Papp (gjennom tysk fra latin pappare, «å spise»; først brukt om massen papp lages av) er et tykt, stivt papirmateriale som er grovere enn vanlig papir. Papp er billig og holdbart og brukes i dag særlig til emballasje og plakater. Tidligere ble det også noe brukt som underlag for tegninger og malerier.

Bølgepapp er både stiv og lett pga. det bølgeformede midtsjiktet. Det ble oppfunnet på 1850-tallet. Bildet viser fire forskjellige tykkelser av bølgepapp.
En pappeske

Papp og kartong

rediger

Utdypende artikler: massivpappbølgepapp og emballasjekartong

Papp veier gjerne over 600 g/m², mens kartong veier mellom 150 og 600 g/m². Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene. En kan lime sammen flere baner med papp for å få den tykkere og stivere. Er alle sjiktene flate, blir produktet kalt massivpapp. Er innersjiktet bølgete og yttersjiktene flate, kalles det bølgepapp.

Fremstilling

rediger

Utdypende artikkel: Papirmaskin

Papp og kartong fremstilles på en papirmaskin som kan håndtere høyere overflatevekt og flere sjikt. En papirmaskin som lager kartong kalles for kartongmaskin.

Historie

rediger

Papp ble oppfunnet i Kina1400-tallet. det har siden vært brukt til en rekke formål. Den første, profesjonelt framstilte pappesken ble lagd i England i 1817.[1] Bølgepapp ble patentert i 1856 som emballasje for flosshatter. Plater av bølgepapp kom i 1871.

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger