Ringvinger

Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress.

Ringvinger
Perleringvinge, Coenonympha arcania, en sjelden art i Norge
Nomenklatur
Satyrinae (Satyridae) Boisduval, 1833
Populærnavn
Ringvinger, ringsommerfugler, gressommerfugler
Hører til
flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter
Økologi
Antall arter:		2500, 20 arter i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i
Amathusiini uglesommerfugler, Brassolini Dirini Elymniini glassvingesommerfugler, Haeterini Melanitini morfosommerfugler, Morphini Satyrini Zetherini

Skogringvinge (Pararge aegeria)

Fløyelsringvinge (Erebia ligea)

Utseende

Preparerte eksemplarer av ringvinger ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo.

Middelsstore til meget store (vingespenn 25 – 200 mm) sommerfugler, vingene er vanligvis svært store og brede sammenlignet med kroppen. Som hos andre flikvinger er frambeina redusert. Typisk har vingene brun eller brungul grunnfarge, men det finnes mange unntak, for eksempel de svart-og-hvit-rutete sjakkbrettsommerfuglene (Melanargina), de strålende blå morfosommerfuglene (Morphini) og slekten glassommerfugler (Cithaerias) som har glassklare vinger nesten uten skjell. Hodet er middels stort, sugesnabelen vanligvis velutviklet, labialpalpene ikke spesielt lange, antennene er forholdsvis lange og slanke og bare svakt klubbeformede. Vingeformen varierer en god del, men det er som oftest meget brede. Forvingene er vanligvis avrundede i spissen. Mange arter har øyeflekker (store, mørke flekker med lys kjerne) ett eller flere steder på vingene, hyppigst nær spissen av forvingen og langs kanten på undersiden av bakvingen. Bakkroppen er vanligvis forholdsvis liten. Larvene er sylindriske, oftest kamuflasjefargede, men de kan også ha sterke farger. De kan ha hårkledning og forskjellige slags utvekster på kroppen.

Levevis

Ringvingenes larver lever på en rekke forskjellige planter, men de aller fleste på enfrøbladete planter (gress, starr, palmer, ananas, banan etc.). Flest arter, inkludert alle som finnes i Norge, lever på gressfamilien (Poaceae). Ringvingene er vanligvis ikke sterke eller utholdende flygere, og de fleste artene er ganske stedbundne. Mange unngår direkte solskinn og holder seg inne i skyggen, eller de flyr bare morgen og kveld. De er ikke hyppige blomsterbesøkere, men mange drikker gjerne fra gjærende frukt eller lignende.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae
                          • Underfamilien ringvinger, Satyrinae
                            • Elymniini
                            • Zetherini
                            • Amathusiini – Sørøst-Asia
                            • uglesommerfugler, Brassolini – Sør- og Mellom-Amerika
                            • morfosommerfugler, Morphini – Sør- og Mellom-Amerika
                            • Melanitini
                            • Dirini
                            • Haeterini
                            • Satyrini – alle europeiske arter hører til her.
                              • Coenonymphina – små, ofte gulaktige arter
                                • Myrringvinge, Coenonympha tullia (Müller, 1764) – på myr, indre strøk i Sør-Norge
                                • Perleringvinge, Coenonympha arcania (Linnaeus, 1761) – bare kjent fra Østfold og Akershus i Norge
                                • Heroringvinge, Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) – sjelden og fredet, Østlandet
                                • Engringvinge, Coenonympha pamphilus (Linnaeus, 1758) – meget vanlig nord til Sør-Trøndelag
                              • Erebiina – brune med markerte øyeflekker. Tallrike arter i Europas fjellområder.
                                • Fløyelsringvinge (skogdjevel),Erebia ligea (Linnaeus, 1758) – i skog over hele landet
                                • Emblas ringvinge, Erebia embla (Thunberg, 1791)
                                • Disas ringvinge, Erebia disa (Thunberg, 1791) – fra Nord-Trøndelag og nordover
                                • Polarringvinge, Erebia polaris Staudinger, 1871 – bare i Finnmark i Norge
                                • Fjellringvinge, Erebia pandrose (Borkhausen, 1788) – i høyfjellet over hele Norge. Den dagsommerfuglen som går høyest opp.
                              • Maniolina – middelsstore, brune, hunnene ofte med gule felter på forvingene
                                • Gullringvinge, Aphantopus hyperantus (Linnaeus, 1758) – vanlig på Østlandet, spredte funn til Nord-Trøndelag
                                • Rappringvinge, Maniola jurtina (Linnaeus, 1758) – langs kysten til Hordaland, ser ut til å spre seg nordover
                                • Maniola tithonus – ikke i Norge, finnes i Sør-Sverige
                              • Sjakkbrettsommerfugler, Melanargiina – ikke i Norge, én art i Norden:
                                • Melanargia galathea (Linnaeus, 1758) – finnes i Danmark og Finland
                              • Parargina – med forholdsvis smale vinger, bedre flygere enn de fleste andre ringvinger
                                • Skogringvinge, Pararge aegeria (Linnaeus, 1758) – i skog, spredt til Sør-Trøndelag
                                • Klipperingvinge, Lasiommata maera (Linnaeus, 1758) – til Nordland
                                • Sørringvinge, Lasiommata megera (Linnaeus, 1767) – Østlandet og Sørlandet, sjelden og truet
                                • Bergringvinge, Lasiommata petropolitana (Fabricius, 1787) – over hele landet, men få funn i Nord-Norge
                                • Lopinga achine – ikke i Norge, finnes på Gotland og i Sør-Sverige
                              • Satyrina – med forholdsvis smale vinger
                                • Svabergringvinge, Hipparchia alcyone (Denis & Schiffermüller, 1775) – en isolert forekomst i indre Telemark og Agder
                                • Kystringvinge, Hipparchia semele (Linnaeus, 1758) – langs kysten til Sogn og Fjordane
                                • Nornens ringvinge, Oeneis norna (Thunberg, 1791) – indre Østlandet og fra Trøndelag nordover
                                • Tundraringvinge, Oeneis bore (Schneider, 1792) – bare i Finnmark i Norge
                                • Juttas ringvinge, Oeneis jutta (Hübner, 1806) – Østlandet og Trøndelag

Litteratur

• Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (no) ringvinger hos Artsdatabanken
• (sv) ringvinger hos Dyntaxa
• (en) ringvinger hos Fauna Europaea
• (en) ringvinger hos Fossilworks
• (en) ringvinger hos ITIS
• (en) ringvinger hos NCBI
• (en) Kategori:Satyrinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Satyrinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Norges sommerfugler
• Satyrinae på Tree of life
• Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011.