Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
| Perdikkas Regent av Makedonia og Aleksanders rike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 350/360 f.Kr. Orestis | ||
| Død | 321/320 f.Kr. Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, militær befalingshavende  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Atropates 2) Nikaia | ||
| Søsken | Atalante Alcetas | ||
| Barn | Ukjent | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
| Annet navn | Περδίκκας | ||
| Regjeringstid | 323-321/320 f.Kr. | ||
Under Aleksander
redigerHistorikeren Arrianos har fortalt at Perdikkas var sønn av Orontes,[1] en etterkommer av de uavhengige fyrstene i den makedonske provinsen Orestis (tilsvarende dagens Kastoria) i øvre Makedonia. Hans fødselsår er ukjent, men han synes å ha vært omtrentlig like gammel som Aleksander (født 356 f.Kr.).
Hans år for tiltredelse var i 335 f.Kr. da Aleksander angrep en gruppe opprørere i Illyricum (dagens Albania). Aleksander benyttet falanksen til Koinos og Perdikkas for et nattlig angrep på leiren til illyrere. Det var Perdikkas' første kjente militære aksjon, selv om han må ha vært i militær tjeneste tidligere under styret til Filip II av Makedonia.[2]
Som kommandant av en bataljon med tungt pansret falanks infanteri, utmerket Perdikkas seg selv under erobringen av Theben i 335 f.Kr. hvor han ble hardt såret. Deretter holdt han en viktig posisjon som hærfører i Aleksanders indiske krigstokt. Da Hefaistion brått døde i 324 f.Kr. ble han forfremmet til hans etterfølger som kommandant av Aleksanders elitekavaleri og chiliarkos (χιλίαρχος; «kommandant av de tusener») som tilsvarte vesir. Også i 324 f.Kr. ved bryllupet som ble feiret i Susa, ble Perdikkas gift med datteren til satrapen av Media, en persisk kvinne ved navn Atropates.
Regent av Aleksanders rike
redigerI delingen i Babylon som skjedde etter Aleksanders død, ble hans hærførere enig om at Filip III Arrhidaios, en noe tilbakestående halvbror av Aleksander, og det ufødte barnet av Aleksanders hustru Roxana skulle bli anerkjent som felles konger av Aleksanders rike. Perdikkas ble utnevnt deres formyndere og regent av riket. Han viste snart liten toleranse for mulige rivaler og enhver som utfordret hans autoritet, og i handlet i navnet til de to kongene (Roxana fødte en sønn som ble oppkalt etter faren, Aleksander IV av Makedonia), for å holde riket sammen med egen myndig hånd. Eksempelvis fikk han fikk Meleagros, kommandanten av infanteriet, arrestert og henrettet.
I 322 f.Kr. brøt han sin forlovelse med Nikaia, en datter av Antipatros ettersom han hadde fått tilbud fra Aleksanders mor Olympias om å gifte seg med Kleopatra, Aleksanders søster, noe som var politisk viktig. Det ble dog aldri noe av dette giftemålet.
Perdikkas' mest lojale støttespiller var Eumenes, guvernør av Kappadokia og Paflagonia, to regioner i Anatolia. Disse provinsene hadde ennå ikke blitt erobret av makedonerne. Antigonos I Monofthalmos, guvernør av Frygia, Lykia, og Pamfylia, nektet å utføre denne oppgaven da Perdikkas beordret ham om det. Etter å ha blitt innkalt til den kongelige tilstedeværelse for å bli anklaget og irettesatt for ulydighet, flyktet Antigonos til Europa og innledet en allianse med de andre diadokene Antipatros, Krateros, og Ptolemaios mot Perdikkas.
Perdikkas overlot krigen i Anatolia til Eumenes, og marsjerte selv for å angripe Ptolemaios i Egypt. Han nådde fram til havnebyen Pelusium (egentlig Pelousion), men kunne ikke krysse Nilen da det brøt ut mytteri blant hans soldater, motløse av forsømmelser og forbitret av hans strenghet. Perdikkas ble deretter myrdet av sine egne offiserer, Peithon, Antigenes og Selevkos en gang i enten 321 eller 320 f.Kr. Den problematiske kronologien til historikeren Diodorus Siculus har ført til usikkerhet til hvilket år som Perdikkas ble drept.[3][4]
Referanser
rediger- ^ Austin, M.M. (1981): The Hellenistic World from Alexander to the Roman Conquest: A Selection of Ancient Sources in Translation. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-29666-3.
- ^ «Perdiccas», Livius.org
- ^ Anson, Edward M (Sommeren 1986): «Diodorus and the Date of Triparadeisus» i: The American Journal of Philogy (The Johns Hopkins University Press) 107 (2): s. 208–217. doi:10.2307/294603. JSTOR 294603.
- ^ Green, Peter (1993): Alexander to Actium: The Historical Evolution of the Hellenistic Age, Hellenistic Culture and Society, University of California Press, s. 3–15
Eksterne lenker
rediger- Chisholm, Hugh, red. (1911): «Perdiccas» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
- «Perdiccas», artikkel av Jona Lendering hos Livius.org
- «Perdiccas», oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith