Simple living
Simple living (norsk: "å leve enkelt") er et engelsk begrep for en enkel livsstil som noen personer tilstreber, ofte av sprituelle, helsemessige eller økologiske grunner. Det kan for eksempel omfatte å leve med færre eiendeler (det kalles gjerne minimalisme), eller å være mer selvforsynt. Simple living kan karakteriseres ved å være fornøyd med det du har heller enn det du ønsker deg.[1] Det å leve asketisk omfatter også å avstå fra luksus og nytelse, men ikke alle som lever enkelt er asketer.[2] Simple living er ikke det samme som å leve i fattigdom, men er en frivillig livsstil.
De som følger simple living-tankegangen gjør det av ulike personlige grunner, som åndelighet, helse, å ha mer kvalitetstid med familie og venner, bedre balanse mellom arbeid og fritid, personlig smak, økonomisk bærekraft, nøkternhet, miljøvennlig bærekraft, eller for å redusere stress. Simple living kan også være en reaksjon på materialisme og prangende forbruk. Noen nevner sosiopolitiske mål som miljøvern, anti-konsumerisme eller krigsmotstand.
Historikk
redigerReligiøs og åndelig
redigerMange religioner og åndelige tradisjoner oppfordrer til å leve enkelt. Tidlige eksempler omfatter Śramaṇa-tradisjonen i jernalderens India, Gautama Buddha og de bibelske nasireerne.
Den bibelske Jesus skal ha levd et enkelt liv. Han oppfordret disiplene sine til å "ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet. De skulle ha sko på føttene, men ikke ha på seg to kapper."
På samme måte har mange andre religiøse personer hevdet at åndelig inspirasjon gjorde at de begynte å leve enkelt, for eksempel Benedikt av Nursia, Frans av Assisi, Henry David Thoreau, Lev Tolstoj, Rabindranath Tagore, Albert Schweitzer og Mahatma Gandhi.
Praksis
redigerMinske forbruk, arbeidstid og eiendeler
redigerNoen lever enkelt ved å redusere forbruket sitt. Det å ha et mindre forbruk fører sannsynligvis til mindre individuell gjeld, som gir større fleksibilitet og et enklere liv. Ved å bruke mindre penger på tjenester og varer er det mulig å arbeide mindre. Tiden som spares kan brukes til fritidsinteresser eller å hjelpe andre.
Referanser
rediger- ^ Pierce, Linda Breen (2000). Choosing Simplicity (på engelsk). Gallagher Press. s. 304. ISBN 978-0967206714. «Rather than being consumed by materialism, we choose to surround ourselves with only those material possessions we truly need or genuinely cherish»
- ^ Griffiths, Michael. B., Flemming Christiansen, and Malcolm Chapman (2010). «Chinese Consumers: The Romantic Reappraisal». Ethnography. 11: 331–57.