Wikipedia

Risør

kommune i Agder fylke i Norge

Risør er en kommune lengst øst i Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø.

Risør

Våpen

Kart over Risør

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Innbyggernavnrisøring
Grunnlagt1837
Adm. senterRisør
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
192,97 km²[2]
179,02 km²[1]
13,95 km²[1]
Befolkning6 806[3] (2023)
Bef.tetthet38,02 innb./km²
Antall husholdninger3 213
Kommunenr.4201
NettsideNettside
Politikk
OrdførerKai Magne Stratt (H) (2023–)
Kart
Risør
58°43′29″N 9°13′48″Ø
Risør på Commons

Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Risør, som har 4 610[4] innbyggere per 1. januar 2023.

I 1964 ble bykommunen Risør slått sammen med omlandskommunen Søndeled til den nye kommunen Risør.

Historie

rediger

I sin bok om Risørs historie diskuterer Victor Norman Risørs tilblivelse. Hollendernes behov for trelast var årsaken til at norske byer og ladesteder spratt opp som paddehatter på 15- og 1600-tallet. Han nevner Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Brevik, Kragerø, Risør, Arendal og Grimstad. Hver av dem har sin egen historie, men i et større perspektiv er de like. Byene oppsto fordi hollenderne ikke hadde tid eller råd til å dra langt inn i fjordene for å laste trelast og tømmer hos bøndene. De kunne risikere å bli liggende dager og uker og vente på vestavind for å komme ut fjorden igjen. Dette var dårlig utnyttelse av et kostbart havgående skip. I 1648 var det nærmere 400 nederlandske skip som seilte fast på Norge. I løpet av et år skulle de gjerne gjøre to, tre eller fire turer fram og tilbake over Nordsjøen. [5]

Tvilling-ladestedene Arendal og Risør fikk sin selvstendighet med status som kjøpsteder i 1723. Disse byene hadde da lenge vært underlagt Kristiansand som ladesteder. I den første tiden ble byen kalt Øster-Risør, for ikke å bli forvekslet med Vester-Risør ved Mandal.[6]

Navnet Risør kommer fra øya Risøya, en øy utenfor byen, som er bevokst med kratt (ris). Bynavnet Øster-Riisøer ble benyttet frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Risør by blir ofte kalt Trehusbyen eller Den hvite by ved Skagerrak.

Betydningen av navnet Søndeled er uklar. Den eldste stavemåten skal ifølge professor Oluf Rygh være Sundaleid, Sundaleir eller Sundaleidi. Det første leddet er ifølge professor Rygh flertallsform av ordet «sund», og det andre leddet er beslektet med ordet leid eller led, et annet ord for «vei». Denne leden gjennom sundene mente professor Rygh må ha vært det opprinnelige navnet på fjorden, og at navnet etter hvert ble overført til gården innerst i fjorden, deretter til kirken og sognet.

Geografi og natur

rediger

Landskapet i Risør kommune er preget av et sterkt kupert terreng med skogdekte åser og knauser. Landet er oppdelt av tre fjorder og i havet utenfor disse er det skjærgård. I øst og vest er kysten åpen. Folk som ferdes langs kysten, kjenner disse værharde stedene, Gjerneslandet og Sild. Byen ligger som et knutepunkt ytterst på en halvøy, mellom havet og fjordene innenfor.[7] [8]

Risør har to eller tre store fjorder, Søndeledfjorden og Sandnesfjorden. Den første av disse er delt i to Nordfjorden og Sørfjorden som svinger rundt halvøya Barmen. Innerst i Søndeledfjorden munner Gjerstadvassdraget ut og her ligger bygda Søndeled, et strandsted for de nærmeste bygdene innenfor.

Sandnesfjorden går fra havet og inn til Laget, Nævestadfjorden og Songevannet i Tvedestrand. Her munner Storelva som kommer fra Vegårshei ut.

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[9] Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[10]

Risør har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Lyngør fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar og varmeste måned er juli; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør. April har vanligvis minst nedbør.

  •  
    Batteriet på Holmen, Risør var også landstasjon for kanonbåtdivisjonen
  •  
    Trehusbyen Risør
  •  
    Utsikt fra Tjenna.
  •  
    Regatta i Risør juli 1989
  •  
    Risør sentrum under Trebåtfestivalen 2017.
  •  
    Ytre havn og Tangen i 2019.
  •  
    Risør sett fra Risørflekken i 2021.
  •  
    Bossvik

Samfunn

rediger

Antall innbyggere i Risør kommune er 6 825 per 1. januar 2024.

