Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen gjør dette gjennom revisjon av statsregnskapet, som viser hvordan forvaltningen har brukt statens penger. Riksrevisjonen gjennomfører også kontroll av statsrådens eierstyring i de statlige eide selskapene (selskapskontroll) og forvaltningsrevisjon, hvor forvaltningens evne til å nå de mål som Stortinget har satt blir vurdert.
Riksrevisjonen | |||
---|---|---|---|
Type | Etat | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 1816 | ||
Org.nummer | 974760843 | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Underlagt | Stortinget | ||
Tjenester | Revisjon | ||
Ansatte | ca 450 (per 2023)[1] | ||
Nettsted | www.riksrevisjonen.no | ||
Riksrevisjonen har per 2024 hovedkontoret sitt i Oslo, men også regionskontorer i Bergen, Bodø, Hamar, Kristiansand, Tromsø og Trondheim.
Riksrevisjonen ledes av fem riksrevisorer valgt av Stortinget, som utgjør Riksrevisorkollegiet. Riksrevisorkollegiet velger en leder og nestleder. Riksrevisorkollegiets leder omtales populært ofte som riksrevisor, men strengt tatt har alle kollegiemedlemmene denne tittelen. Riksrevisjonen er uavhengig av regjeringen og forvaltningen.
Revisjonstyper
redigerRiksrevisjonen reviderer ut fra fire revisjonstyper:[2]
- Finansiell revisjon: Målet med den finansielle revisjonen er å bekrefte at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler, og at disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Revisjonsberetningen blir tilsendt til hver virksomhet, og Stortinget får rapport på de mest sentrale funnene.
- Etterlevelsesrevisjon: Ved etterlevelsesrevisjon kontrollerer Riksrevisjonen at statlige virksomheter anvender bevilgede penger i samsvar med Stortingets budsjettvedtak og i samsvar med lover og forskrifter.
- Forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger, ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
- Selskapskontroll: Målet for selskapskontrollen er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Historie
redigerRiksrevisjonen ble samlet under en organisatorisk enhet under Stortingets ledelse i 1918. Fra 1822 til 1918 hadde et eget revisjonsdepartement ansvaret for kontroll av statens embetsmenn.
Korrupsjon og økonomisk misligheter var et stort problem og viktig arbeidsfelt for Riksrevisjonen i de første tiårene etter 1814. Også under første verdenskrig var det mange uregelmessigheter i forvaltningen. På 1930-tallet ønsket riksrevisoren at Riksrevisjonens eget budsjettforslag skulle legges fram for Stortinget og ikke for Finansdepartementet for å gi større uavhengighet fra den forvaltningen som kontrolleres. Hambro gikk i mot forslaget av frykt for at Riksrevisjonen skulle bli for maktglad og forslaget ble ikke gjennomført. På 1990-tallet ble Bjarne Mørch-Eidem og stortingspresident Benkow "underhånden" enige om at Riksrevisjonens budsjettforslag skulle sendes direkte til Stortingets presidentskap. Ifølge Espeli og Nilsens verk til 200-årsjubileet styrket Riksrevisjonen sin stilling på 1990-tallet særlig ved innføring av såkalt forvaltningsrevisjon.[3]
Organisering
redigerRiksrevisjonen er forankret i Grunnloven § 75 bokstav k. Det er nedfelt at Stortinget utnevner fem riksrevisorer, Riksrevisorkollegiet, som hvert år skal gjennomgå statens regnskaper, samt lov om statens revisionsvæsen og instruks for Statsrevisionen fra 1918, med senere tilleggsinstrukser.
Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens øverste organ. Kollegiets medlemmer samles til jevnlige møter, og de siste årene har det vært ca. 10 møter i året. Beslutninger blir i all hovedsak fattet gjennom konsensus. Riksrevisjonen er partipolitisk sammensatt og opptrer som en politisk kvalitetssikrer i forvaltningsrevisjonssaker. Normen om konsensus bidrar til partipolitisk nøytralitet. Lederen av Riksrevisorkollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.[4]
Riksrevisjonen har over 500 ansatte og de ansatte er stort sett utdannet samfunnsvitere, økonomer og jurister. Riksrevisjonens organisasjon ligner på departementene, med avdelinger ledet av ekspedisjonssjef, og med en revisjonsråd som øverste administrative leder.[5] Denne stillingen ble opprettet i 1992, med Kjell Henry Gjelstad som første revisjonssjef. Siden mai 2016 har Jens Gunvaldsen vært Riksrevisjonens øverste administrative leder.[6]
De fem riksrevisorene som er valgt av Stortinget for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2021 er Per-Kristian Foss (Høyre; leder), Helga Pedersen (Arbeiderpartiet; nestleder), Gunn Karin Gjul (Arbeiderpartiet), Arve Lønnum (Fremskrittspartiet) og Anne Tingelstad Wøien (Senterpartiet). De fem riksrevisorene som er valgt av Stortinget for perioden 1. januar 2022 til 31. desember 2025 er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap; leder), Tom-Christer Nilsen (Høyre; nestleder), Helga Pedersen (Ap), Anne Tingelstad Wøien (Sp) og Arve Lønnum (FrP).[7]
Riksrevisorkollegiet
redigerKollegiet består av fem riksrevisorer.
Vervene tildeles partiene baserte på deres størrelse etter valget.[8]
Ledere av Riksrevisorkollegiet
rediger- 1816–1821 : Marcus S. Lyng
- 1821–1827 : Frederik Motzfeldt
- 1827–1834 : Lauritz Nicolai Kraft
- 1827–1845 : Peter L. Stabel
- 1834–1846 : Søren Anton Wilhelm Sørenssen
- 1848–1854 : Johan D. Rye
- 1854–1881 : Daniel Kildal
- 1882–1883 : Peder Gaarder
- 1883–1898 : Hagbart Berner
- 1898–1923 : Svend Borchmann Hersleb Vogt
- 1923–1925 : Tore Embretsen Aaen
- 1926–1949 : Hans T. H. Lütken
- 1949–1950 : Saamund Olsen Bergland
- 1950–1978 : Lars Breie
- 1978–1980 : Tor Oftedal
- 1981–1990 : Petter Furberg
- 1990–2005 : Bjarne Mørk Eidem
- 2005–2013 : Jørgen Kosmo
- 2014–2021: Per-Kristian Foss
- 2022– Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Referanser
rediger- ^ «Om Riksrevisjonen». Riksrevisjonen. Besøkt 3. mars 2023.
- ^ «Slik jobber vi | Riksrevisjonen». www.riksrevisjonen.no (på norsk). Besøkt 24. april 2024.
- ^ Hem, Per E: «Etter i sømmene», Morgenbladet, 10. juni 2016
- ^ riksrevisjonen.no Om Riksrevisjonen
- ^ Riksrevisjonens organisasjonskart
- ^ Revisjonsråd
- ^ «Valg av riksrevisorer med varamedlemmer». Stortinget (på norsk). 7. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021.
- ^ NTB, NTB. «Foss: – Jeg skulle gjerne visst hva jeg skal gjøre i januar». ABC nyheter. «Frp har nominert Arve Lønnum til riksrevisorkollegiet. Lønnum har sittet i kollegiet, som består av fem riksrevisorer fra Høyre, Ap og Frp, også i inneværende periode. Vervene tildeles partiene basert på deres størrelse etter valget.»
Eksterne lenker
rediger- Riksrevisjonen
- lovdata.no LOV 2004-05-07 nr 21: Lov om Riksrevisjonen (rrevl.)