Norsk tegnspråk
Norsk tegnspråk (NTS) er et tegnspråk som benyttes av døve og hørselshemmede i Norge. Som alle andre språk knyttes identitetsfølselse, kulturforståelse og tradisjoner til dette språket. Gassisk tegnspråk, som benyttes på Madagaskar, er nært beslektet med norsk tegnspråk på grunn av misjonsarbeid.[trenger referanse]
| Norsk tegnspråk | |||
|---|---|---|---|
| norsk tegnspråk | |||
| Uttale | norsk tegnspråk | ||
| Brukt i |  Norge Madagaskar | ||
| Antall brukere | Ca. 15 000 i Norge, derav ca 4 000 døve har det som ett av sine første språk[1] Ca. 180 000 på Madagaskar[2] | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sgn-NO | ||
| ISO 639-3 | nsl | ||
| Glottolog | norw1261 | ||
Historie
redigerNorsk tegnspråk har eksistert i minst 200 år, den første sikre kilden til dette er knyttet til opprettelsen av en døveskole i Trondheim i 1825. Norsk tegnspråk ble ansett som et hjelpemiddel og ikke som et fullverdig språk og det finnes derfor svært lite dokumentasjon før slutten av 1900-tallet.[3]
Norsk tegnspråk har utviklet seg blant norske døve og brukergruppen har tradisjonelt blitt omtalt som «døvemiljøet». Døvemiljøet er ikke en betegnelse bare på de døve, men gruppebetegnelsen kan også omfatte hørende familiemedlemmer og andre som på ulike måter tar del i miljøet.
Grammatikk
redigerNorsk tegnspråk er i motsetning til norsk talespråk et visuelt språk, hvilket betyr at meningsdanning ikke er basert på lyder, men på visuelle virkemidler som involverer bruk av hender i tegnrommet, ansiktsuttrykk, munnstillinger og kroppsholdning. De viktigste faktorene for meningsdanning på tegnspråk, som skyldes den visuelle kanalen, er høy grad av:
- tredimensjonalitet
- simultanitet
- ikonisitet
På grunn av måten vi oppfatter informasjon visuelt har vi muligheten til å oppfatte flere bevegelser og objekter visuelt samtidig, i motsetning til auditiv persepsjon. Det vil si at vi oppfatter lyder sekvensielt og har mindre mulighet å sette dem i en tredimensjonal relasjon til hverandre enn vi har med visuelle inntrykk. Som en konsekvens kan vi bruke tredimensjonaliteten i tegnrommet for å plassere forskjellige deltagere i en handling, som vi prater om, i forhold til hverandre. På talespråk må vi gjøre dette sekvensielt ved for eksempel bruk av ordstilling "hunden jager katten" betyr noe annet enn "katten jager hunden". På et tegnspråk kan en vise samspillet mellom hunden og katten simultant i et tredimensjonalt rom. Dette fører til at vi også kan bruke en høyere grad av billedlighet (ikonisitet) i et tegnspråk.
Norsk tegnspråk er forskjellig fra tegnspråk andre steder i verden,[trenger referanse] og er ikke basert på norsk talespråk; dette gjelder alle grammatiske trekk som for eksempel ordstilling, bøyningsformer og samspill mellom tegnenes deler. Norsk tegnspråk har derimot en del grammatiske likhetstrekk med kinesisk og andre ikke-indoeuropeiske talespråk. Disse likhetstrekkene har oppstått tilfeldig og ikke som årsak av språkkontakt eller relasjoner mellom språkene.
Brukere
redigerMed tanke på språkbruk må vi skille mellom førstespråksbrukere og andrespråksbrukere. Ved siden av døvegruppen som har Norsk tegnspråk (NTS) som førstespråk, finnes det også en gruppe hørende som vokser opp med NTS som et av sine første språk. Denne gruppen omfatter blant andre hørende barn av døve foreldre. I tillegg finnes det et ukjent antall hørende som er andrespråksbrukere av NTS, dette inkluderer hørende foreldre av døve barn, tegnspråktolker, språkvitere, pedagoger og andre som av yrkesmessige eller personlige grunner er interessert i språket. Det finnes ikke sikre tall på antall brukere, men kvalifiserte gjetninger anslår minst 4 000 førstespråksbrukere og om lag 15 000 brukere til sammen.
Foreninger tilknyttet norsk tegnspråk
rediger- Norges Døveforbund har kjempet lenge for at norsk tegnspråk skal bli et offisielt, likestilt språk i Norge.
- Forening for norsk tegnspråk jobber med å spre kunnskap om norsk tegnspråk i samfunnet, blant annet for å øke anerkjennelsen av norsk tegnspråk som et minoritetsspråk i Norge.
Referanser
rediger- ^ Cathrine Th. Paulsen (30. mai 2005). «Norsk tegnspråk mer likt kinesisk enn norsk». Forskning.no. Arkivert fra originalen 17. mai 2014.
- ^ Gassisk tegnspråk hos Ethnologue
- ^ Språknytt 35. årgang