Rombe
En rombe er en sammenhengende plan geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker, der hvert linjestykke har en motstående parallell side. Noen definerer også rombe ved å kreve at vinklene ikke skal være rette.[1] Dersom figuren har fire rette vinkler, så er den et kvadrat.
Alle romber er parallellogrammer. Et parallellogram er en rombe hvis, og bare hvis, de to diagonalene står vinkelrett på hverandre.
Etymologi
redigerOrdet «rombe» kommer fra gresk ῥόμβος (rhombos), som betyr noe som snurrer,[2] som stammer fra verbet ρέμβω (rhembō), som igjen betyr «å snu seg rundt og rundt».[3] «Rhombos» var det greske navnet på et primitivt lydinstrument som på norsk kalles en hurre eller en brumme: en flat skive festet i en snor. Instrumentet lager en surrende lyd når det svinges i luften. Antagelig er ordet blitt overført på den geometriske figuren, fordi den flate skiven brukt i instrumentet ofte hadde en rombefasong.[4]
Historisk bruk av ordet
redigerOrdet rombe om en plan geometrisk figur ble brukt både av Evklid og Arkimedes. I tolkingen til Thomas Heath brukte Evklid begrepet om en figur der ikke alle fire sidene var like lange og der vinklene ikke var nitti grader. Arkimedes brukte også et uttrykk «den romlige figuren rombe» for to rette og runde kjegler som deler en felles grunnflate.[5]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 508. ISBN 0-00-434347-6.
- ^ ῥόμβος, Henry George Liddell, Robert Scott, Et gresk-engelsk leksikon, på Perseus
- ^ ρέμβω, Henry George Liddell, Robert Scott, Et gresk-engelsk leksikon, på Perseus
- ^ Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English. Washington, DC: The Mathematical Association of America. s. 189. ISBN 0-88385-511-9.
- ^ «Rombens opprinnelse». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 26. august 2012.