligion er i seg selv en paraplybetegnelse eller upresis fellesbetegnelse for svært mange religioner for ulike grupper av mange folkeslag, men som dermed står utenfor de store «verdensreligionene».

En aukuras, en type bålalter funnet i romuva, en moderne litauisk hedensk tro karakterisert som en naturreligion.

Vesenstrekk

Angelfossen (Angel Falls; Salto Ángel) i Venezuela, men urfolkets opprinnelige navn var Kerepakupai-Merú, som betyr «fossen på det dypeste stedet».

Naturreligioner er innbyrdes svært ulike og har heller ikke noen forbindelse med hverandre. Derfor betraktes begrepet i antropologien som foreldet. Naturreligioner er vanlige i Afrika (afrikanske religioner), Amerika (inuitter og amerikanske urfolk) og rundt polarsirkelen inkludert Sibir (arktiske religioner, inkludert finsk-ugriske religioner, da også samisk religion. Nye fortolkninger av den norrøne religionen framhever en harmoni mellom mennesker og naturkreftene. I ordene til Gunnhild Røthe: «I moderne former for norrøn religion, enten den kalles åsatru eller norrøn spiritualitet, spiller naturen en essensiell rolle. Den grunnleggende forestillingen er at de norrøne gudene symboliserer krefter og energier i naturen.»

De er meget forskjellige, men har likevel bestemte fellestrekk. Skriftløse religioner som framfor alt tilber naturen i en eller annen form, for eksempel jorden (Gaia), himmellegemer (ofte solen og månen), dyr og planter. Disse religionene er vanligvis små, uorganiserte og ofte begrenset til et folk eller en stamme. Ettersom de er skriftløse og ikke tilhører de store verdensreligionene, har de blitt karakterisert av blant annet evolusjonister som «primitive», noe som kan forstås som nedsettende. Blant naturreligionene kan man skille ut visse tendenser, som animisme og sjamanisme. Det antas at noen mennesker kan snakke med hellige ånder i naturen. På denne måten kan de som snakker med naturen formidle kunnskap til alle i stammen. Begravelser blir vanligvis sett på som viktige seremonier i naturreligioner.

Terminologi

Anders Paulsens runebomme fra 1691, nå i De Samiske Samlinger, Karasjok.

I religionsvitenskap benyttes også et annet begrep, etnisk religion eller stammereligion, som en religion eller tro knyttet til en bestemt etnisk gruppe. Etniske religioner skilles ofte fra universelle religioner, som kristendom eller islam, der det å få konvertitter er et hovedmål og derfor ikke er begrenset i etnisk, nasjonalt eller rasemessig omfang.

En rekke alternative begreper har blitt brukt i stedet for naturreligion eller etnisk religion. Et annet begrep som ofte brukes er folkereligion eller folketro. Mens etnisk religion og folkereligion har overlappende bruksområder, innebærer det sistnevnte begrepet «tilegnelse av religiøs tro og praksis på et populært nivå.» Begrepet folkereligion kan derfor brukes for å snakke om visse kinesiske og afrikanske religioner, men kan også benyttes innenfor særskilte retninger, strømninger eller tradisjoner innenfor kristendommen og islam.

Begrepet naturreligion ble først opprettet av den amerikanske forskeren i religionsvitenskap Catherine Albanese, som brukte det i sitt arbeid Nature Religion in America: From the Algonkian Indians to the New Age (1991), og hun fortsatte senere med å bruke det i andre studier. Etter at Albanese utviklet begrepet, har det blitt brukt av andre akademikere som jobber i disiplinen.

Catherine Albanese beskrev naturreligion som «et symbolsk senter og klyngen av tro, atferd og verdier som omkranser den», og anså den for å være nyttig for å kaste lys over aspekter av historien som sjelden blir sett på som religiøse. I en artikkel om emnet beskrev den kanadiske religionsforskeren Peter Beyer naturreligion som en «nyttig analytisk abstraksjon» for å referere til «enhver religiøs tro eller praksis der hengivne anser naturen for å være legemliggjørelsen av guddommelighet, hellighet, transcendens (oversanselighet), åndelig kraft, eller hvilket som helst beslektet begrep man ønsker å bruke. Han fortsatte med å bemerke at naturreligion på denne måten ikke var én enkeltstående «identifiserbar religiøs tradisjon» slik som buddhisme eller kristendom er, men at den i stedet dekker «en rekke religiøse og kvasi-religiøse bevegelser, grupper og sosiale nettverk hvis deltakere kan eller identifiserer seg kanskje ikke med en av de mange konstruerte religionene i det globale samfunnet som refererte til mange andre naturreligioner.»

I april 1996 holdt Universitetet i Lancaster i nordvestlige England en konferanse om moderne hedendom med tittelen «Nature Religion Today: Western Paganism, Shamanism and Esotericism in the 1990s», og førte til slutt til utgivelsen av en akademisk antologi av samme tittel to år senere: Nature Religion Today: Paganism in the Modern World.

Litteratur

• Albanese, Catherine (1991). Nature Religion in America: From the Algonkian Indians to the New Age. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-01146-2. 
• Albanese, Catherine (2002). Nature Religion Reconsidered. Trinity Press. ISBN 978-1-56338-376-2. 
• Beyer, Peter (1998). Joanne Pearson, red. «Globalisation and the Religion of Nature». Nature Religion Today: Paganism in the Modern World. Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 11–21. ISBN 978-0-7486-1057-0. 
• Clifton, Chas S. (2004). «The Pomegranate Returns from the Underworld: A Letter from the Editor». The Pomegranate: The International Journal of Pagan Studies. 6 (1). London: Equinox. s. 5–10. 
• Doyle White, Ethan (2016). Wicca: History, Belief, and Community in Modern Pagan Witchcraft. Brighton, Chicago, and Toronto: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-754-4. 
• Hutton, Ronald (1999). The Triumph of the Moon: A History of Modern Pagan Witchcraft. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-820744-3. 
• Pearson, Joanne; Roberts, Richard H.; Samuel, Geoffrey (1998). Joanne Pearson, red. «Introduction». Nature Religion Today: Paganism in the Modern World. Edinburgh: Edinburgh University Press. s. 1–7. ISBN 978-0-7486-1057-0. 

Eksterne lenker

• (en) Ethnic religion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Samisk religion – en kortfattet oversikt av Roald E. Kristiansen
• Native American Spirituality – urbefolkningen i Amerika (engelsk)