Tettstedet Risør består av Risør «byen». I tettstedet Risør bor det 4 535 innenfor det området Statistisk sentralbyrå definerer som tettstedet Risør

Søndeled er et lite tettsted innerst i Søndeledfjorden

Politikk

rediger

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 32,8 +3,8 1 199 +117 9 3
Arbeiderpartiet 32,6 +1,9 1 193 +44 9 3
Venstre 12,6 +2,4 460 +80 4 +1 1
Rødt 9,4 −0,6 343 −29 3 1
Fremskrittspartiet 8,6 +0,3 315 +3 3 +1 1
Senterpartiet 4,0 −1,6 146 −63 1 −1
Andre −6,2 −232 −1
Valgdeltakelse/Total 66,6 % 3 696 27 9
Ordfører: Kai Magne Strat (H) Varaordfører: Dag Eikeland (Frp)
Merknader: Kilde: [11][12]

2019−2023

rediger

Bystyret 2019–2023 besto av 9 medlemmer fra Arbeiderpartiet (30,8 %), 9 fra Høyre (29,0 %), 3 fra Venstre (10,2 %), 3 fra Rødt (10,0 %), 2 fra Fremskrittspartiet (8,4 %), 2 fra Senterpartiet (5,6 %) og 1 fra Kristelig Folkeparti (4,5 %).[13]

2007−2019

rediger

Ved ordførervalget i 2007 ble Risør første kommune i landet som valgte en ordfører fra partiet RV/Rødt, da Knut Henning Thygesen ble direktevalgt. Ved neste valg i 2011 ble han valgt til varaordfører, mens Per Kristian Lunden (Arbeiderpartiet) ble valgt til ordfører. Per Kristian Lunden ble gjenvalgt som ordfører for perioden 2015–2019 og igjen for 2019–2023.[14]

Kirker og kirkesamfunn

rediger
  • Søndeled kirke – Søndeled kirke er fra 1150 til 1200-tallet og er en middelalderkirke i mur, med tilbygg fra 1700-tallet. Kirka ligger på garden Søndeled og ligger også rett ved siden av skolen. Søndeled kirke var en gang hovedkirke i Søndeled, Gjerstad og deler av Vegårshei, (før Risør ble by). Sogneprest i Søndeled kirke er Albert Martin Walla (2024).
  • Risør kirke – Risør kirke er bygd i 1647 som en korskirke Alterbildet er malt av en Rubens-elev, og var bestemt for en kirke i Riga, men skipet forliste mellom Risør og Lyngør. Alterbildet ble skjenket kirken i 1667. Rammen rundt alterbildet og prekestolen er fra 1674. Kjell Wedø er sogneprest i Risør kirke (2024).
  • Frydendal kirke (Tidligere Ytre Søndeled kirke) – Frydendal kirke er bygd i 1879 for de sønndlølingene i de ytre delene av Søndeled herred. Det er en langkirke, med to tårn. Fram til 1. januar 2006 var Ytre Søndeled egen menighet (Ytre Søndeled menighet), men fra 2006 ble Ytre Søndeled og Risør menigheter slått sammen til nye Risør menighet. Den skulle dekke Frydendal og Risør kirker.
  • Risør frikirke – Risør frikirke er en av Norges eldste frikirker. Frikirken ligger i Kragsgata, ved siden av "Risørhuset". Else Birgit Strand er pastor i Risør frikirke (2024).
  • Risør baptistkirke – Risør baptistkirke er fra 1884, mens mens menigheten ble stiftet i 1867. Baptistkirka er Risør og Søndeled eneste trosamfunn utenfor Den norske kirke og Frikirken. Bjørn T. Kristiansen er pastor i Risør baptistkirke (2024).
  •  
    Søndeled kirke. Foto: Andreas Ausland
  •  
    Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke). Foto: Andreas Ausland

Utdanning

rediger

Risør kommune har tre barneskoler, én ungdomsskole og én videregående skole (per februar 2023).

