Salpausselän hyppyrimäet

skihoppanlegg i Finland

Salpausselän hyppyrimäet (norsk: Salpausselkä-bakkene) er et skihoppanlegg ved byen Lahtis i Finland. Anlegget har navn etter moreneryggene Salpausselkä, og består av tre hoppbakker med størrelse K116 (HS130), K90 (HS100, sommerprofil HS95) og K64 (HS70, sommerprofil HS66) samt fem mindre hoppbakker med K38, K25, K15, K8 og K6. Hoppbakkene er en del av idrettsanlegget Lahtis Sportssenter (finsk: Lahden Urheilukeskus), som også omfatter et stadion for langrenn og skiskyting, samt fotball-/friidrettsstadionet Lahden stadion, som er hjemmebane for fotballklubben FC Lahti. På sletta i den største hoppbakken lå et utendørs svømmebasseng en tid, og anlegget har også flere mindre hoppbakker.

Salpausselän hyppyrimäet
Salpausselän hyppyrimäet i juni 2006
StedFinlands flagg Lahtis
Åpnet1923 (1973)
Siste større ombygging1985
K-punkt (bakkest.)K116 (HS130), K90 (HS100), K64 (HS70), K38, K25, K15, K8, K6
Anerkjent bakkerekordK116: 138 m - Norges flagg Johann André Forfang, 4. mars 2017.
K90: 103,5 m - Polens flagg Kamil Stoch 24. februar 2017
K64: 72,5 m - Finlands flagg Jarkko Määttä, 1. mars 2008
Tilskuerkap.80 000
Mesterskap, viktige rennVM (1926, 1938, 1958, 1978, 1989, 2001, 2017), verdenscup, Lahtisspelen
Kart
Salpausselän hyppyrimäet
60°59′00″N 25°37′53″Ø
Wikimedia Commons Salpausselän hyppyrimäet på Commons
Hoppbakkene under VM i 2001
Småbakkene (fra venstre) K15, K38, K25
Den gamle hoppbakken

Anlegget har vært arena for skihopping de seks gangene ski-VM har blitt arrangert i Lahtis, i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001. Langrenns- og skihoppanlegget er arena for Lahtisspelen, som har blitt arrangert de fleste år siden 1923, og som i dag inngår i verdenscupen i langrenn, kombinert og skihopping.

Historie

rediger

Ved starten i 1923 lå hoppbakken i 90 graders vinkel i forhold til dagens hoppbakker. Anlegget ble bygd om flere ganger, blant annet foran VM i 1938. Det var også i bruk under 2. verdenskrig, blant annet til nasjonale mesterskap. Til sist hadde hoppbakken størrelse K84. Foran VM i 1978 ble det bygd helt nye hoppbakker på det stedet de ligger i dag, da med størrelse K113, K88 og senere K64. Den nye storbakken ble tatt i bruk i 1973, den nye normalbakken hadde første gang renn i 1977. Flere ombygginger og moderniseringer har vært gjort siden, i takt med nye verdensmesterskap og anleggskrav. Siste større ombygging ble gjort i 1985, men blant annet bakkeprofilen har blitt justert etter det.

Alle de hoppbakkene i anlegget har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. Hoppbakkene har flomlysanlegg. De støre hoppbakkenes plassering gjør dem til dels utsatt for vind, som kan skape ulike forhold for hopperne. I dag brukes imidlertid vindseil, som skjermer for vinden og begrenser problemet.

Normalbakken ble renovert i 2013 og bakkestørrelsen ble endret til HS100.

Bakkerekorder

rediger

Anerkjent bakkerekord i storbakken er 138 meter, satt av Johann André Forfang (Norge) under VM på ski 4. mars 2017. I normalbakken er den anerkjente bakkerekorden 103,5 meter, satt av Kamil Stoch (Polen) i VM på ski 24. februar 2017. I mediumbakken er bakkerekorden 72,5 meter, satt av Jarkko Määttä (Finland) i et internasjonalt juniorrenn 1. mars 2008.

Storbakken

rediger
Dato Navn Lengde
3. mars 1973   Takao Itō 105 m
3. mars 1973   Walter Steiner 114 m
26. februar 1978   Falko Weißpflog 114,5 m
9. mars 1980   Steve Collins 124 m
1. mars 1992   Toni Nieminen 125 m
2. mars 1996   Primož Peterka 127 m
3. mars 1996   Masahiko Harada 127 m
7. mars 1998   Primož Peterka 129 m
19. februar 2001   Martin Schmitt 131 m
24. februar 2001   Ville Kantee 132 m
15. mars 2003   Adam Małysz 132 m
4. mars 2006   Andreas Widhölzl 132 m
4. mars 2006   Andreas Widhölzl 135,5 m
4. mars 2017   Johann André Forfang 138 m

Normalbakken

rediger
Dato Navn Lengde
26. februar 1977   Walter Steiner 85 m
18. februar 1978   Matthias Buse 86 m
3. mars 1979   Hansjörg Sumi 87 m
6. mars 1981   Jari Puikkonen 87,5 m
4. mars 1983   Horst Bulau 89 m
4. mars 1983   Horst Bulau 89,5 m
1. mars 1987   Pekka Suorsa 91,5 m
29. februar 1992   Toni Nieminen 91,5 m
5. mars 1994   Jens Weißflog 93 m
5. mars 1994   Jens Weißflog 94 m
1. mars 1996   Masahiko Harada 95,5 m
4. mars 2000   Andreas Widhölzl 96,5 m
4. mars 2000   Martin Höllwarth 96,5 m
4. mars 2000   Janne Ahonen 98,5 m
3. mars 2012   Jurij Tepeš 101 m

Den gamle normalbakken

rediger
Dato Navn Lengde
4. februar 1923   Sulo Jääskeläinen 35 m
7. februar 1926   Otto Aasen 37,5 m
7. februar 1926   Jacob Tullin Thams 38,5 m
18. mars 1928   Harald Holm 41,5 m
8. mars 1931   Sven Eriksson 43 m
8. mars 1931   Sven Eriksson 44 m
13. mars 1932   Paavo Nuotio 47 m
13. mars 1932   V. Svenholm 47,5 m
13. mars 1932   Paavo Nuotio 47,5 m
7. mars 1937   Lauri Valonen 48 m
7. mars 1937   Veikko Iivanainen 51,5 m
27. februar 1938   Hilmar Myhra 66 m
Dato Navn Lengde
27. februar 1938   Stanisław Marusarz 66 m
27. februar 1938   Stanisław Marusarz 67 m
26. februar 1939   Arnholdt Kongsgård 71 m
9. mars 1952   Aulis Tuominen 71,5 m
8. mars 1953   Aulis Kallakorpi 76,5 m
8. mars 1964   Torgeir Brandtzæg 77,5 m
7. mars 1965   Dieter Neuendorf 79,5 m
7. mars 1965   Peter Lesser 80 m
6. mars 1966   Dieter Neuendorf 80,5 m
2. mars 1969   Christian Kiehl 81 m
5. mars 1972   Manfred Wolf 82,5 m
5. mars 1972   Manfred Wolf 82,5 m

Oversiktene over bakkerekorder er basert på resultatlister publisert av Lahden Kaupunginmuseo (Lahti Bymuseum), og kan ha unøyaktigheter, særlig for de første årene.

Se også

rediger

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata