Wikipedia

Richard Stallman

amerikansk frihetsforkjemper, skribent og programvareutvikler

Richard Matthew Stallman (født 1953) er en amerikansk programvareutvikler og fri programvare-forkjemper. Han er best kjent som grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation, som mannen bak programvarelisenser som GNU General Public License og som opphavsmannen til teksteditoren Emacs, GNU C Compiler (GCC) og GNU Debugger (GDB).

Richard Stallman
FødtRichard Matthew Stallman
16. mars 1953[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Manhattan
BeskjeftigelseProgrammerer, blogger, ingeniør, oppfinner, aktivist, dokumentardeltaker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedHarvard University (akademisk grad: bachelorgrad)
Massachusetts Institute of Technology (akademisk grad: ph.d.)
Harvard School of Engineering and Applied Sciences
NasjonalitetUSA
Medlem avFree Software Foundation
GNU-prosjektet
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering
Utmerkelser
11 oppføringer
The MacArthur Fellows Program (1990)
Grace Murray Hopper Award (1990)[4]
EFF Award (1998)
Takeda Awards
Internet Hall of Fame (2013)[5]
Yuri Rubinskys minnepris (1999)
ACM Software System Award (2015)[4]
Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2016)[6]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2003)[7]
Æresdoktor ved University of Glasgow (2001)
Æresdoktor ved Det nasjonale universitetet i Córdoba
Signatur
Richard Stallmans signatur
Richard Stallman på Commons

Oppvekst

rediger

Stallman vokste opp i den vestre delen av New York,[8] hvor hans far jobbet innen trykkeribransjen og moren som lærer. I et intervju med forfatteren Michael Gross i 1999 beskrev Stallman selv sin barndom og oppvekst som en turbulent periode fylt med motsetninger mellom ham selv, lærerne og de andre elevene.

 […] I went to public school for six years, and then I went to private school for five years, and then I went to a public school again. I was a discipline problem. I was very upset and miserable, and kids used to tease me, and it would make me enraged. I never believed that adults were entitled to give me orders. I considered them to be like any other kind of tyrant; they just had power... 

Stallman om oppveksten[9]

Tross sine holdninger, både introvert og til tider narsissistisk[10] i forhold til menneskene rundt ham, var han en intelligent gutt, noe også privatlæreren hans merket seg. Det var spesielt på fagområdene fysikk og matematikk han utmerket seg (til tross for at han fikk toppkarakterer også i flere andre fag). Det er også verdt å merke seg at Stallman skrev programkode på papir før han fikk tilgang til en datamaskin. I 1965, tolv år gammel, fikk han utlevert en kopi av manualen til datamaskinen IBM 7094 og skrev sitt første program; en preprosessor for IBM 7094-maskinen i programmeringsspråket PL/I.

Studietid og MIT

rediger

I 1970 påbegynte han sine studier ved Harvard, hvor han konsentrerte seg om matematikk og fysikk, til tross for sine programmeringskunnskaper. Forkjærligheten for programmering var allikevel en sterk drivkraft i Stallmans liv. Nettopp denne drivkraften førte ham til AI-laboratoriet ved Massachusetts Institute of Technology sommeren 1971. Det hele begynte med en henvendelse fra Stallman om å få se på dokumentasjonen til datamaskinen PDP-10, noe som førte til at han ble tilbudt sommerjobb ved laben. Senere ble Stallman permanent knyttet til MIT, et arbeidsforhold som skulle vare i ti år.[11]

 […] We did not call our software “free software,” because that term did not yet exist; but that is what it was. Whenever people from another university or a company wanted to port and use a program, we gladly let them. If you saw someone using an unfamiliar and interesting program, you could always ask to see the source code, so that you could read it, change it, or cannibalize parts of it to make a new program… 

Stallman om MIT-tiden[12]

AI-laben ved MIT ble et sted der Stallman kunne være med likemenn, der de kontinuerlig jobbet med å forbedre operativsystemet ITS (Incompatible Timesharing System). I denne perioden kom han til han at det å kunne dele, da spesielt kildekode og datarelatert kunnskap, var en urokkelig kilde til utvikling.

Tidlig på 1980-tallet førte en rekke hendelser at Stallman kom til å velge sin egen vei. Det begynte med at datamaskinene som ble brukt på AI-laben ikke lenger brukte Incompatible Timesharing System, men heller en proprietær versjon, som hindret innsyn i kildekoden. Dette gjorde at Stallman og andre startet et eget selskap, LMI (Lisp Machine Inc), som de beskrev som et «hacker company».[13] LMI skulle arbeide med datamaskiner som hovedsakelig skulle kjøre programmeringsspråket LISP, men prosjektet mislyktes blant annet fordi det konkurrerende selskapet Symbolics ansatte alle de beste hodene fra MIT-miljøet slik at miljøet gikk i oppløsning. Samtidig gikk PDP-10-maskinene ut av produksjon, noe som gjorde at Incompatible Timesharing System ble overflødig. Dette førte ifølge Stallman til at 15 års arbeid gikk opp i røyk.[14]

GNU-prosjektet og GNU/Linux

rediger

Som et svar på de proprietære operativsystemene, og på grunn av det Stallman selv omtaler som Symbolics' «destruksjon av hackermiljøet» ved MIT, startet han fri programvare-bevegelsen i 1983. Da ble GNU-prosjektet født, som et åpent operativsystem som skulle gi brukerne full frihet til å bruke, modifisere og distribuere systemet som de ønsket. GNU – et akronym for «GNU is Not Unix» (GNU er ikke Unix) – var som navnet antyder inspirert av det proprietære operativsystemet Unix, selv om Stallman selv hadde liten erfaring med dette systemet. Stallman innså også at GNU måtte ledsages av en rekke verktøy som blant annet en teksteditor og en kompilator om systemet skulle bli en suksess. I januar 1984 sa han derfor opp stillingen ved MIT, men fikk likevel beholde tilgangen til MITs maskiner og andre fasiliteter. Stallman begynte nå å arbeide for fullt med GNU, og den første komponenten som ble klar var GNU Emacs.

