Wikipedia

Ruth Berlau

dansk skuespiller, regissør, fotograf og forfatter

Ruth Berlau (1906–1974) var en dansk skuespiller, instruktør, fotograf, romanforfatter og dramatiker. Berlau som var kommunist, er mest kjent for sitt tette samarbeid med Bertolt Brecht og for å ha grunnlagt Bertolt-Brecht-Archiv i Berlin. Hun fikk en sønn med Brecht, men gutten døde etter få timer.

Ruth Berlau
Berlau i Berlin 1969
Født24. aug. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5]
Død16. jan. 1974[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Øst-Berlin
BeskjeftigelseSkuespiller, skribent, litteraturkritiker, fotograf, regissør Rediger på Wikidata
EktefelleRobert Henry Lund (1928–1936)[6][7]
BarnMichel Berlau[6]
PartiDanmarks Kommunistiske Parti
NasjonalitetKongeriket Danmark[8]
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder[6]
IMDbIMDb
Ruth Berlau på Commons
Gravsten på Dorotheenstädtischer Friedhof i Berlin.

Biografi

rediger

Hun ble født inn i en velstående familie i København, og foreldrene sendte henne på klosterskole for at hun skulle lære seg fransk. Det ble hun i en alder av 13 år gravid, og måtte forlate skolen.[9] Fra 1929 til 1930 studerte hun skuespillerkunst ved Forsøgsscenen i København, og var elev og skuespiller ved Det kongelige teater i København. Berlau var kommunist, gikk under navnet «Røde Ruth», og var i en periode medlem av Danmarks Kommunistiske Parti. I 1932 var hun blant grunnleggerne av RT (Revolutionært Teater). I 1933 møtte hun Bertolt Brecht for første gang, på den danske øya Thurø, og møtet ble bestemmende for hennes videre liv. I 1936 skilte hun seg fra sin mann, legen Robert Lund.[10][11][12][13][14]

I 1937 reiste Berlau med Martin Andersen Nexö til den internasjonale forfatterkongresser i Paris og Madrid. I et halvt år opplevde hun den spanske borgerkrigen på nært hold.[13]

I 1940 begynte hennes samarbeid med Brecht. Hun fulgte ham i 1940 til Finland i eksil, og i 1941 reiste hun med Brecht og hans hustru Helene Weigel videre over Vladivostok til USA. I 1944 mistet Berlau og Brecht deres felles sønn Michael, få dager etter fødselen. I 1948 vendte Berlau tilbake til Europa og levde fra 1949 i DDR. I mellomtiden hadde hun lange opphold i Danmark. Ved siden av Elisabeth Hauptmann og Margarete Steffin var hun en av Brechts fremste medarbeidere.[15] Berlau skrev artikler og romaner og ble kjent som regissør av filmen Leben des Galilei (Galileis liv) fra 1947.[12][11][10]

Da Brecht etablerte Berliner Ensemble på Schiffbauerdamm i Berlin, tok Berlau fotografier under prøver og forestillinger. Hun var medarbeider på flere av Brechts utgivelser, blant annet Der gute Mensch von Sezuan (Det gode mennesket fra Sichuan) og Der kaukasische Kreidekreis (Den kaukasiske krittringen).[11]

Brecht ønsket i begynnelsen av 1950-årene å endre forholdet dem imellom til et rent arbeidsanliggende, men dette kunne Berlau ikke akseptere. For henne var kjærlighet og det felles arbeidet to sider av samme sak. Etter Brechts død i 1956 ble hun sagt opp av ledelsen som var overtatt av Weigel. De siste årene av sitt liv følte Berlau seg forrådt, begynte å drikke og ble flere ganger innlagt til psykiatrisk behandling. Hun døde av brannskader, etter at sengen på sykehuset Charité hadde tatt fyr.[13] Hun er begravet på Dorotheenstädtischer Friedhof i Berlin, hvor også Brechts grav er. Berlau blir vanligvis kalt ved sitt fødenavn, men gravstenen er merket Berlau-Lund.[11]

Omtale

rediger

Berlaus erindringer Brechts Lai-tu, (Brechts elev), utkom post mortem i 1985.[13] Den svenske forfatteren P.O. Enquist har i boken Styrtet engel fra 1989, brukt Berlaus forhold til Brecht som et eksempel på den ødeleggende kjærlighet. Han bemerker også at «Det er rart hun aldri ble noe selv».[16] Thove Tage i Dansk kvindebiografisk leksikon mente at Enquists vurdering av Berlau var typisk for ettertiden, og at det i noen grad skyldtes Berlaus egen fremstilling av sin produksjon. Tage mente at Berlaus egne brever og erindringer ga en annen versjon av hennes virke, men som det er vanskelig å sette sammen.[11]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 42231102[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 2864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 5940eb774c464d63a5cb80a62892bcaa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.kvinfo.dk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bundesstiftung-aufarbeitung.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI sq47bq6b3lpjxz2, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «- Bertolt Brechts Lai-tu». Deutschlandfunk Kultur (på tysk). Besøkt 25. august 2021. 
  10. ^ a b «Berlau, Ruth | Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur». www.bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 25. august 2021. 
  11. ^ a b c d e «Ruth Berlau (1906 - 1974)». Dansk kvindebiografisk leksikon. 2003. 
  12. ^ a b «Ruth Berlau». IMDb. Besøkt 24. august 2021. 
  13. ^ a b c d «Ruth Berlau». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 25. august 2021. 
  14. ^ «Ruth Berlau | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 25. august 2021. 
  15. ^ «easydb.archive». archiv.adk.de. Besøkt 24. august 2021. 
  16. ^ Enquist, Per Olov (1986). Styrtet engel. Oslo: Gyldendal. s. 38. ISBN 8205167303. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruth_Berlau&oldid=21750587»