Wikipedia

Rennebu

kommune i Trøndelag fylke i Norge

Rennebu er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Orkland, i øst til Midtre Gauldal, i sør til Tynset, i sørvest til Oppdal og i vest til Rindal.

Rennebu

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnrennbygg
Grunnlagt1839
Adm. senterBerkåk
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
947,96 km²[3]
923,85 km²[2]
24,11 km²[2]
Befolkning2 481[4] (2023)
Bef.tetthet2,69 innb./km²
Antall husholdninger1 132
Kommunenr.5022
MålformNøytral
KommuneblomstHengebjørk
Høyeste toppSvarthøtta (1547,8 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerPer Arne Lium (Sp) (2023)
VaraordførerPer Arild Torsen (KrF) (2023)
Kart
Rennebu
62°49′51″N 9°52′28″Ø
Rennebu på Commons
Rådhuset i Rennebu. Lokalisert på Berkåk.
Rennebuhallen. Lokalisert på Berkåk.
Svarthøtta sett østfra
Rennebu kirke, en av Norges få Y-kirker
Jøldalshytta i Trollheimen

Tettsteder i Rennebu er Berkåk med 981 innbyggere per 1. januar 2023[5], Ulsberg, Innset, Nerskogen, Stamnan og Voll.

Kommunen ligger øverst i Orkladalføret. Hovednæringsveier er jordbruk og skogbruk.

rediger

Rennebu (norrønt Rennabú) er et gammelt bygdenavn. Forleddet er trolig genitiv pluralis av renna f 'renn, ferd, ferdsel', sisteleddet er bú n 'bygd, distrikt'. Betydningen av navnet blir da 'veibygda, ferdselsbygda; bygda med mye gjennomgangstrafikk'. Hovedveien (og den gamle pilegrimsleden) fra Gudbrandsdalen til Trondheim gikk over Oppdal og Rennebu. Rennebu er en ganske spesiell bygd i den forstand at hovedtrafikken gikk på tvers av dalføret (i de fleste andre bygder fulgte en elva og hoveddalføret).

Geografi

rediger

Trollheimen og Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen og lakseelva Orkla renner igjennom kommunen. E6 mellom Oslo og Trondheim går gjennom kommunen. På Berkåk starter fylkesvei 700 som går nedover Orkladalføret og på Ulsberg starter Rv3 som går nedover Østerdalen. Rennebu har togforbindelse med både Trondheim og Oslo fra Berkåk.

Grunnkretser i Rennebu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rennebu kommune for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.

Øvre Rennebu

Nedre Rennebu

Elver, fjell og vann i Rennebu

rediger

Samfunn

rediger

De fleste av Rennebus innbyggere er bosatt i bunnen av hoveddalen og i sidedalene lenger sør, med de fleste innbyggerne bosatt på Berkåk og Ulsberg. Berkåk er kommunens administrasjonssenter, og er også kommunens eneste tettsted med 981[5] per 1. januar 2023.

I 1966 ble Innset sogn innlemmet i kommunen, som til da hadde vært en del av Kvikne kommune. Folk fra Rennebu omtales som rennbygger.

Rennebu prestegjeld tilhører Gauldal prosti i Nidaros bispedømme.

Politikk

rediger

Se utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Rennebu kommune

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 28,9 −2,6 361 −66 6 −1 2
Arbeiderpartiet 25,4 −16,7 317 −280 5 −4 1
Kristelig Folkeparti 25,0 +8,6 312 +80 5 +2 1
Felleliste Høyre og Venstre 20,8 + 260 +116 5 +3 1
Valgdeltakelse/Total 65,3 % 1 275 21 5
Ordfører: Per Arne Lium (Sp) Varaordfører: Per Arild Torsen (KrF)
Merknader: Kilde: [6][7]

Samferdsel

rediger

E6 går gjennom Rennebu. Rv3 tar av fra Ulsberg over Kvikne til Østerdalen. Fylkesvei 700 tar av fra Berkåk og går ned hoveddalen til Orkanger.

Dovrebanen går igjennom kommunen, og regiontogene stopper på Berkåk stasjon. Tidligere var det også togstopp på Ulsberg stasjon.

Næringsliv

rediger

Historie

rediger

Kultur

rediger

Kommunevåpen

rediger

Rennebu sitt kommunevåpen symboliserer først og fremst Rennebu kirke, som har Y-formet grunnplan. Dessuten representerer den omvendte Y til en viss grad utformingen av bygda med Berkåk som sentrum og armer mot Soknedal, Oppdal og Meldal. Hengebjørk er kommuneblomsten.

Tusenårssted

rediger

Kommunens tusenårssted er en utescene mellom Berkåk skole og Rennebuhallen. Til daglig brukes området av skolen. Ellers blir området brukt særlig i forbindelse med Rennebumartnan, men også andre større og mindre arrangementer i kommunen. Stedet ble åpnet 1. januar 2000 er designet av arkitektstudent Rannveig Landrø og består av en stor stienblokk i Rennebugranitt 8 icegreen, som også blir brukt i operahuset i Oslo). Denne blokken fungerer som bakvegg. Gulvet er av kleberstein, som også er fra området. Stenen i Nidarosdomen er også hentet herifra.

Tusenårstreet er plantet ved jernbanestasjonen på Berkåk.

Kjente personer fra Rennebu

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ valgresultat.no
  7. ^ «Møte i kommunestyret 05.10.2023». Rennebu kommune. 

Litteratur

rediger
  • Helge Halvorsen og Jenny Kosbergløkk: Rennebuboka: gard og ætt. Bind I–IV. Utgitt av Rennebu kommune, Rennebu 1983-89.
  • Tronshaug, A. E. m. fl.: Innset: en bygdebok. 1975-97. 2 bind.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rennebu&oldid=24844783»