Sharjah

Sharjah (arabisk: الشارقة) er et emirat (en delstat) i De forente arabiske emirater. Det ligger hovedsakelig ved Persiagulfen, men har også besittelser som enklaver i og rundt emiratet Fujairah ved Det indiske hav. Hovedstaden er byen Sharjah, som i praksis har blitt en nordlig forstad til millionbyen Dubai.^{[trenger referanse]}

Sharjah
الشارقة
Land		De forente arabiske emirater
Status		Emirat
Grunnlagt		1613
Hovedstad		Sharjah
Areal		2 590 km²
Befolkning		1 405 843 (2015)
Bef.tetthet		542,8 innb./km²
Høyde o.h.		174 meter
Nettside		www.sharjah.ae/
Politikk
Emir		Sultan ibn Muhammad al-Qasimi (1972–)
Emiratet Sharjah 25°21′00″N 55°25′59″Ø
Sharjah på Commons

Bilde som viser cricketkamp i emiratet Sharjah.

Sharjah er det tredje største av de syv emiratene. Det har kyst både ved Persiagulfen og Omanbukten i Indiahavet. Landarealet er 2 590 km², noe som tilsvarer 3,3 % av emiratenes totalareal. Sharjah strekker seg 16 km langs Persiagulfen og har 80 km landgrense. Emiratet har 636 000 innbyggere (2003).^{[trenger referanse]}

Sharjah har tre enklaver på østkysten mot Omanbukten: Kalba, Khor Fakkan og Dibba al-Husn. Inne på Sharjahs territorium ligger en Omansk enklave på 75 km², kalt Madha; inne i Madha ligger igjen en liten enklave tilhørende Sharjah. Denne heter Nahwa og har omtrent 50 innbyggere. Det er ikke grensekontroll mellom Emiratene og Oman rundt og inne i denne minste omanske enklaven.

Sharjahs hovedstad, med samme navn som emiratet, har 519 000 innbyggere, og ligger ved Persiagulfen. Byen er sentrum for handel og forvaltning, og ikke minst et stod hvor svært mange indiske gjestearbeidere bor, som følge av lavere boligpriser her enn i Dubai. Byen har også mange museer, og er kjent for sine mange vakre moskéer. Byen regnes som et kulturelt sentrum i emiratene.

Det finnes en internasjonal flyplass i emiratet, kjent for sin samling av gamle sovjetiske fly. Emiratet utga egne frimerker 1963-72.

Historie

Byen og området var allerede for 5 000 år siden et økonomisk tyngdepunkt i regionen. I 1727 erklærte staten sin uavhengighet, under ledelse av den fremdeles herskende Qasimi-klanen. I 1820 inngikk Sharjah, sammen med fire tilsvarende nabostater, en fredsavtale med det britiske imperiet. Avtalen innebar at britene fikk kontroll med et urolig havområde med mange arabiske pirater, og betød på den annen side at britene tok rollen som garantist for emiratenes uavhengighet vis-à-vis regionens stormakt Det osmanske rike.

Da britene trakk seg ut fra regionen i perioden 1968-71 forsøkte ni emirater å danne en forbundsstat. To av disse valgte å stå alene: Bahrain og Qatar. Seks av de øvrige dannet De forente arabiske emirater 2. desember 1971, mens den syvende (Ras al-Khaimah) sluttet seg til unionen 11. februar 1972. På denne tiden ble også emiratet Fujairah skilt ut fra Sharjah, og ble med dette landets sjuende emirat.

Emirer

Sharjah styres av Sultan ibn Muhammad al-Qasimi, medlem av De forente arabiske emiraters råd og emir av Sharjah. Listen over tidligere sjeiker omfatter:

Sjeik Ibrahim ibn Sultan al-Qasimi, 1883-1914 Sjeik Saqr ibn Khalid al-Qasimi, 1883-1914 Sjeik Khalid ibn Ahmad al-Qasimi, 1914-1924 Sjeik Sultan ibn Saqr al-Qasimi, 1924-1951 Sjeik Muhammad ibn Saqr al-Qasimi, 1951

Sjeik Saqr ibn Sultan al-Qasimi, 1951-1965 Sjeik Khalid ibn Muhammad al-Qasimi, 1965-1972 Sjeik Saqr ibn Muhammad al-Qasimi, 1972 Sjeik Sultan ibn Muhammad al-Qasimi, 1972-1987 Sjeik Abdul Aziz ibn Muhammad al-Qasimi, 1987 Sjeik Sultan ibn Muhammad al-Qasimi, 1987-

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Emirate of Sharjah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• uaeinteract.com Emiratenes offisielle sider
• sharjahjamaat.org

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.