Risør barneskole ligger i tettstedet Risør, barneskolen Søndeled skole ligger på Søndeled ved siden av Søndeled kirke i Indre Søndeled, og barneskolen Hope skole ligger i grenda Hope/Sandnes i Ytre Søndeled.

Risør ungdomsskole ligger i tettstedet Risør, og Risør videregående skole ligger på Hønseheia ved Risør.

Lokale medier

rediger

Risørs lokalavis Aust Agder Blad ble etablert i 1924.

I 2016 ble nettavisa iRisør.no etablert. Den ble i en periode driftet gjennom vekstbedriften Lisand AS, som er et foretak der personer med uføretrygd har en meningsfull arbeidsplass.[15] Etter hvert la Lisand AS om driften av nettstedet.[16] Forbindelsen mellom iRisør.no og Lisand ble deretter avviklet, og nettavisen er (per februar 2023) ikke i drift.[17]

Kommunikasjon

rediger

Risør var og er fremdeles en by rettet mot sjøen. Den er sentralt plassert ved Skagerak og med to fjorder, Sandnesfjorden og Søndeledfjorden, som viktige kommunikasjonsårer mot nabobygdene. Byens lokalisering var perfekt i et samfunn der sjøveis kommunikasjon var viktigst. Byens historie går tilbake til uthavna Øster-Risøer, på grunn som hørte til gården Randvik i Søndeled. På 1800-tallet var Risør en av landets største seilskutebyer. Kommunen hadde mange treskipsbyggerier, flere av disse er bevart på Moen ved Sørfjorden og kvalitetene og historien innen treskipsbygging formidles ved Risør kystkultursenter veds Sørfjorden.[18]

E18 går innenfor fjordene, gjennom gamle Søndeled kommune. Før gikk E18 gjennom tettstedet Søndeled, kjent som 50-sona på E18. På begynnelsen av 2000-tallet, ble E18 lagt utenom bebyggelsen, så nå går den inn i skogen, mellom Akland i Søndeled og Brokelandsheia i Gjerstad. Fylkesvei 416 forbinder Risør sentrum med E18 der stedet Vinterkjær har bussmøtested. Fylkesveien fortsetter vestover til tettstedet Myra på Vegårshei. Fylkesvei 411 går sørover fra Bossvika mot Laget og Gjeving i Tvedestrand kommune. En sidevei, fylkesvei 3438, fører til bygda Sandnes og stedet Sild (Risør). Fylkesvei 351 forbinder Søndeled med Øysang og Gjerneslandet og Portør i Kragerø kommune.

Risør kommune har bussforbindelse med regionsenteret Arendal flere ganger hver dag. Vinterkjær er kommunens bussknutepunkt med buss til og fra Risør. Her stopper alle busser på strekningen Kristiansand – Oslo.

Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen er nærmeste jernbanestasjon. På 1890-tallet ble det planlagt å bygge jernbane til Risør, men Risørbanen ble skrinlagt.[19]

Øysangferga som trafikkerer ruten Risør - Øysang, tvers over Søndeledfjorden, gir grendene på Gjerneslandet direkte forbindelse med Risør. Tidligere har det vært båtforbindelse mellom Risør og bygdene omkring.

Severdigheter

rediger

Risør er en av Nordens best bevarte trehusbebyggelser. Byen markedsfører seg som Trehusbyen og Den Hvite By ved Skagerrak fordi trehusene i sentrale Risør er like gjennomført hvite som de er av treverk, og byen ligger ved Skagerrak.

Risør Undervannspostkontor ligger på fire meters dyp utenfor Dampskipsbrygga i byen. Det startet i 2004 etter idé av Risør undervannsklubb.

Risør Akvarium åpnet i 1997 og er Sørlandets eneste saltvannsakvarium.

Over byen ligger Risørflekken, som er en hvitkalket fjellknaus 45 m over havna og kan sees 12 nautiske mil (22 km) til havs. Risørflekken brukes fortsatt som sjømerke og kalkes jevnlig. Den er trolig det eldste sjømerket i tidligere Aust-Agder som fremdeles er i bruk og jevnlig vedlikeholdes. Tradisjonen sier at det opprinnelig var en naturlig hvit flekk i fjellet, kanskje kvarts. Kalkingen har pågått i alle fall siden før 1641. Etter tradisjonen var det hollandske sjøfolk som først begynte å kalke Risørflekken.

MF Øysang

rediger

Øysangferga er et fergesamband som forbinder Risør med Øysang på Gjernestangen.[20] Ruten trafikkeres av trebåten MF «Øisang», som ble bygget ved Moen Trebåtbyggeri i 1950, og dermed er den eldste bilferga i tre som fortsatt er i drift.[20] Ferga kan ta 60 passasjerer og har plass til tre biler på hver tur.

MF «Øisang» brukes som transport for elever gjennom hele skoleåret. Om sommeren tas det hensyn til turistene, og kjøres timesrute gjennom dagen. På forespørsel kan fergen også stoppe ved øya Lille Danmark. MF «Øisang» er en del av Sykkelrute 1 (Nordsjøruten), som er et nasjonalt sykkelrutenett for feriesykling.

Stangholmen

rediger

Stangholmen fyr fra 1855 er Risørs innseilingsfyr. Fyret er nå elektrifisert og ubemannet. Området er overdratt Risør kommune. Om sommeren drives det restaurant der. Baksiden av Stangholmen er også en meget brukbar badeplass. Risør kammermusikkfest blir i år arrangert for 25. gang (2015) på Stangholmen.

Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute – en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var dagmerker. I mørket netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. Fyrdirektøren uttalte i et skriv av 16. april 1850 at et innseilingsfyr på Stangholmen var særdeles viktig, og i 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. Det ble vedtatt å bygge fyret uten vederlag, og i mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Fyrvokterens årslønn ble satt til 300 spesidaler, men av denne lønna hadde han plikt til å holde fyrkar. Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnøst, båtopptak og brygge.

Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. En meter bred, loddrett rød stripe mellom vinduene på forbygningenes sørside ble fjernet året før.

Den merkelige "bunkeren" nær fyrbygningen er ikke noe krigsminne. Den er bygd i 1920-årene som et forsøk på å gi fyrvokter familiene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs.

Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen kortere eller lengre tid. En av fyrvokterne, Theodor Neumann og hans familie, bodde på Stangholmen fra 1929.

  •  
    Fra fergestrekningen mellom Risør og Øysang. Foto: Jan-Tore Egge
  •  
    Sjøsetting av postkontoret. Foto: Risør Undervannsklubb.
  •  
    Stangholmen med restaurantbygg. Foto: Petter Ulleland

Kultur

rediger

Tobindsverk om Risørs historie

rediger

I forkant av Risørs 300-årsjubileum i 2023 ble det i 2014/2015 besluttet å utgi et lokalhistorisk verk om byen.[21] En lokal redaksjonskomité engasjerte Victor Norman til å skrive byens historie. Resultatet ble et tobindsverk med tittelen En liten, åpen by. Bind 2, med undertittelen Fortellingen om Risør 1873–2018, kom i 2019.[22] Etter at bind 1 – om perioden 1500–1873 – var utgitt i 2021, skrev Aust-Agder Blads anmelder at

«det [er] bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket.»[23]

Fædrelandsvennens anmelder var også begeistret, og karakteriserte utgivelsen som «knallgod byhistorie».[24]

Norman ble i 2022 tildelt Sørlandets litteraturpris i klassen for sakprosa, for En liten, åpen by : Fortellingen om Risør 1500–1873.[25][26][27][28]

Faste arrangementer

rediger
  • Risør Kammermusikkfest – internasjonal musikkfestival, årlig i slutten av juni
  • Risør Festuke – ti dager med fokus på idrett og kultur fredag i uke 39 til søndag i uke 40
  • Villvin kunsthåndverkmarked – kunst- og håndverksmarked: andre helg i juli
  • Trebåtfestival: første helg i august.
  • 100% Risør – designtreff og møteplass for designere: arrangeres annenhvert år
  • Risør Bluegrass Festival – musikkfestival som arrangeres hvert år i juli.
  • Søndeled dagene – Markedsdager på Søndeled, med konsert.
  • Frydendal-auksjonen – årlig auksjon i regi av Frydendal kirke og Risør menighet, til inntekt for kristne og humanitære formål
  • Loppemarked og auksjon på Gjernes – andre helgen i juli
  • Historievandring med Historielosen – siden 2015

Kjente risørværinger og sønndølinger

rediger

Lydopptak av dialekt i Risør

rediger
 
Kvinne fra Risør
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.
  6. ^ Knut Mykland: Den lange fredstiden (s. 218), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8
  7. ^ [1]
  8. ^ Sildodden
  9. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  10. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  11. ^ Valgresultat.no
  12. ^ «Kommunestyret 12.10.2023». Risør kommune. 
  13. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Arkivert fra originalen 13. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019. 
  14. ^ Risør kommune. «Møteprotokoll Bystyret (2019–2023)». Arkivert fra originalen 13. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019. 
  15. ^ «(+) – Vilt om et offentlig eid selskap skal drive nettavis, og samtidig selge annonser i konkurranse med oss». m24.no. 2. mai 2019. Besøkt 5. februar 2023. 
  16. ^ Simonsen, Endre (28. september 2021). «iRisør slutter med journalistikk- blir informasjonskanal». m24.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  17. ^ «Er i dvale...». Arkivert fra originalen 28. februar 2021. Besøkt 5. februar 2023. «iRisør.no og Lisand har avsluttet sitt samarbeid» 
  18. ^ «Risør Kystkultursenter». www.visitnorway.no (på norsk). Besøkt 4. februar 2023. 
  19. ^ Risørbanen som aldri ble bygd, Avtrykk.no, 11.03.2020
  20. ^ a b «M/F Øisang – Norges eldste bilferje i tre». Avtrykk. Aust-Agder museum og arkiv. 25. februar 2020. Besøkt 5. februar 2023. 
  21. ^ Sørdahl, Iver (26. juni 2020). «(+) Victor vil bli kjent med folkene som levde her: – Jeg forsøker å kaste nytt lys over når Risør egentlig ble kjøpstad». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Victor Norman skriver Risørs byhistorie i et tobindsverk som skal være ferdig før byens 300-årsjubileum i 2023. Bind to, som omhandler perioden fra 1873 til 2018, var ferdig i fjor. Nå er han godt i gang med bind en som tar for seg den eldre historien.» 
  22. ^ Sørdahl, Iver (26. juni 2020). «(+) Victor vil bli kjent med folkene som levde her: – Jeg forsøker å kaste nytt lys over når Risør egentlig ble kjøpstad». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Victor Norman skriver Risørs byhistorie i et tobindsverk som skal være ferdig før byens 300-årsjubileum i 2023. Bind to, som omhandler perioden fra 1873 til 2018, var ferdig i fjor. Nå er han godt i gang med bind en som tar for seg den eldre historien.» 
  23. ^ Gjeruldsen, Sven (29. desember 2021). «Bokanmeldelse: Risør har fått noe alle i Tvedestrand kan misunne dem». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. «Etter å ha lest siste bind i to bindverket, så er det bare å slå fast at Victor Norman var det rette valget til å skrive Risørs historie. Sett i bakspeilet når historieverket er sluttført, så har det har vært en stor fordel at det ikke var en faghistoriker, men en med kjærlighet til byen og distriktet som skrev verket. | Nå har ikke Norman gjort alt alene – han har hatt en redaksjonskomite med på laget. Og forfatteren legger ikke skjul på nytten av å hatt komiteen i ryggen. | Bindet som nå foreligger tar for seg Risørs historie fra 1500 til 1873. For to år siden kom bindet som tar for seg historien fra 1873 og frem til våre dager ut.» 
  24. ^ Kubens, Valerie (11. desember 2021). «(+) Knallgod byhistorie». fvn.no. Besøkt 21. september 2024. 
  25. ^ «Nominerte 2022: Victor Norman». Sørlandets litteraturpris. 10. februar 2022. Besøkt 21. september 2024. 
  26. ^ Nymoen, Mari (22. april 2022). «(+) Victor vant Sørlandets litteraturpris: – Jeg er i syvende himmel». Aust-Agder Blad (på norsk). Besøkt 21. september 2024. 
  27. ^ «Sørlandets litteraturpris 2022». Sørlandets litteraturpris. 26. april 2022. Besøkt 21. september 2024. 
  28. ^ Eikeland, Torgeir (22. april 2022). «(+) Vant pris». fvn.no. Besøkt 21. september 2024. «Sørlandets litteraturpris for sakprosa går til Victor Norman for «En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500 - 1873»» 

Litteratur

rediger
  • Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1873–2018. Cappelen/Damm 2019.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Risør&oldid=24772772»