I 1984 påbegynte han utviklingen av kompilatorsamlingen GCC. GCC oversetter programkode fra programmeringsspråket C til maskinkode, noe som var en nødvendighet for å utvikle frie programmer til det nye operativsystemet. GCC ble raskt populær, og ble av mange ansett som en av de bedre kompilatorene. De neste årene ble flere andre GNU-komponenter klare, og snart manglet bare den såkalte kjernen i GNU-systemet. Denne biten var nødvendig for at GNU skulle bli et fullverdig operativsystem, og Stallman og resten av GNU-hackerne begynte arbeidet med GNU Hurd.

Samtidig hadde den finske dataingeniøren Linus Torvalds begynt utviklingen av en operativsystemkjerne. Denne kjernen, kalt Linux, kom på starten av 1990-tallet, og ble utgitt som fri programvare. Dette gjorde at Linux kunne kombineres med GNU-verktøyene til det frie operativsystemet GNU/Linux (i dagligtalen ofte omtalt bare som «Linux»), noe som langt på vei oppfylte Stallmans visjon.

Free Software Foundation

rediger

Utdypende artikkel: Free Software Foundation

Free Software Foundation (FSF) ble opprettet i 1984 av Stallman som et styringsorgan for finansiering og utvikling av fri programvare. I 1989 kom FSF med GNU General Public License, en programvarelisens som skulle sørge for utbredelsen og beskyttelsen av fri programvare.

Stallman og FSF definerer fri programvare gjennom «de fire friheter»:[15]

  • Friheten til å kjøre programmet, uansett hensikt (frihet 0).
  • Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov (frihet 1).
  • Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste (frihet 2).
  • Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte (frihet 3).

Disse fire frihetene er essensielle for Stallman. I boken Free Software Free Society utdyper han hva fri programvare er: «'Fri programvare' handler om frihet, ikke om pris. For å forstå konseptet må du tenke på 'frihet' som i 'ytringsfrihet', ikke på frihet som i 'gratis øl' (engelsk: free beer). Fri programvare handler om brukernes frihet til å kjøre, distribuere, studere, endre og forbedre programvaren. Mer presist handler det om de fire frihetene […].».[16]

I september 2019 trakk Stallman seg fra stillingene ved MITs laboratorium for vitenskap og kunstig intelligens CSAIL (Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory) og Free Software Foundation på grunn av kritikk han ble utsatt for blant annet på grunn av kommentarer han kom med om Jeffrey Epstein-saken.[17][18]

Foredragsvirksomhet

rediger
 
Stallman under Oslo-foredraget i 2009, der han blant annet humoristisk opptrådte som «Saint IGNUcius», en helgen i «Church of Emacs»
Foto: Anders Brenna

Stallman har de senere årene trappet ned på selve programvareutviklingen, og reiser nå verden rundt for å utbre budskapet om fri programvare. Han besøkte Norge i november 1998 og september 2004, og holdt en rekke foredrag rundt om i landet. 17. februar 2005 holdt han et foredrag på NTNU i Trondheim.[19] Også i februar 2009 var han i Norge, og holdt foredrag i Bergen og Oslo.

Personlig liv

rediger

Under en presentasjon på GNU sitt 40-årsjubileum i september 2023 så avslørte Stallman at han har blitt diagnosert med kreft.[trenger referanse]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Richard Stallman, Munzinger IBA 00000030673, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, oppført som Richard Stallman, abART person-ID 96679, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1128476, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b awards.acm.org, besøkt 25. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.internethalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Free Software Foundation, «Docteur Honoris Causa Stallman», verkets språk engelsk, utgitt 20. oktober 2016, besøkt 17. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Moody, Glyn (2002): Rebel Code : Linux and the open source revolution, Pengiun books ISBN 0-14-029804-5, s. 14.
  9. ^ Nikolai Bezroukov: Portraits of Open Source Pioneers. Kapittel 3: «Prince Kropotkin of Software (Richard Stallman and War of Software Clones)»
  10. ^ Bezroukov, Nikolai: Portraits of Open Source Pioneers. Kapittel 1: «Philosopher»
  11. ^ Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN 0-14-029804-5), 15.
  12. ^ Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN 1-882114-98-1), 15.
  13. ^ Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN 0-14-029804-5), 17.
  14. ^ Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN 1-882114-98-1), 15.
  15. ^ Hva er fri programvare? – Free Software Foundation, oversatt av Torbjørn Skodvin Kristoffersen (2000)
  16. ^ Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN 1-882114-98-1), 15.
  17. ^ Richard Lawler (17. september 2019). «GNU founder Richard Stallman resigns from MIT, Free Software Foundation» (på engelsk). engadget.com. Arkivert fra originalen 25. april 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  18. ^ Jon Porter (17. september 2019). «Richard Stallman resigns from MIT over Epstein comments» (på engelsk). The Verge. Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 17. juni 2020. 
  19. ^ «Foredrag ved NTNU med Richard M. Stallman 17. februar 2005». Trondheim Linux User Group. 17. februar 2005. Arkivert fra originalen 15. juni 2008. Besøkt 26. desember 2009. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_Stallman&oldid=24358182»