Orthopteroida

Orthopteroida er en gruppe med «gresshoppelignende insekter». Den består av to ordener. Spøkelsesinsekter (Phasmatodea) og Rettvinger (Orthoptera).

Orthopteroida
En gresshoppe Stethophyma grossum, finnes ikke i Norge.
Nomenklatur
Orthopteroida
Populærnavn
«Gresshoppelignende insekter»
Hører til
vingede insekter, insekter, leddyr
Økologi
Antall arter:		28 arter i Norge ca. 23 000 i verden
Habitat:		mest på tørre åpne områder.
Utbredelse:		på land,
Inndelt i
rettvinger spøkelsesinsekter

vandrende pinne

vandrende blad

løvgresshoppe

Foto: Monika Betley

Utseende

Utseende varierer mellom de ulike delgruppene. Enkelte, slik som blant annet wetaer er vingeløse og kan ikke fly. Andre er dyktige flygere og kan tilbakelegge lange distanser, slik som blant annet europeisk vandregresshoppe. De fleste har lange bein, særlig bakbeina er kraftige, ofte med torner eller pigger. Vanligvis er følehornene (antennene) lange, gjerne lengre enn kroppen.

Levevis

De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.

Gresshopper, Vandrende blad- og pinner lever i vegetasjonen, i høyt gress, busker og trær. Mange er plantespisere. Mange er varmekjære og liker solfylte steder, mens man i Norge også har gresshopper som lever i fjellet eller på fuktige steder.

Sirisser, vortebitere og enkelte gresshopper foretrekker heller tørre, solfylte steder med sparsom vegetasjon og gjerne med sand.

Eggene legges både i jorden, i barksprekker, eller på blad (planter). Noen stikker eggene ned i jorden, noen limer de fast til planter, eller de kan slippe dem mer tilfeldig.

De «gresshoppelignende insektene» har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk inndeling

Tidligere var også kakerlakker og knelere regnet i denne gruppen, men disse er nå holdt utenfor og plasseres idag, sammen med termittene, i en egen gruppe, Dictyoptera.

Det finnes flere måter å systematisk dele inn gruppene av de gresshoppelignende insektene. Her er en måte.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).

Treliste

• vingede insekter (Pterygota)
  • Neoptera («nyvinger»)
    • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
      • Orden spøkelsesinsekter (Phasmatodea) – er mestere i kamuflasje. De ligner pinner og blad. Ingen arter lever i den norske naturen, men Pinnedyret holdes som kjeledyr.
        • Gruppe vandrende pinner og blad (Phasmida)
          • Familie Timemidae
          • Familie Pseudophasmatidae
          • Familie Heteronemiidae
          • Familie vandrepinner' Phasmatidae
        • Overfamilie Tridactyloidea
          • Familie Tridactylidae
      • Orden rettvinger (Orthoptera) er delgruppene Vortebitere og Sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera).
        • Underorden vortebitere og Sirisser (Ensifera) – som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen. Løvgresshoppen er en kjent representant fra denne gruppen.
          • Overfamilie løvgresshopper (Tettigonioidea)
            • Familie løvgresshopper(Tettigoniidae)
            • Familie Haglidae – ikke i Norge.
          • Overfamilie sirisser (Grylloidea)
            • Familie ekte sirisser (Gryllidae)
            • Familie Myrmecophilidae – ikke i Norge.
            • Familie jordsirisser (Gryllotalpidae)
          • Overfamilie Gryllacridoidea
            • Familie Cooloolidae – ikke i Norge.
            • Familie kongesirisser – ikke i Norge.
            • Familie Gryllacrididae – ikke i Norge.
            • Familie hulegresshopper (Rhaphidophoridae)
            • Familie Schizodactylidae – ikke i Norge.
        • Underorden gresshopper (Caelifera) – har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp. Markgresshopper er typiske representanter for denne gruppen.
          • Overfamilie Eumastacoide – ikke i Norge, 2 familier.
          • Overfamilie Trigonopterygoide – ikke i Norge, 1 familie.
          • Overfamilie Pneumoroide – ikke i Norge, 3 familier.
          • Overfamilie Pamphagoidea ikke i Norge, 5 familier.
          • Overfamilie torngresshopper (Tetragoidea
            • Familie torngresshopper (Tetrigidae)
          • Overfamilie markgresshopper (Acridoidea)
            • Familie Lentulidae – ikke i Norge.
            • Familie Pauliniidae – ikke i Norge.
            • Familie tornbrystgresshopper (Catantopidae)
            • Familie markgresshopper (Acrididae)
          • Overfamilie Tridactyloidea – ikke i Norge, 3 familier.

Kilder

• Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/
• Ottesen, Preben. 1992. Norges Greshopper. Norske Insekttabeller Nr: 13. Norsk entomologisk forening, 30 sider.
• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/ Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Kakerlakker og Saksedyr.