Kongedømmet Ndongo

Kongedømmet Ndongo var et bantu-rike som lå i området vest for dagens Angola. Sentrum i kongedømmet lå på 1500- og 1600-tallet mellom elvene Kwanza og Lukala, øst for Luanda, som ble portugisisk havneby i det 16. århundre. Ndongo ble en uavhengig stat etter en krig mot Kongoriket i 1556. Før den tid var Ndongo en av Kongorikets mektigste vasallstater. Kongen av Ndongo hadde tittelen Ngola (også Ngola a Kiluanji). Dette navnet inngikk senere i staten Angolas navn.

Kart over Ndongo og nabolandene (1711)

1500-tallet

Ndongo ble først omtalt skriftlig på 1400-tallet, da portugisiske sjøfarere prøvde å etablere handelskontakter med landet. I 1571 ga den portugisiske kongen Paulo Dias De Novais økonomiske ressurser og ordre om å bygge et handelssted på Atlanterhavskysten sør For Kongoriket. Novais grunnla deretter Luanda i 1575/1576 og inngikk en allianse med Ndongo, men allerede i 1579 brøt det ut krig mellom Portugal Og det afrikanske kongedømmet. Krigen endte i nederlag for Dias De Novais. En liten portugisisk koloni etablerte seg likevel rundt Luanda og I Kwanza-elvedalen, hovedsakelig takket være en slavehandel, der Ndongo og naboriket Matamba fungerte som Portugals handelspartnere. Fra 1615 inngikk den portugisiske guvernøren i Luanda en allianse med en bande imbangalakrigere og klarte å utvide området de kontrollerte, spesielt på bekostning av Ndongo. Denne utvidelsen skjedde under dronning Njinga av Ndongo og Matamba, til hard og – til tider vellykket – motstand.

Krig og motstand mot Portugal

Njinga kom til makten I Ndongo rundt år 1624, da hennes bror, kongen Mbande a ngola, døde under mystiske omstendigheter. Landet var da i en alvorlig krise, utløst i 1618 av et vellykket portugisisk fremstøt ledet av hærføreren Louis Mendes De Vasconcellos. I prosessen ble den kongelige residensen erobret, og mange Ndongo-ledere og -høvdinger ble henrettet. En etterfølgende tørke og hungersnød svekket landet ytterligere.

På grunn av at Ndongo var blitt svekket etter krigene mot portugiserne og imbangalaene, forsøkte Njinga – i det minste midlertidig – å få til en avtale med portugiserne. Før broren døde, hadde hun gått over til katolisismen og latt seg døpe i Luanda. Nå tillot hun at misjonærer og slavehandlere skulle få tilgang til Ndongo. Da en ny portugisisk guvernør ankom, forverret forholdet seg mellom Ndongo og portugiserne. Etter at Ndongo ga beskyttelse til slaver som var rømt fra portugisiske plantasjer, lyktes portugiserne i å jage Njinga på flukt østover i 1629 og erstatte henne med en hersker, uten makt og mektige allierte, som var gunstigere for dem.

Slaveri og nedgang

Situasjonen i Ndongo forverret seg med den økende innflytelsen fra Portugal. Befolkningstallet falt som følge av slavehandelen. Det er anslått at rundt 10 000 slaver i året ble sendt fra Ndongo-området til kolonier i Amerika. Naboriket til Ndongo, Matamba, hadde også en rolle i denne handelen. De støttet Portugal i slavehandelen og ble styrt av dronning Njinga, som hadde flyktet fra Ndongo, men fremdeles hevdet krav til landets trone.

I 1671, etter år med motstand, Ble Ndongo innlemmet I kolonien Angola, etter nok et felttog fra portugiserne.

Litteratur

• Beatrix Heintze: Ukjent Angola: Staten Ndongo i det 16. århundre. Århundre. I: Anthropos, Bd. 72, Utgave 5./6, 1977, s. 749-805

Eksterne lenker

• History of Angola. World History at KMLA