Piplerker

slekt av spurvefugler
(Omdirigert fra «Piplerke»)

Piplerker (Anthus) er ei kosmopolitisk gruppe med spurvefugler (Passeriformes) som inngår i erlefamilien (Motacillid), der den er den mest tallrike slekten med sine 42 arter. Artene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse. Fire arter hekker regulært i Norge; heipiplerke, lappiplerke, skjærpiplerke og trepiplerke. Flere andre arter fra denne gruppen observeres her under høst- og vårtrekkene.

Piplerker
Heipiplerke (A. pratensis)
Nomenklatur
Anthus
Bechstein, 1805
Populærnavn
piplerker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
Økologi
Antall arter: 42
Habitat: terrestrisk, åpent landskap
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i
  • se tekst

Taksonomi

rediger
 
Gresspiplerke (A. chii)
– utbredt i neotropis

Anthus er den største gruppen i erlefamilien, men forskning publisert i 2019 antyder at slekten trolig er parafyletisk med hensyn til Macronyx og trenger revisjon.[1] Den større Anthus utgjør trolig fire distinkte klader, hvorav en klade med stripepiplerke (A. lineiventris) og steinpiplerke (A. crenatus) er søstergruppen til Macronyx, mens en annen klade med de palearktiske artene er søstergruppen til alle arter fra den nye verden og små afrikanske piplerker. Disse to kladene utgjør tilsammen søstergruppen til store afrikanske piplerker.[1]

Motacillidae


Motacilla – erler (inkludert skogerle (Dendronanthus indicus)




Klade 4 - Anthus – store afrikanske piplerker





Macronyxsavannepiplerker – inkludert gullpiplerke (Tmetothylacus tenellus) og sitronpiplerker (Hemimacronyx)



Klade 3 – Anthusstripepiplerke (A. lineiventris) og steinpiplerke (A. crenatus)





Klade 2 – Anthus – palearktiske arter



Klade 1 – Anthus – arter fra den nye verden og små afrikanske piplerker







En studie publisert i Zootaxa i mars 2021 bekrefter at A. chii er gyldig nomenklatur og skal ha prioritet over A. lutescens for arten gresspiplerke, samt at A. turdinus er et gyldig juniorsystem for denne neotropiske arten.[2] Félix de Azara beskrev opprinnelig fem arter med «Alondra» (av lat. alaudula = lerker) i sitt banebrytende arbeid om fuglene i Paraguay i 1805.[3] To av dem var piplerker i slekten Anthus: Nr. 146 «Alondra Chií» og nr. 147 «Alondra Correndera». Vieillot (1818) beskrev deretter formelt de to basert utelukkende på Azaras beskrivelser, som henholdsvis A. chii og A. correndera.[4] Førstnevnte har imidlertid lenge vært ansett som uidentifiserbar,[5] selv om navnet ofte har blitt brukt som et gyldig navn for A. lutescens. Nå bekrefter imidlertid denne studien at rett nomenklatur for nr. 146 «Alondra Chií» er A. chii.[2]

Biologi

rediger

Piplerkene er relativt små og slanke fugler med lang stjert og et rett, spisst nebb. Fjærdraktene har kryptisk mønster og er jord- og sandfargede, kanskje med innslag av litt okergult, rødtoner, olivengrønt, brunt, grått og hvitt. Det kryptiske mønsteret er tilnærmet sort eller mørkt. Artene har lysere underside som kan ha et mørkt strekmønster. Mange arter har også lyse øyenbrynsstreker og føtter med lange, tynne tær og ei relativt lang hallux-klo.

Sangen er karakteristisk, og fremføres ofte i sangflukt. Piplerkene eter mest insekter og fuglene oppholder seg mest på bakken, der de også plasserer reiret sitt, ofte godt gjemt i en gresstue eller lignende.

Piplerker som hekker regulært i Norge

Inndeling

rediger

Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[7][8][9]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b Pietersen, D.W.; McKechnie, A.E.; Jansen, R.; Little, I.T.; Bastos, A.D.S. (2019). «Multi-locus phylogeny of African pipits and longclaws (Aves: Motacillidae) highlights taxonomic inconsistencies». Ibis. 161 (4): 781–792. doi:10.1111/ibi.12683. 
  2. ^ a b c Smith, Paul, and Rob P. Clay. «The identity of Félix de Azara's" Alondras" and implications for Neotropical pipit nomenclature (Aves, Motacillidae: Anthus).» Zootaxa 4942.1 (2021): zootaxa-4942. DOI: https://doi.org/10.11646/zootaxa.4942.1.6
  3. ^ Azara, F. de (1805) Apuntamientos para la Historia Natural de los Páxaros del Paraguay y Rio de la Plata. Tomo 2. Imprenta de la Viuda Ibarra, Madrid, 562 pp.
  4. ^ Vieillot, J.P. (1818) Nouveau dictionnaire d’histoire naturelle, appliquée aux arts, à l’agriculture, à l’économie rurale et domestique, à la médicine, etc. par una société de naturalistes et d’agriculteurs. Tome 26. Nouvelle Édition. Deterville, Paris, 584 pp.
  5. ^ Tyler, S., E. de Juana, and G. M. Kirwan (2020). Yellowish Pipit (Anthus lutescens), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.yelpip2.01
  6. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata