R-36
R36 (russisk P-36) er en gruppe Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) og raketter for utplassering av satellitter som ble utviklet av Sovjetunionen under den kalde krigen. Den første utgaven av R-36 fikk NATO-kallenavn SS-9 mens den siste utgaven, R-36M av NATO betegnes som SS-18 Satan, denne versjonen gav Sovjet såkalt førsteslagskapasitet overfor USAs landbaserte ICBM grunnet dens store nyttelast (Throw-weight).[1]
R-36 (SS-18) | |||
---|---|---|---|
Type: | ICBM | ||
Rekkevidde: | 10 200 til 15 000 avhengig av modell | ||
Stridshoder: | Tre trinns fisjon-fusjon-fisjon, over 20 megatonn effekt | ||
Navigasjonssystem: | Treghetsnavigasjon | ||
Makshastighet: | 7,9 km/sekund | ||
Lengde: | 32,2 m | ||
Diameter: | 3,05 m | ||
Vekt: | 210 tonn | ||
Produsent: | Yuzhny maskinfabrikk | ||
I bruk siden: | 1967 | ||
Tatt ut av bruk: | Operativ | ||
Stater: | Sovjetunionen, etter 1991 Russland | ||
Utviklingen av R-36 begynte i Ukraina i 1962, basert på R-16 og den første utgaven av missilet var operativt i 1966. R-36M ble utplassert fra 1975 og har gjennomgått seks oppgraderinger. R-36M har vært utstyrt med MIRV for 10 stridshoder. Det maksimale antall R-36M utplassert var 308 missiler, ved oppløsningen av Sovjetunionen var 104 av disse lokalisert i Kasakhstan og de ble etterhvert destruert. Russland har planlagt å ha missilet operativt inntil 2020 og undertegnet i 2006 en avtale med Ukraina for vedlikehold.
Referanser
rediger