Portugaleik (Quercus faginea) er et halvveis vintergrønt tre i bøkefamilien.

Portugaleik
Portugaleik i Sierra Madrona i desember
Nomenklatur
Quercus faginea
Lam.
Populærnavn
portugaleik
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Den iberiske halvøy, Nord-Afrika

Den blir opptil 20 m høy med en bred krone. Barken er grå eller brun, tykk og har dype furer. Bladene er læraktige, 3–15 cm lange og 1,5–9 cm brede med variabel form. Det er 6–12 par bladnerver som ender i en tornete tann. Oversiden er lysegrønn og hårete på unge blad, men blir glatt. Undersiden er dekket av gulgrå hår. Store galler er vanlige på bladene. Nøttene er 1,5–3,5 cm lange og 1–2 cm brede.[1][2]

Portugaleik deles i to underarter, subsp. faginea og subsp. broteroi. Den danner ofte hybrider med andre arter som duneik og kanarieeik. Arten vokser i områder med submediterrant eller mesomediterrant klima. Den foretrekker kalkholdig grunn og finnes som regel 500–1500 moh., men kan finnes ned til 200 moh. og opp til 1900 moh. Portugaleik er utbredt i Portugal, Spania inkludert Balearene, Marokko og Algerie. Den er den vanligste eikeartenDen iberiske halvøy, men mangler stort sett ved kystene mot Atlanterhavet og Biscayabukta.[1][2][3]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Quercus faginea». Oaks of the World. Besøkt 2. juni 2017. 
  2. ^ a b «Quercus faginea». Flora iberica (PDF) (på spansk). 2. Madrid: RJB/CSIC. s. 30–32. 
  3. ^ M. Olalde, A. Herrán, S. Espinel og P.G. Goicoechea (2002). «White oaks phylogeography in the Iberian Peninsula». Forest Ecology and Management. 156 (1–3): 89–102. ISSN 0378-1127. doi:10.1016/S0378-1127(01)00636-3. 

Eksterne lenker

rediger