Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland
Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland omfatter jaktområdene Store Dyrehave og Gribskov, samt jaktområdet tilhørende Jægersborg Hegn/Jægersborg Dyrehave på Sjælland. Landskapet ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven.[1]
Parforcejaktlandskapene på Nord-Sjælland | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Danmark | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||
Referanse | UNESCO nr. 1469 | ||
Bakgrunn
redigerParforsejakten ble innført til Danmark av Christian V på slutten av 1600-tallet. Inspirasjonen hadde han fått etter en reise til Frankrike hvor han hadde besøkt Ludvig XIV av Frankrike og deltatt i hans parforsejakter.[2]
Dette var en jaktform hvor jegere til hest og med hunder forfulgte en kronhjort til den var utmattet og ikke lenger i stand til å løpe. Deretter holdt hundene hjorten fast og den fornemste jaktdeltageren drepte byttet med et sverd eller spyd.[2]
Christian V omdannet flere av skogsområdene på Nord-Sjælland til parforsejaktlandskaper etter fransk mønster.
I områdene som ble brukt til parforsejakt er veiene anlagt i stjerneform, slik at jegerne kunne stå i veikryssene og lettere overskue hundenes jakt på viltet. Det er rester etter slike anlegg i Hareskoven ved Farum, i Geels Skov ved Holte, i Store Dyrehave ved Hillerød og i den sydlige del av Gribskov.[2]
Det best bevarte anlegget er Eremitagesletten i Jægersborg Dyrehave hvor Eremitageslottet ligger i det sentrale veikrysset. Den siste parforejakten på Eremitagesletten fant sted i 1770.
Området har et totalt areal på 4 543 hektar[1] og omfatter: Gribskov med Fredensborg slott, Store Dyrehave med Frederiksborg slott, Geels Skov, Hareskoven, Jægersborg Hegn og Jægersborg Dyrehave med Eremitageslottet.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b «The par force hunting landscape in North Zealand» (på engelsk). UNESCO. Besøkt 31. oktober 2015.
- ^ a b c Jette Baagøe. «Berømte jagtsystemer / Parforcejagtsystemet og Eremitagen» (PDF). Verdensarv i Danmark og Grønland (på dansk). Kulturarvstyrelsen. s. 40–43. Besøkt 31. oktober 2015.